Fikk forespørsel fra noen om å skrive en gjesteblogg på
http://ragequit.blogg.no/Følte for å skrive om hva furries er. er sånn nogenlunde ferdig, men ønsker å vite hva dere synes, og om jeg burde endre på noe, eller legge til noe c:
dette er hva jeg har skrevet så langt:
Du har kanskje vært på en convention og sett sånne
-sett inn bilde her-
Dette her er furries.
Ett av de spørsmålene jeg og broren min noen ganger har fått på conventions mens vi har fursuitet er «hvilken karakter er du?», og vi har egentlig ikke noe svar å komme med, fordi vi bare er oss selv, vi er ikke en karakter fra noe spill, anime eller noe i den dur, og hele greia blir litt vanskelig å forklare, men skal prøve å gjøre det i dette blogginlegget.
For det meste er furries folk som ser på seg selv som anthropomorphiske dyr(dyr med menneskelige egenskaper) i sin egen fantasiverden, og som regel er de veldig glad i filmer, tegneserier og annet, som bruker anthropomorphiske figurer. Eksempler på sånne filmer er Løvenes Konge og Robin Hood(Disney).
Men hvor får man dette synet på seg selv fra?
De fleste furryene jeg har snakket med har fått det synet på seg selv etter å ha sett på en film, som for eksempel Madagascar eller To Gode Venner. Man liker filmen så utrolig mye, at det er det eneste en tenker på de neste dagene, man ser den om igjen og om igjen, plasserer seg i karakterenes posisjon og blir dratt ned i en fantastisk fantasifull verden. Man begynner å ønske at man var en del av handlingen, og etterhvert, så begynner man kanskje også å ønske at en selv var en sånn skapning, og var i en sånn verden.
Det kan også være andre ting som bidrar til det. Da jeg og broren min var små, så kom tanken «oi, tenk hvor SINNSYKT kult det hadde vært å være en hund!». Og det var en artig tanke, tenk hvor kult det hadde vært å være noe annet enn det man allerede er vant til, bare være en hund som kunne gjøre whatever uten å bekymre seg så mye. Så den tanken festes da også i fantasien, og med bidrag fra de mange filmene man ser som bruker anthropomorphiske skapninger og alt det der, så fester furry følelsen seg mer, og bidrar til at man kanskje ubevist tenker mer og mer på seg selv som et annet vesen i sin egen fantasi.
Og etterhvert begynner kanskje noen å tegne seg selv som man syntes det kunne ha vært artig å være, fordi det hadde vært så utrolig kult å være en hund, rev eller romdrage, mye morsomere enn det er å være et menneske.
Så det er hovedsaklig grunnen til at furries eksisterer, og furry-følelsen kan beskrives som følelsen du har etter å ha lest en sinnsykt god bok eller sett en utrolig bra film, og liker den så mye at det er det eneste som suser rundt i tankene de neste dagene og du kunne ønske så inderlig at du var en del av historien.