Har vært borte fra forumet noen dager nå...
På onsdag hadde vi avgangssermoni på skolen, det var veldig høytidelig og fint. Vi fikk midlertidig vitnemål, men jeg greide ikke føle meg for glad. Jeg var så redd for å ikke ha bestått matten til å kunne slappe av og føle meg ferdig med videregående.
Samme kvelden fant jeg ut at en gutt jeg brukte å gå på trinn med da jeg gikk media plutselig hadde dødd. Jeg vet ikke hvorfor, jeg vet bare at det var skrekkelig. Han var så nydelig mot alt og alle, og selv om vi ikke var nære, satt jeg så pris på ham. Han var sånn gutt som bare var kjempevittig og snill mot alle. Om vi var på lag i gymmen og jeg var dårlig, lo han aldri av det eller ble sur, og da vi var på gruppe i andre fellesfag tenkte jeg alltid det var så greit fordi jeg visste at jeg da ville ha å gjøre med en skikkelig ålreit og snill type. Jeg kan ikke fatte han er borte.
Dagen etterpå, i går, døde min kjære farfar. Jeg har ikke tatt det innover meg enda. Han ble brått dårligere, men han fikk fred fort. Han har vært syk og svak lenge, så det var ikke noe sjokk, men man blir aldri forberedt på sånne ting uansett. Jeg er helt knust. Jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Han betyr så mye for meg.
I dag fant jeg heldigvis ut noe fint. De siste dagene har jeg hatt mareritt om å stryke matteeksamen, og i dag var endelig karakterene her. Jeg holdte seriøst på å besvime, jeg var så redd at jeg hyperventilerte før jeg dro til skolen, liksom. Det svarta for meg da jeg gikk inn på skolen. Det er ikke verdens undergang å stryke, men det var så mye som stod på spill med tanke på universitetet og æren min generelt.
Men jeg bestod matten og med det også videregående. Jeg vet farfar ville blitt så stolt. Jeg er stolt selv. Dette året har vært latterlig krevende, jeg har ikke hatt det veldig bra, men jeg fullførte. Jeg greide det.