Etter å ha vært gift, er jeg helt imot hele konseptet med ekteskap. det er verken økonomisk eller psykologisk lønsomt. At homofile, vil vies i en sermoni utført av noen som prinsippielt svart på hvitt er imot deres forrhold er for meg ubegripelig.
Og når man skal først blande likestilling oppi det her er det som oftest mest lønnsomt for kvinner som får mesteparten av pengene og barnebidrag etter en skillsmisse, likestilling meg i halen! Jeshua Ben Josef hadde mange gode ideer om etikk og slikt, men mye av det han sa er jeg redd brukes som i de fleste religiøse sammenhenger, til å få makt over folk av den grun er jeg sterk imot en hvær form for organisert religion. Detsom det de monotheistiske mener er riktig, vil jeg heller ikke underlegge meg en høyere makt kun fordi de har mer makt en meg.
Min personlige mening er at vi alle er sammenbundet av samme livs energi og dermed alle del av hva man kan kalle gud.
Ble litt nysgjerrig på hva du mente med økonomiske grunner? Er det noe spesielt sånn utover hvis man velger å ha ringer, vielse, fest og sånt? Har hørt at det (desverre) er en del juridiske fordeler ved å være gift fremfor å være kjærester / samboere e.l. Ting som har med arv, disponering, osv osv. Sitat fra dinepenger.no
"Statlig sikkerhetsnett
Staten tar vare på ektepar, men lar samboere seile sin egen sjø. Gjennom å gifte seg, blir dere fanget inn av ekteskapsloven.
Dermed får dere innpass i andre lover som omhandler skatt, barn, trygd, arv og skifte. Samlivet er dermed trygget.
Samboere får ikke dette sikkerhetsnettet som ekteskapsloven gir. Samboere er i liten grad nevnt i lovverket.
Samboere må derfor fylle ut en mengde papirer for å kunne komme unna de samme problemene som ektefeller får løst helt automatisk. Uten avtaler og testament, mister samboerne rettighetene."