Jeg savner eksen min noe sinnsykt. Og det verste er at det siste minnet han har av meg er når jeg var på det laveste jeg har vært, en følelsesløs drittsekk... Jeg angrer så ekstremt. Men jeg får som fortjent, fordi jeg regner med at det var sånn han følte seg da, sånn som jeg føler nå.
Og jeg føler meg ondskapsfull fordi jeg har disse tankene. Jeg er egoistisk som vanlig. Jeg mener, hvordan kan jeg i det hele tatt tenke på å ville ha ham tilbake, når han sikkert har det kjempefint med den noe kjæresten sin?
Kanskje det er best at jeg bare forblir singel. Og uansett savner jeg han for mye til å se etter noen andre nå. Jeg tror fremdeles på kjærligheten, jeg vet bare ikke om jeg tror på meg selv lenger.
