signert... hmm, fikk litt følelsen av kognitiv dissonans fra henne når jeg hørte hennes uttalelse om det. Hun hadde liksom noen relativt forståelige meninger, om samfunnsnormer om hvilke dyr vi skal synes synd på, hvordan man ikke tenker to ganger før man eter en burger, eller et egg, som er fremstilt under begredelige omstendigheter... Sånn sett synes jeg det var ganske interessant og tankevekkende, om enn sjokkerende, det det hele hadde begynt med, at hun laget en veske av sin avdøde katt (som det viste seg at hun ikke hadde drept selv, og som hadde vært syk). Det er på mange måter bedre enn å kjøpe en veske, hvis produksjon i seg selv krever et liv.
men
når hun begynner å makulere kyllingunger og lignende, skremmende kreative grusomheter, og sier hun ikke engang har dårlig samvittighet for det, og anskaffer seg dyr som om det var materiell, da slår hun liksom hull på sitt eget påberopte budskap, og psykopatien trer frem. *grøss*