Jeg hadde gledet meg til å bli blodgiver i dag, også bare nope. Fikk ikke ta blodprøver en gang. e_e So sad.
Hva skjedde?
Idag opplevde jeg noe fantastisk. Jeg dro tidlig fra jobb fordi jeg var kvalm. Det ble bare verre og verre, og da jeg kom på Spikkestadtoget, hadde mannen i setet forran meg med seg hele fisk. Og det stinket. Og det hjalp overhodet ikke på kvalmen min. Så etter ca. halve turen blir jeg poket på av en dame som sitter ved siden av meg. Hun spør om jeg trenger hjelp. Om jeg skal reise langt. Etc. Svarer på spørsmål og er rørt over omtanken. Så spør hun om hun skal kjøre meg hjem. Jeg kan nesten ikke tro mine egne ører. Slik uselviskhet, i Norge, mot en totalt fremmed. Jeg takket ja, og vi gikk av toget på neste stopp hvor hun hadde bilen sin. Også kjørte hun meg hele veien hjem. Sa at jeg kunne ha vinduet så åpent som jeg trengte, og at jeg ikke skulle tenke på henne.
Det eneste jeg angrer på nå er at jeg ikke har noe navn eller tlfnr å kontakte henne på. Takket henne selvsagt der og da, men kunne gjort det med blomster i tillegg.