Hmmm, ok... Trodde aldri jeg kom til å poste her, fordi jeg vanligvis har ganske jevnt humør, og jeg aldri kommer på noe å skrive. Men vet dere hva? I dag suger verden!
Jeg har innleveringer som er for vanskelige.
Jeg begynner å bli syk.
Og istad snakka de jeg bor sammen med (som jeg virkelig liker og er venner med) om å flytte sammen privat til neste år.. Uten å innkludere meg. Så jeg må bo alene eller med fremmede...
Jeg begynte å gråte... og jeg gråter skjelden.
Det føles som å falle bakover, inn i ingenting...
