Har ikke sett Død Snø bli nevnt her enda. Nazizombier, horrorfanatikeres ultimate våte drøm og kjilsjée, endelig gjennomført, satt i kalde (og nogenlunde plausible, rent historisk) rammer, med slapstick-splatter fra ende til annen. For meg, som lar meg fascinere av nazismens stramme, autoritære støvel-og-ridepisk estetikk vel så mye som av overdetaljerte scener av revnende buker (noe denne var full av), var denne midt i blinken.