føler meg slem og plagsom, altså jeg har ikke hatt noen ting å gjøre etter skolen i dag..
drittsliten, gikk hjem og prøver så deretter å starte en samtale med folk som ikke svarer, blir irritert, og alt går utover en person pga jeg er ustabil atm, det er så sykelig mye som irriterer meg ;__;
FOR det første har jeg en såkaldt " venninne" som går slik: kort hår, piercinger, sort eyeliner, farger håret og har tattoveringer.
Okay det, altså dømmer ikke folk, er ikke det jeg skal frem til. Derimot dette! hun går som hun vil og gjør hva hun vil, henger med hvem hun vil, MEN jeg som henger rundt i Mjøndalen og drammen eller Oslo med 1 person om gangen, sitter ikke flokker meg med emoene eller er i noen form for et dårlig miljø annet enn hjemme. Vel jeg får kjeft for å henge rundt der og gå kledd slik jeg gjør, som om ikke det er nok er hun spydig og har aldri noe positivt å si om meg eller sender melding og spør hvordan det går eventuelt inviterer inn til den nye leiligheten. Bor ikke så sykelig langt unna når jeg er villig til å reise helt til Eidsvoll for å treffe en annen venn, men hun her bor i vestfossen som i grunn er ganske nærme sånn sett forhold til dette andre stedet som er lenger enn Oslo.
WTF sier jeg bare, er det ikke mitt liv? Får jeg ikke gå som jeg vil eller henge med hvem jeg vil ,så lenge det ikke skader meg eller på noen måte er farlig å henge med de ser jeg ikke meningen i det , heller ikke det med stilen når hun er kledd slik, og dette med å være spydig og aldri ha noe positivt å si nesten, vel jeg finner det isåfall lite vennlig .__.
toget har irritert meg denne uka og, men fant et i dag, ikt har vert shit treg med å skaffe meg pc, symaskinen på skolen er reine vraket, så måtte få en annen å sy på, typen til denne " vennen" går på skolen min og er ganske hyggelig, men igjen gjør dette også til at jeg ikke kan si meningen min i fare om at det skal bli drama eller da dama klikker på meg eventuelt slår til meg elns om hun får høre dette.
jeg kan ikke sove lettet ut pga angst for å miste toget/bussen, det er ikke bare å si, kan du kjøre? men skriking tidlig på morgen som da altså fører til anfall, begynner å brekke meg og nærmest kaste opp, ene dagen dette skjedde måtte jeg stikke ut av huset å ringe moren min en halvtime eller mer senere, fikk ikke gjort en dritt på skolen den dagen pga hjernen min kobla helt ut og jeg brukte all energien jeg hadde på å ikke frike ut, men heller prøve å stresse ned.
forholdt meg ute mesteparten av uka, grunnet foreldre som krangler, det siste jeg trenger er at de stresser meg, så det var likegreit å henge rundt ute noen timer, enten alene eller med en som bor et lite stykke unna
vel, folk i klassen var noe overaskende hygglige
