Foruten ***lig skalle bank, bli klasket i hue av turbovalpen, og hudfletta av psycho bitcha fra hælvete (husk å skru igjen korker) har jeg det overaskende bragreit. Sitter på gølvet med valpen og tegner. Ser på tegnefilm, til å byne med syns jeg de var utrolig teite, men det er noe psykadellisk herlig med å lalle seg inn i fantasiverdener hvor pigviner selger is fra snakkende tog i sahara, eller en professor kommer til en gjeng med kiser som ser ut som om de har røyka Bob Marleys sokker for å få en ide. Hadde jeg hatt sjansen ville blitt valp igjen uten å nøle. Kanskje jeg egentli er en baby fur, men bare ikke har insett det? Eller så er det bare Peterpankomplekset mitt som kicker inn igjen. Jeg er i allefall glad at jeg ikke har blitt en sånn kjedelig, trist, stresskiffertbærende voksen. Folk undervurderer hvor viktig det er å leke. Uten lek blir vi kjedelige, visner hen og dør av kjedsomhet, alt i en jakt på rikdom og prestisje. Vi bytter inn selvverdighet, integritet nytelse mot materielle goder, og glemmer at vi ville bli kunstnere, politimen, brannmenn etc. Vi slutter etterhvert å drømme. Sånsett er jeg glad jeg fant furryfandommen det gir oss et lite pusterom i hverdagen. En liten fantasiflukt fra alt stresset. Tilater oss å være litt barnslige og leke og beholde litt av vår forstand.
Dette var dagens morgenkåseri levert av Ziggy ha en god dag.
