Norwegian Paws
Generelt => Bjeff! Mjau! Mø! => Emne startet av: Chimchar582 på 29. jul, 2012, 22:17
-
hey hey :3 jeg bare lurte er det noen andre furris som altid har hatt problemer med skolen . jeg mener med mobbing og sont :/. er et ofer formobing fra 4 klasse :C . har altid sakt det til lærern men hun tar ikke det så seriøst hun bare sefter lite gand på de. Jeg blirplaget at jeg er furry . egentli er det ingen i klassen min somvet hva furry er untat meg men ja. så de plager meg fordie jeg er anerledes og tegner dyr og sont ( går ikke med hale heler noe på skolen)
har noen tips heler noe ^^
-
huff :-\ synd å høre at du blir mobbet :( har bare svake minner fra skolen min, jeg var litt "kraftig" og overglad i dyr, og det viste seg å ikke være populært plant de andre guttene på skolen.
nå ble nå jeg heldigvis aldri "mobbet" og det er synd å høre at du blir det. ta dette opp med rektoren din etc.
nå vet ikke jeg hvordan man ungår mobbing, men jeg tror det er en smart ide og IKKE ta med furry stuff, haler etc :)
-
Har også blitt utsatt for mobbing veldig mye gjennom hele barneskolen og delvis ungdomsskolen. Og samme med deg så gjorde lærerne ikke noe med det, men ble mer forbanna på meg for at eg lot meg plages hele tiden istedet og sendte meg på dysleksikurs under storefriminuttene (selv om eg ikke hadde det) for å la meg unngå mobberene.
Mobbing er forferdelig, spesielt hvis det skjer i denne alderen som du er i nå hvor personligheten din forsatt er i utvikling.
Pga all mobbingen som har skjedd meg har eg utviklet sosial angst (Schizoid-personlighetsforstyrrelse) som eg forsatt kjemper mot idag.
Det beste tipset eg kan gi deg, er hvis de prøver å mobbe deg, bare smil til de, le med dem og ikke bry deg. Mobberne hater at du er glad så bruk det mot dem. Kan være utrolig vanskelig i begynnelsen da. Hvis du har venner på skolen så vær med de hele tiden, jo flere jo bedre, mobberne velger vanligvis ut enslige personer for de er lette offre. Også vær selvsikker, stolt av det du er/gjør og si til deg selv at du vil ikke vil lett la andre mobbe deg! [wink]
-
Ble mobbet litt, men ikke noe som utvilket seg til noe stort. Ble mere bare oversett.
Pga all mobbingen som har skjedd meg har eg utviklet sosial angst (Schizoid-personlighetsforstyrrelse) som eg forsatt kjemper mot idag.
Måtte google den, og hadde en litt "Omg, thats me!" opplevelse. Har/er sånn selv, selv om jeg ikke har noen diagnose. Men er blitt mye bedre etter at jeg ble med i fandommen.
-
Har selv blitt mobbet. Gjennom hele barneskolen, og første året på ungdomsskolen. Lærerne på barneskolen gjorde ikke noe, så jeg gikk så langt mulig bort fra de. Fikk jo en strømpenn stappet på siden av halsen min, besvimte en liten stund, men læreren bare lo. Hadde jeg vært deg ville jeg tatt det opp med rektoren. Håper det kommer til å gå bra [wink]
-
Måtte google den, og hadde en litt "Omg, thats me!" opplevelse. Har/er sånn selv, selv om jeg ikke har noen diagnose. Men er blitt mye bedre etter at jeg ble med i fandommen.
Samme her, ikke blitt diagnosert. Også blitt litt bedre takker være fandommen, også førstegangstjenesten, men ligger å lurker bak i meg ennå..Noen dager værre enn andre. >_<
-
har aldri helt forstått hva som er så gøy med å "tagge" helt uskyldige mennesker bare fordi de skiller seg litt ut fra andre. husker at en jente på skolen ble ofte mobbet fordi hun var en "horselover" (over gjenomsnitte glad i hester), hun ble dreggd i hestehalen, dyttet etc. store meg synst dette var forferdelig og prøvde å sette en stopper for dette, endte med at jeg fikk et par blåveiser, men de sluttet fordi de også fikk seg en del deng!
nå sier jeg ikke at vold er løsningen, men så lenge mobbere får motstand så er det mer en nok.
-
Eg var ikke så veldig populær på barne/ungdomskulen, nei, men eg ble aldri utsatt for noe seriøs mobbing.
Har ikke Schizoid-personlighetsforstyrrelse, men noe annet som i store trekk kan ha overlappende symptomer.
-
Eg vart mobbet ganske mykje gjennom barne/ungdomskulen, eg fekk ikkje så mykje hjelp fra lærerane, einaste gongen lærerane tok handling var da eg vart frastjelt eit par av skulebøkene. Eg sa ifra til rektor og det var ei stund eg var ned med rektor og hadde samtaler med han som ledet mobbinga sammen med rektor daglig.
Var ei stund eg hadde kraftig sosial angst :(, har heldig vis vårte mykje bedre etter vart ferdig på videregående og starta å jobbe på sjøen, men eg kjenner det litt forsatt.
Det eg vart foreslått å ikkje reagere så mykje på det, og ikkje bry seg om det, og det er veldig vanskelig.
Håper att det ordner seg for deg.
-
Jeg ble mobbet i 5 år, fikk kastet isblokker etter meg, flerret opp kneet, teipet fast og banket, truet med kniv ovs. Så et par år senere med å ungå all kontakt og isolere meg fra folk, klarte jeg å snakke med nesten alle alene. Viste seg at nesten alle hadde store problemer med vold i familien, foreldre som drakk og brukte dop ovs. Tilga dem og er nå venner med mange av dem. De jeg ikke har tilgitt var lærerene og rektoren som ikke ville høre på meg og hjelpe meg.
-
Jeg blir skremt av alle lærerne som lar være å handle. Men av alle postene jeg leste må jeg si meg mest enig med Malstorm. På en annen side, om mobbingen ikke slutter der, kan det være vondt å late som ingenting. Så om den første læreren en snakker med ikke gjør noe, gå til en annen. Gjerne en som har klassen i andre fag enn kontaktlæreren og som kjenner de forskjellige elevene.
Selv har jeg ikke blitt nevneverdig mobbet. (heh-heh).
-
En ganske stor gruppe av de i miljøet har på et eller annet tidspunkt i livet opplevd mobbing.
Mye av den jeg er i dag skyldes 9 år med mobbing (kombinert grunnskole og ungdomsskole, før det ble 10 årig).
Jeg har også slitt mye med det, men har fått vendt det meste til fordeler.
I mitt tilfelle var ikke problemet mobberne, men skolens holdning til mobbing.
Det eneste lærerne gadd å gjøre var å si "Ikke bry deg om det. Det går over" til meg. De kjeftet litt på mobberne når mobbingen ble for ille, men ikke noe mer.
De gadd ikke å finne ut hvorfor mobberne mobbet (de fleste hadde vanskelig bakgrunn) eller bryte opp miljøet.
Jeg ble selv satt til å løse hele konflikten selv. Forkortet kan de 9 åra bli beskrevet som "overleve".
Det løst seg ved at jeg kom til videregående. Ingen av de verste mobberne tok samme skole som meg, og "småmobberne" tok de skoleansatte seg av.
Så fort ledelsen fikk ferten av mobbingen ble det slått ned med en gang. Folk skjerpet seg fort når de skjønte jeg ikke lenger var et risikofritt mål.
Mitt viktigste og beste tips for deg.
Ha folk (venner, familie eller lignende) som du kan stole på, og som kan gi deg frisoner. Hjelp de og la de hjelpe deg.
Hovedgrunnen til at jeg "overlevde" var en støttende familie og en kamerat som ble like ille mobbet som meg.
Grunnen til at jeg har fått repararert mye av skaden er en veldig nær venn (Zandzpider). Jeg føler jeg aldri har fått takket han ordentlig/nokl.
Støtende klassekamerater gjennom videregående og høgskole, en veldig søt kjæreste (Tora) og resten av Norwegianpaws har også hjulpet :)
-
Helt fra første klasse til første år på videregående, altså ti år med erting, mobbing og snøballer med enten stein eller is.
Og mye var på grunn jeg kunne tegne og hadde flere kjæledyr enn andre.
Verste er at ingen av de jeg gikk i klasse med husker det til jeg minner dem om den julelunchen i klasserommet der jeg ble sittende aleine på det store bordet mens de bare hentet stoler og satte seg på de små bordene. 31 elever og ingen venner i klassen.
Synd at jeg bare husker det vonde og ikke de gode.
-
Jeg ble mobbet gjennom mye av skolegangen min, ungdoms og barneskolen var en eneste lang slosskamp. Det sluttet litt etter litt da jeg begynte med kampsport og tokk igjen. Vold er desverre det eneste språket disse drittsekkene forstår.
Jeg vet hvordan det er å ligge å hoste i sitt eget blod, alderig igjen! Jeg kom til et punkt hvor jeg tokk kvelertak på en mobber og holdt på å brekke nakken hans. Etter det har jeg forholdt meg passiv, men om jeg ser noe urett bli begått kan jeg lett reagere. Jeg fremmer på ingen måte uprovosert vold, men en bør vite å forsvare seg. Og hører jeg at noen har brukt dette unten å først bli angrepet blir jeg sur. Dette jeg forteller dere er ikke ment til å drepe, kun for å stoppe en angriper.
Det er slik jeg har overlevd og fortjent alle arrene jeg har.
Dette er ikke noe fancy karate-akrobatikk, men skitten streetfigthing som noen av dere sikkert har opplevd. Glem alt du har lært om ærlig kamp, på gata sloss man skittent. Bruk omgivelsene til din fordel, bruk hva enn du kan finne som et våpen, har du en blyant så stikk jævelen med den, Har du en stein bruk den. Det høres brutalt ut men slik er virkeligheten, og de vill ikke vise deg noen nåde, så om du vill leve gjør du hva som må til det er enten deg eller dem.
Her er noen regler du bør huske:
1 Hvis en angriper ikke kan nå deg kan han ikke angripe, øk eller minsk avstanden mellom deg og angriperen, gå til siden fra hvor vedkomende angriper.
2 Hvis en angriper ikke kan stå kan han ikke angripe. spark vedkommende i kneskålene, ankelen eller skrittet. alternativt, fei vekk beinet eller kast han.
3 Hvis en angriper ikke kan se kan han ikke angripe, stikk vedkommende i øynene.
4 Hvis en angriper ikke kan puste kan han ikke angripe, slå/spark vedkommende i solarpleksus, eller halsen.
5 Hvis en angriper ikke kan tenke kan han ikke angripe, angrip tinningene eller bakhodet, alternativt, slå håndflatene over ørene på vedkommende.
Det kan være lurt å lage seg et lite improvisert våpen man kan bære rundt skjult.
Jeg har selv en kjettingpisk. Man tar en kjetting slik man har på lommebøker, og fester en tung gjenstand som en mutter på enden og en nøkkel ring i den andre, slik at man ikke mister den. Da har man et våpen fokledd som et uskyldig lommebok lenke.
Man kan også lage sin egen pepperspray ved å blande hjemmebrendt med peppermynte olje.
Anbefaler på det sterkeste å Wing chun Kungfu, det er direkte enkelt og effektivt og basserer seg på kroppens naturlige bevegelser fremfor å flakse rundt som ei kråke.
Jeg har allerede latt sønnen (1, 1/2år) min begynne å slå på boksebag før han begynner i barnehagen, noe alle barn burde lære fra de kan gå.
Ta en titt på dette
http://www.youtube.com/watch?v=vF8f6J8fAHk
-
mhm, jeg har. siden jeg begynte på barnehage og skolen har jeg vært alene. de kalte meg mye rart. og ja.. måtte bytte skole, og der ble jeg åsså mobbet. så fikk jeg spesial undervisning som ikke var får meg. ønsket meg ordenlig venner og sånt. men neeeii... de trodde jeg var spessiel og at jeg ikke kunne sosialisere.
så over på Vidregående ble jeg plassert på spessial undervisning igjen. å fikk ikke karakterer. jeg fikk venner og sånt men de forsto ikke at jeg hadde fått 'sosial angst' og at jeg likte ikke å være i store forsamliger og ble dønn seriøse og tvang meg til masse rare oppgaver der jeg måtte snakke med andre. angsten ble større. hjemme tør jeg aldri å snakke med foreldre om dette. jeg går hos psykolog for å reparere dype sår. .___. ''
og ingen lærer eller lege tar meg seriøst nok.
-
Huff.. Fælt å se hvordan det norske skolesystemet er! Og lærerene er ikke noe særlig bedre heller
I 1. klasse var det 4. klassing som kastet en murstein i hodet mitt, også ble jeg mobbet for å være annerledes, og dialekta mi. Læreren begynte å kjefte på meg da jeg gråt fordi jeg hadde ørebetennelse, og fadderen min ville ikke ha noe å gjøre med meg. Da jeg fortalte læreren min at jeg ble mobbet, begynte han bare å le. Endte opp med å bytte skoler 3 ganger på ett år!
-
Jeg ble mobbet gjennom mye av skolegangen min, ungdoms og barneskolen var en eneste lang slosskamp. Det sluttet litt etter litt da jeg begynte med kampsport og tokk igjen. Vold er desverre det eneste språket disse drittsekkene forstår.
Jeg vet hvordan det er å ligge å hoste i sitt eget blod, alderig igjen! Jeg kom til et punkt hvor jeg tokk kvelertak på en mobber og holdt på å brekke nakken hans. Etter det har jeg forholdt meg passiv, men om jeg ser noe urett bli begått kan jeg lett reagere. Jeg fremmer på ingen måte uprovosert vold, men en bør vite å forsvare seg. Og hører jeg at noen har brukt dette unten å først bli angrepet blir jeg sur. Dette jeg forteller dere er ikke ment til å drepe, kun for å stoppe en angriper.
Det er slik jeg har overlevd og fortjent alle arrene jeg har.
Dette er ikke noe fancy karate-akrobatikk, men skitten streetfigthing som noen av dere sikkert har opplevd. Glem alt du har lært om ærlig kamp, på gata sloss man skittent. Bruk omgivelsene til din fordel, bruk hva enn du kan finne som et våpen, har du en blyant så stikk jævelen med den, Har du en stein bruk den. Det høres brutalt ut men slik er virkeligheten, og de vill ikke vise deg noen nåde, så om du vill leve gjør du hva som må til det er enten deg eller dem.
Her er noen regler du bør huske:
1 Hvis en angriper ikke kan nå deg kan han ikke angripe, øk eller minsk avstanden mellom deg og angriperen, gå til siden fra hvor vedkomende angriper.
2 Hvis en angriper ikke kan stå kan han ikke angripe. spark vedkommende i kneskålene, ankelen eller skrittet. alternativt, fei vekk beinet eller kast han.
3 Hvis en angriper ikke kan se kan han ikke angripe, stikk vedkommende i øynene.
4 Hvis en angriper ikke kan puste kan han ikke angripe, slå/spark vedkommende i solarpleksus, eller halsen.
5 Hvis en angriper ikke kan tenke kan han ikke angripe, angrip tinningene eller bakhodet, alternativt, slå håndflatene over ørene på vedkommende.
Det kan være lurt å lage seg et lite improvisert våpen man kan bære rundt skjult.
Jeg har selv en kjettingpisk. Man tar en kjetting slik man har på lommebøker, og fester en tung gjenstand som en mutter på enden og en nøkkel ring i den andre, slik at man ikke mister den. Da har man et våpen fokledd som et uskyldig lommebok lenke.
Man kan også lage sin egen pepperspray ved å blande hjemmebrendt med peppermynte olje.
Anbefaler på det sterkeste å Wing chun Kungfu, det er direkte enkelt og effektivt og basserer seg på kroppens naturlige bevegelser fremfor å flakse rundt som ei kråke.
Jeg har allerede latt sønnen (1, 1/2år) min begynne å slå på boksebag før han begynner i barnehagen, noe alle barn burde lære fra de kan gå.
Ta en titt på dette
http://www.youtube.com/watch?v=vF8f6J8fAHk
Veit fu har hatt d jævlig, men det virker da litt ekstermt O__O Jeg mener starte med slikt FØR de begynner i barnehage. Kan hende han blir den som slår andre heller da : / Sier jo ikke at det nødvendigvis vil skje da.
Uansett synes jeg vold bør utøves viss det innvolverer at angriperen er ute etter å drepe. Ikke bare mobbe men ta livet av deg.
Jeg vet jeg ikke kan si at jeg har hatt det såpass jævelig men det kan ha med det at jeg bor i en relativt liten by der mobberne som regel bare er verbale eller fryser ut. Menhar blitt sparka på ungdomsskolen noen ganger, men på videregående fant jeg mine sjelefrender som jeg stolt kaller min klasse ^^
Men du får gjøre som du vil. Bare glad at du og mange over slipper all pure faenskap fra folk nå og har fått det mye bedre ^^
-
Veit fu har hatt d jævlig, men det virker da litt ekstermt O__O Jeg mener starte med slikt FØR de begynner i barnehage. Kan hende han blir den som slår andre heller da : / Sier jo ikke at det nødvendigvis vil skje da.
Uansett synes jeg vold bør utøves viss det innvolverer at angriperen er ute etter å drepe. Ikke bare mobbe men ta livet av deg.
Jeg vet jeg ikke kan si at jeg har hatt det såpass jævelig men det kan ha med det at jeg bor i en relativt liten by der mobberne som regel bare er verbale eller fryser ut. Menhar blitt sparka på ungdomsskolen noen ganger, men på videregående fant jeg mine sjelefrender som jeg stolt kaller min klasse ^^
Men du får gjøre som du vil. Bare glad at du og mange over slipper all pure faenskap fra folk nå og har fått det mye bedre ^^
Enig O.o Sparke og slå mot halsen tinningen, kan være livsfarlig. Bom, så ender man i fengsel i et par år for drap eller legememishandling.
-
Jeg går på karate, og der lærer vi litt selforsvar. Man skal aldri skade mobberen om man har mulighet til å løpe vekk. Og hvis man ikke har noen mulighet til å løpe vekk, så kan man skubbe personen på skulderen, eller slå solarpleksus, som siggy sa. Men man skal ikke slå hardt, bare nok til at man setter mobberen ut av spill, og har mulighet til å løpe vekk...
-
Jeg ble mobbet gjennom mye av skolegangen min, ungdoms og barneskolen var en eneste lang slosskamp. Det sluttet litt etter litt da jeg begynte med kampsport og tokk igjen. Vold er desverre det eneste språket disse drittsekkene forstår.
Jeg vet hvordan det er å ligge å hoste i sitt eget blod, alderig igjen! Jeg kom til et punkt hvor jeg tokk kvelertak på en mobber og holdt på å brekke nakken hans. Etter det har jeg forholdt meg passiv, men om jeg ser noe urett bli begått kan jeg lett reagere. Jeg fremmer på ingen måte uprovosert vold, men en bør vite å forsvare seg. Og hører jeg at noen har brukt dette unten å først bli angrepet blir jeg sur. Dette jeg forteller dere er ikke ment til å drepe, kun for å stoppe en angriper.
Det er slik jeg har overlevd og fortjent alle arrene jeg har.
Dette er ikke noe fancy karate-akrobatikk, men skitten streetfigthing som noen av dere sikkert har opplevd. Glem alt du har lært om ærlig kamp, på gata sloss man skittent. Bruk omgivelsene til din fordel, bruk hva enn du kan finne som et våpen, har du en blyant så stikk jævelen med den, Har du en stein bruk den. Det høres brutalt ut men slik er virkeligheten, og de vill ikke vise deg noen nåde, så om du vill leve gjør du hva som må til det er enten deg eller dem.
Her er noen regler du bør huske:
1 Hvis en angriper ikke kan nå deg kan han ikke angripe, øk eller minsk avstanden mellom deg og angriperen, gå til siden fra hvor vedkomende angriper.
2 Hvis en angriper ikke kan stå kan han ikke angripe. spark vedkommende i kneskålene, ankelen eller skrittet. alternativt, fei vekk beinet eller kast han.
3 Hvis en angriper ikke kan se kan han ikke angripe, stikk vedkommende i øynene.
4 Hvis en angriper ikke kan puste kan han ikke angripe, slå/spark vedkommende i solarpleksus, eller halsen.
5 Hvis en angriper ikke kan tenke kan han ikke angripe, angrip tinningene eller bakhodet, alternativt, slå håndflatene over ørene på vedkommende.
Det kan være lurt å lage seg et lite improvisert våpen man kan bære rundt skjult.
Jeg har selv en kjettingpisk. Man tar en kjetting slik man har på lommebøker, og fester en tung gjenstand som en mutter på enden og en nøkkel ring i den andre, slik at man ikke mister den. Da har man et våpen fokledd som et uskyldig lommebok lenke.
Man kan også lage sin egen pepperspray ved å blande hjemmebrendt med peppermynte olje.
Anbefaler på det sterkeste å Wing chun Kungfu, det er direkte enkelt og effektivt og basserer seg på kroppens naturlige bevegelser fremfor å flakse rundt som ei kråke.
Jeg har allerede latt sønnen (1, 1/2år) min begynne å slå på boksebag før han begynner i barnehagen, noe alle barn burde lære fra de kan gå.
Ta en titt på dette
http://www.youtube.com/watch?v=vF8f6J8fAHk
note to self, me nice to ziggy :-*
-
Veit fu har hatt d jævlig, men det virker da litt ekstermt O__O Jeg mener starte med slikt FØR de begynner i barnehage. Kan hende han blir den som slår andre heller da : / Sier jo ikke at det nødvendigvis vil skje da.
Uansett synes jeg vold bør utøves viss det innvolverer at angriperen er ute etter å drepe. Ikke bare mobbe men ta livet av deg.
Jeg vet jeg ikke kan si at jeg har hatt det såpass jævelig men det kan ha med det at jeg bor i en relativt liten by der mobberne som regel bare er verbale eller fryser ut. Menhar blitt sparka på ungdomsskolen noen ganger, men på videregående fant jeg mine sjelefrender som jeg stolt kaller min klasse ^^
Men du får gjøre som du vil. Bare glad at du og mange over slipper all pure faenskap fra folk nå og har fått det mye bedre ^^
Enig O.o Sparke og slå mot halsen tinningen, kan være livsfarlig. Bom, så ender man i fengsel i et par år for drap eller legememishandling.
True ikke akkurat noe en far bør gjøre. Litt dårlig forbilde synes nå jeg : / Vold dyrker vold.
-
hehee :/ bruker ikke vold. før nor jeg gikk i 1 til 4 var jeg ikke lit redd og spøre og heler ikke sernert. men nor de begynte å mobbe meg ble jeg mer og mer sernert på skolen og mer og mer red for å spøre om ting. :/ har 3 venner på skolen og flere og da men det er bare 2 som er med meg. en av de vennene mine er med andre fjortiser jenter. men begge de er redde for å si ifra . 1 av de begynte å bli plagget av 1 av de somplage meg fordie hun var med meg. læreren kjefter på de avogtil og blir avogtil drit sur på meg fordie jeg ikke tør å siifra oftere. :/ hun er den eneste læreren vi hadde i 7 :/ . de kalte meg mye drit og avogtil ble jeg så sur at jeg gikk for å være lit aleine.men de sa bare at jeg ble redd og gikk for å grine og sladre. eneste er at de 2 jeg er med på skolen liker å være med de andre i klassen :/. prøver ofte å ingurere ,men det hjelper ikke. vi får nye lærere nå i 8 . men eg vet ikkeom de forseter heler hvavihar tilog med fot nye klasser. jeg tør ikke å gå til rektor fordie det er så mange som er på lag med moberne . jeg har hatt det veldig tøftfordie eg tør ikke fortele foreldrene mine fordi de sier at eg må si det til lærern. den ene venen min som er vennermed de fjortisene vise de en av vidioene mine på youtube ( en animaso av furusonaen min) det verste er at jeg har dykleksi som gjør at de plagermeg og at jeg ikke er så god på matte og engelsk og jeg liker å banne. den ene gangen ble jeg drit sur på en av mobbernen fordien han sa at eg slo etter han. men eg gjore ikke det så jeg dytet han så begynte han å slå meg så vi begynte å sloss og så en lærer det ( heldig vis var ikke læreren våres på skolen der for da hadde hun ringt hjem) men neste dag fikkjeg mer kjeft en mobberen
-
Har vel ikke blitt mobbet, men mer oversett.
Sånn siden jeg er 'anderledes enn de fleste' .-. Selvom jeg ikke akkuratt er så anderledes. Eller jo, mulig jeg er anderledes enn de fleste i klassen min, men det er jo en sak.
Det har jo vært ett og annet snakk bak ryggen min, spesielt husker jeg enn opplevelse da jeg hadde spilte fotball, og overhørte en samtale etter en kamp. Jeg hadde spilt keeper en stund, men ble byttet ut med en annen. Samtalen gikk slik - "Jeg spurte om å bli keeper fordi jeg synes hun forrige var helt rævva." Det var jo litt... sært å høre, ettersom de visste at jeg hørte utmerket godt hva de sa. Jeg bare smilte og lo litt, og latet som jeg var helt enig. Noe jeg kanskje var, men det har med selvtilliten min å gjøre. Hehe, joda, en annen gang ble jeg forsåvidt også ertet fordi jeg var skoleflink, og skrev dobbelt så mye som mange av de andre på noen av oppgavene.
Det var ille å se hvordan mange av dere har hatt det D: Det var jo direkte ille.
Men til Chimchar, jeg håper virkelig du får det bedre! Det virker jo ikke noe særlig koselig. Det jeg har gjort, er alltid å bare overse det, men det virker jo som du har det mye verre enn jeg hadde. Etter at jeg begynte på ungdomsskolen møtte jeg ett par som delte mine interesser, og nå er det vel bare det at jeg ikke er en del av 'den store gjengen' men det gjør meg ærlig talt ikke noe.
Ettersom jeg forsto det, virket det som om du skulle begynne åttende nå etter sommeren? Hvis det er tilfellet, så er jo det en ganske bra ting som jeg ser det. Kommer det nye folk som du ikke kjenner til ungdomskolen du skal begynne på? Hvis det gjør det er det ett supert tilfelle, for da kan du begynne å skaffe nye venner.
Dette er egentlig ikke lett... Jeg er selv ganske sjenert med mindre jeg kjenner personen, og det var først etter ett halvt år i åttende at jeg fikk en ny venn jeg ikke hadde kjent fra barneskolen. Dette hadde jeg ikke klart å gjøre alene (da det var i utgangspunktet en fra den gamle skolen, som hadde begynt å være mer med meg som først ble kjent med ham), grunnet at jeg er så sjenert, men gjennom ett halvt år i ny klasse lærer man seg jo også å kjenne andre, og finne ut hva slags interesser de har.
Jeg har sett mange som faktisk har fått det veldig bra på ungdomskolen, fordi man kan 'starte litt på nytt' med nye lærere og venner. Men man kan også være rimelig uheldig. Jeg var virkelig heldig med tanke på lærerne mine, og det at jeg fant noen som delte mine interesser.
Dette ble lengre enn jeg trodde, så nå avbryter jeg preikingen min.
-
Har vel ikke blitt mobbet, men mer oversett.
Sånn siden jeg er 'anderledes enn de fleste' .-. Selvom jeg ikke akkuratt er så anderledes. Eller jo, mulig jeg er anderledes enn de fleste i klassen min, men det er jo en sak.
Det har jo vært ett og annet snakk bak ryggen min, spesielt husker jeg enn opplevelse da jeg hadde spilte fotball, og overhørte en samtale etter en kamp. Jeg hadde spilt keeper en stund, men ble byttet ut med en annen. Samtalen gikk slik - "Jeg spurte om å bli keeper fordi jeg synes hun forrige var helt rævva." Det var jo litt... sært å høre, ettersom de visste at jeg hørte utmerket godt hva de sa. Jeg bare smilte og lo litt, og latet som jeg var helt enig. Noe jeg kanskje var, men det har med selvtilliten min å gjøre. Hehe, joda, en annen gang ble jeg forsåvidt også ertet fordi jeg var skoleflink, og skrev dobbelt så mye som mange av de andre på noen av oppgavene.
Det var ille å se hvordan mange av dere har hatt det D: Det var jo direkte ille.
Men til Chimchar, jeg håper virkelig du får det bedre! Det virker jo ikke noe særlig koselig. Det jeg har gjort, er alltid å bare overse det, men det virker jo som du har det mye verre enn jeg hadde. Etter at jeg begynte på ungdomsskolen møtte jeg ett par som delte mine interesser, og nå er det vel bare det at jeg ikke er en del av 'den store gjengen' men det gjør meg ærlig talt ikke noe.
Ettersom jeg forsto det, virket det som om du skulle begynne åttende nå etter sommeren? Hvis det er tilfellet, så er jo det en ganske bra ting som jeg ser det. Kommer det nye folk som du ikke kjenner til ungdomskolen du skal begynne på? Hvis det gjør det er det ett supert tilfelle, for da kan du begynne å skaffe nye venner.
Dette er egentlig ikke lett... Jeg er selv ganske sjenert med mindre jeg kjenner personen, og det var først etter ett halvt år i åttende at jeg fikk en ny venn jeg ikke hadde kjent fra barneskolen. Dette hadde jeg ikke klart å gjøre alene (da det var i utgangspunktet en fra den gamle skolen, som hadde begynt å være mer med meg som først ble kjent med ham), grunnet at jeg er så sjenert, men gjennom ett halvt år i ny klasse lærer man seg jo også å kjenne andre, og finne ut hva slags interesser de har.
Jeg har sett mange som faktisk har fått det veldig bra på ungdomskolen, fordi man kan 'starte litt på nytt' med nye lærere og venner. Men man kan også være rimelig uheldig. Jeg var virkelig heldig med tanke på lærerne mine, og det at jeg fant noen som delte mine interesser.
Dette ble lengre enn jeg trodde, så nå avbryter jeg preikingen min.
du var heldig men vi blandet jo bare klassene og fikk noen nye som faktisk moberne har best kontakt med . eg kjenner 4 stykker fra før ( går på basket med de) og så har eg komt i klasse med 4 stykker men bare 1 av vennene mine. jeg har okså blit plaget uten om skolen og i gymmen nor vi spiller basket . da sier de at det er bare to i klassen som går på basket men det er tre å de glemer og synes eg suger i basket
-
note to self, me nice to ziggy :-*
He he, som sagt, jeg har sett hva vold kan føre til, så det skal ekstremt mye før jeg tyr til det.
Husker det var en kar som skulle yppe, han var vell dritings stakkar, skulle absolutt slå etter meg, så jeg gav han en klem og han knakk sammen og grein mens vi klemte, så yeah det er noe jeg bare tyr til i ekstreme tilfeller. kjerlighet er som sagt sterkere en hat, men enkelte ganger må en bare gjøre det en må for å overleve. Mulig alt jeg har opplevd har gjort meg en smule paranoid. Men jeg står for det jeg sier, og hadde gladlig sonet, hvis det kunne fjerne en som bare skader andre fra gatene og skolene.
Jeg har kanskje blitt, slått sparket kalt alt mellom himmel og jord og tilogmed blitt mobbet av lærere. Men vet dere hva jeg hadde gjort om jeg hadde møtt dem i dag? Tatt dem i handa og takket dem, for di gjorde meg sterkere, gjorde meg til den jeg er. Forøvrig praktiserer jeg "Ahimsa" respekt for alt liv, men kan lett glemne det når urett blir begått. (hvem ville vell ikke drept Hitler for å forhindre Holocaust? Kall meg gjerne kvasi Buddhist om dere vil. Så, jeg er ikke farlig i det heletatt, med mindre jeg ser eller opplever noe urett. Som sagt myk mot de myke hard mot de harde.
Man trenger ikke svare verbal mobbing med vold, det jeg sa tidligere var som sagt kun til selvforsvar.
Blir du kalt noe eller får bemerkninger så prøv denne; Har du virkelig så lav selvtilitt at du må hakke på andre for at du skal føle deg bedre enn alle andre?
-
På barneskolen startet det hele, det var denne såkalte populære gjengen selvfølgelig, de var jo de " kule" husker ikke hva de gjorde men, så ille var det ikke, men folk løp etter meg med meitemark og puttet de i hetta mi, jeg hadde sett en steina unge som åt de og visste godt at deler du disse faenskapene i 2 lever de enda, de er ekle. Jeg sto jo til slutt i skoleveien og grein pga det var sånt fandenskap hvor enn jeg så, folk stjal også ting fra meg som pokemon, hårpynt osv, og venninna mi var jo dum i hue og klikket mentalt om noen bare sparket i luften. Læreren filleristet meg da jeg sa orde neger, jeg var pissredd for at hun skulle bli sur når jeg gikk på barneskolen. Så kom jeg over på ungdomskolen hvor første året var et helvete, men fader da, det var min feil det der. Jeg klagde over at jeg ikke hadde venner, fikk ikke akkurat noen på den måten. Så bestemte jeg meg i niende for at jeg var fuckings lei av å bli kaldt stygg og feit, jeg trente 2 timer hver eneste dag og åt ikke mer en suppe omtrent. Så begynte et nytt skoleår, folk innbilte seg at jeg hadde anorexia, så havnet jeg hos legen fordi folk freacket ut. Plutselig fant jeg ut at det var en kul jente som var sence/emo ish , jeg digget henne og prøvde ut emo stilen selv, hun kunne gå med hva hun ville uten å bli mobbet for det, jeg så opp til henne den gangen. Så begynte folk å mobbe meg for å være emo " ja kutter du deg selv da eller?" Etter det var jeg så forbanna lei av å være loner og bli utfryst at jeg gikk rundt over alt der det hang mange folk og prøve på alle feile måter å få kontakt, jeg trodde til slutt folk hata meg, det var jo litt sånn. Hilde var en bitch, man kunne ikke engang se på henne uten at hun klikket og sa " hva er det du ser på ?" jævla sminkemisbrukene kjerring, hun så jo overhode ikke ut med den skjoldete brunkremen. Så kom vgs jeg ble jo selvføgelig mobbet der også, nei du sier ikke det. De ville liksom prøve å være snille, de var jo ikke det, og jeg passet ikke inn med de folka, det sto mennesker 1 meter unna meg og baksnakket meg, de har gjort det i alle år. På vg 2 lo folk av meg , mobbet meg på nett og mye mer, det er så mye at jeg ikke får forklart det. Jeg er faktisk utrolig redd for skoleåret som kommer om jeg da kommer inn på IKT linja jeg søkte på, jeg vet det er folk som kommer til å mobbe meg. De fleste rundt området synes jeg er teit, rar eller gæren,
så jeg vil mer enn gjerne vekk herfta.
-
Har blitt mobba og sett ned på nesten fra første skole start. har hele tiden vert den samme personen, og så flere etter hvert. Starta med litt uskyldige ting som å altid måtte være kjell i olsenbanden leking, men ble værre på ungdomskolen. Var litt retarda mobbing, da han, når vi to var alene, skulle si unskyld hvis han gjorde for mye kødd og at jeg skulle si ifra om det ble for mye for meg. Så dumsnill som jeg alltid har vært, sa jeg bare at det gikk helt greit.
Fikk ett vendepunkt da mor mi valge å begynne med feiring av Shabbat, noe som automatis fikk de til å tru at vi var jøder, da jeg og en venn kalte det "jødeparty". Etter det kom konstante jødehat-kommentarer som "jævla jøde" og slikt, selv om noe av det bare var på tull. Da en nabo på år eldre enn meg fikk se et israelsk flagg henge fra huset mitt, begynte hs virkelig på alvår. Selv om han ikke egentlig er moe som helst trussel, så har han mange ganger prøvd å banke meg opp, hvor det en gang endte med at jeg løp ifra han i ruset tilstand etter at han hadde lagt meg i bakken en eller to ganger.
senere fikk jeg beskjed om at jeg "skulle ligge der når han sa at jeg skulle det".
Men, men. det virker ikke som at venner og de som kjenner dem to liker dem noe særlig. Han første kalles for en idiot av en av bestevennene hans, som jeg også har god kontakt med, og han andre kalles for en idiot av stort sett hele den familien til han samme bestevennen.
-
Men holy shit, flame. DU HAR VIRKELIG HÅP. Når du klarer og bestemme deg for å trene to timer daglig, og spise så lite, så har di virkelig godt potensiale. Eneste du trenger for en ekstrem make-over er et ordentlig kosthold som gir deg det du vil ha av gode ting. Klarer du å trene to timer om dagen, kan du ha i deg nesten hva du vil. Selv gutter i klassa mi trener en time annenhver dag, og ser dritbra ut. Je ville gitt mye for det potensialet du har, noe som jeg kansje aldri har hatt. Bare det å kunne trene annenhver dag har aldri fungert lenger enn to uker, selv om jeg vet hvor godt det føles etterpå. Du må bare stå på, og slutte å tro at verden er et dårlig sted. Som sagt før, du har et stort potensiale.
uansett, beklager double posten. vanskelig å bla ned på tekstredigeringa når man skriver på telefonen.
-
Hater barndommen min, jeg skammer meg over den og ser frem til den dagen jeg glemmer.
Jeg var ikke den typen som ble mobbet, jeg mobbet andre. Eller man kan heller si at jeg mobbet mer en jeg selv ble mobbet. Selfølgelig gjorde jeg det ikke over lengre tid, men skammen henger lenge etter. Var heldigvis ikke den som mobbet mest, men mobbet i desperasjon for å unngå å selv bli mobbet eller fryst ut. Samtidig var det andre ting i privatlivet som ikke var helt greit heller på denne tiden. Jeg ba om tilgivelse fra dem som hadde måtte takle idiotiet mitt. Og nå i ettertid er vi gode bekjente.
Hver sterk, gjør det du liker mest og hvis andre at du trives med interessen din uansett hva som blir sagt. Alle har rett når de sier at mobbere er mennesker som er usikkre på seg selv. Hold motet oppe, og selv om du ikke ser det så vet jeg at mobberne er dem som kommer til å få det siste støtet, uten at du må løfte en finger!
-
Miwa: Faktisk var dette mer vanlig enn du tror. Man kaller det ikke "pecking order" uten grunn.
Det er veldig få som er nederst (blir mobbet av alle) eller øverst (kun mobber, ingen mobbere).
Alle de jeg kjente på grunn-/ungdomsskole som i en eller annen grad mobbet var selv mobbeofre og/eller kandidat for mobbing.
Selv han jeg anså som "hovedmotoren" for all mobbingen i min klasse var ikke immun.
Folk tørte ikke gå mot han i klassen, men jeg har en vag anelse om at historien var motsatt hjemme hos han.
"Badass" holdning hans forsvant når storesøstra var i nærheten, og det virket som de ofte måtte passe på huset selv.
Basert på at han allerede i 7 årsalderen løste "problemer" med neven gjorde at jeg alltid mistenkte familievold :/
Back on topic:
Bra at du ba om tilgivelse. Det er nesten 15 år siden sist jeg opplevde mobbing, og de jeg kjenner fra barndomsskolen har jeg valgt å kjenne basert på hvordan de var etterpå.
Jeg anså ingen av dem som årsaken til mobbing. Den skyldtes at toppledelsen (2 stykker) drev skolen enormt dårlig.
I ettertid fikk de begge sparken fra sine beskyttede stillinger under svært graverende forhold.
-
De fleste har vel opplevd mobbing over en kort periode iløpet av skolen.
Men kanskje også en del som har opplevd det over flere år.
Jeg ble selv mobba fra første klasse og igjennom hele barneskolen, men selv på ungdomsskolen var det noe her og da igjennom de tre åra der også.
Sleit med sosial angst, ble mer og mer apatisk, mye deprisjoner og livsglede helt utslokt som førte til selvmordstanker (som det aldri har blitt no av, heldigvis).
En del av det over henger så klart igjen endå, og jeg prøver endå å glemme absolutt alt med barndommen min for så og si ingenting fra den har vært noe positivt.
Det som i så fall var positivt i barndommen har for lengst blitt overskygga av alt annet >.<
Ble ikke ordentlig bra før jeg kom på vidregående.
Ingen mobbing eller noe tull. Det var de tre beste åra jeg hadde, og jeg angrer forsatt på at jeg ikke takka klassen for de tre åra jeg hadde med dem.
-
De fleste har vel opplevd mobbing over en kort periode iløpet av skolen.
Men kanskje også en del som har opplevd det over flere år.
Jeg ble selv mobba fra første klasse og igjennom hele barneskolen, men selv på ungdomsskolen var det noe her og da igjennom de tre åra der også.
Sleit med sosial angst, ble mer og mer apatisk, mye deprisjoner og livsglede helt utslokt som førte til selvmordstanker (som det aldri har blitt no av, heldigvis).
En del av det over henger så klart igjen endå, og jeg prøver endå å glemme absolutt alt med barndommen min for så og si ingenting fra den har vært noe positivt.
Det som i så fall var positivt i barndommen har for lengst blitt overskygga av alt annet >.<
Ble ikke ordentlig bra før jeg kom på vidregående.
Ingen mobbing eller noe tull. Det var de tre beste åra jeg hadde, og jeg angrer forsatt på at jeg ikke takka klassen for de tre åra jeg hadde med dem.
Føte til slutt til dette og nå er jeg livredd for å få disse anfallene....
-
Jeg vil ikke si jeg ble direkte mobbet. Mer.. eksludert, kanskje? Det var jo noen småkommentarer her og der, men hey, det har sikkert alle fått. Barneskolen min var vel som alle barneskoler, det var de mer populære, og de mindre populære. På skolen min var det skillet veldig tydelig, og dere kan jo få gjette hvilken gruppe jeg hørte til i. Mye dumt skjedde på de syv årene. Mye bra også, forsåvidt, men mest dumt. Og mye av det henger igjen den dag i dag. Jeg endte opp med å bli veldig redd for folk.
-
Jeg vil ikke si jeg ble direkte mobbet. Mer.. eksludert, kanskje? Det var jo noen småkommentarer her og der, men hey, det har sikkert alle fått. Barneskolen min var vel som alle barneskoler, det var de mer populære, og de mindre populære. På skolen min var det skillet veldig tydelig, og dere kan jo få gjette hvilken gruppe jeg hørte til i. Mye dumt skjedde på de syv årene. Mye bra også, forsåvidt, men mest dumt. Og mye av det henger igjen den dag i dag. Jeg endte opp med å bli veldig redd for folk.
det eneste du trenger å være redd for med meg er dialekten min (grov nordlening) ellers så er jeg en trivelig kar :) (tror jeg iallefall? ) men synd at det blir slik, at folk enda mobber for ditt eller datt, irriterer meg :(
-
Jeg vil ikke si jeg ble direkte mobbet. Mer.. eksludert, kanskje? Det var jo noen småkommentarer her og der, men hey, det har sikkert alle fått. Barneskolen min var vel som alle barneskoler, det var de mer populære, og de mindre populære. På skolen min var det skillet veldig tydelig, og dere kan jo få gjette hvilken gruppe jeg hørte til i. Mye dumt skjedde på de syv årene. Mye bra også, forsåvidt, men mest dumt. Og mye av det henger igjen den dag i dag. Jeg endte opp med å bli veldig redd for folk.
det eneste du trenger å være redd for med meg er dialekten min (grov nordlening) ellers så er jeg en trivelig kar :) (tror jeg iallefall? ) men synd at det blir slik, at folk enda mobber for ditt eller datt, irriterer meg :(
Irriterer vettet av meg, jeg vet godt hvordan det er så, mobber ingen, så vidt jeg vet, kan si meninga mi og da sier jeg det, men ikke om jeg ikke vetom personen kommer til å takkle det eller ikke.
-
Jeg slet også med mobbing fra 4-10. klasse, det mest ille tilfellet ble jeg jaget til skogs av minst 10 verstinger etter at jeg dyttet en mobbejente i bakken. Gjemte meg i 2 timer mens jeg hørte de rope etter meg. På VGS var det heldigvis streng nulltoleranse mot mobbing. På barne/ungdomsskolen var bare resultatløst mekling og tåkeprat, ingenting reelt ble gjort for å få slutt på mobbingen.
Uansett har det som skjedde gjennom barne/ungdomsskolen gjort at jeg er usikker på folk rundt meg jeg ikke kjenner så godt (må møtes minst 2-3 ganger før jeg føler meg sikker) og jeg kan bli litt innesluttet i samvær med flere enn 3 personer. Jeg tar det som en utfordring på hvert furmeet :3.
-
Mobbing? Plenty dessverre. Men jeg slåss da aldri tilbake. Helt intil en meget "hot!" rødhåret fyr prøvde å deise meg i bakken. Var siste året i vidergående. Ble ganske sint da og skadet ham en god del, mer en han klarte å skade meg. Ble vel lei av å være mobbeoffer i årevis. Dessverre valgte foreldrene hans å politianmelde meg. Så kan trygt si at mobbing bør løses på en så vennlig måte som mulig. Kansje oppsøke noen ved skolen du stoler på og fortelle dem om en slik situasjon? Jeg ar da ingen psykolog, men jeg er sikker på at mobberen selv sliter i livet.
-
Jeg ble mobbet og misbrukt på en fæl måte fra 1.klasse til 2.videregående. Har ikke lyst til å gå inn på detaljer egentlig, men jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg har det nå som det har gått noen år siden jeg kom meg ut av det.
For det første så har jeg en del arr i ansiktet (de begynner å blekne nå, så jeg er superfornøyd og har fått litt bedre selvtillit). De arrene fikk jeg som følge av stygge ord pga at jeg hadde kviser. Det pågikk i flere år, så en dag gikk jeg hjem fra skolen, stilte meg foran speilet og kloret i stykker ansiktet mitt fordi jeg prøvde å bli pen. Deeeeet funka dårlig.
For det andre så har jeg så dårlig selvtillit at jeg blir kvalm når jeg tenker på det. Derfor lar vi det være med det.
For det tredje, og det verste... jeg er livredd for folk. Når Velvian tar meg med steder for å hilse på vennene hans så gjemmer jeg meg helst bak han og nekter å snakke. Det er noen her inne på forumet som møtte meg på en fest i Oslo og som sikkert husker det.
Så ja.. det etterlater stygge arr.
-
Jeg ble mobbet og misbrukt på en fæl måte fra 1.klasse til 2.videregående. Har ikke lyst til å gå inn på detaljer egentlig, men jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg har det nå som det har gått noen år siden jeg kom meg ut av det.
For det første så har jeg en del arr i ansiktet (de begynner å blekne nå, så jeg er superfornøyd og har fått litt bedre selvtillit). De arrene fikk jeg som følge av stygge ord pga at jeg hadde kviser. Det pågikk i flere år, så en dag gikk jeg hjem fra skolen, stilte meg foran speilet og kloret i stykker ansiktet mitt fordi jeg prøvde å bli pen. Deeeeet funka dårlig.
For det andre så har jeg så dårlig selvtillit at jeg blir kvalm når jeg tenker på det. Derfor lar vi det være med det.
For det tredje, og det verste... jeg er livredd for folk. Når Velvian tar meg med steder for å hilse på vennene hans så gjemmer jeg meg helst bak han og nekter å snakke. Det er noen her inne på forumet som møtte meg på en fest i Oslo og som sikkert husker det.
Så ja.. det etterlater stygge arr.
Det angående å være redd for folk er helt sant. Jeg kan jo si at jeg er fremdeles litt redd for folk / sosiale ting da. Men det er fordi ingen lærte meg hvordan en skal oppføre seg blant folk. Men jeg er sikker på at alt sammen kommer til å bli bra og ordne seg! [w-cool]
-
Jeg ble mobbet og misbrukt på en fæl måte fra 1.klasse til 2.videregående. Har ikke lyst til å gå inn på detaljer egentlig, men jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg har det nå som det har gått noen år siden jeg kom meg ut av det.
For det første så har jeg en del arr i ansiktet (de begynner å blekne nå, så jeg er superfornøyd og har fått litt bedre selvtillit). De arrene fikk jeg som følge av stygge ord pga at jeg hadde kviser. Det pågikk i flere år, så en dag gikk jeg hjem fra skolen, stilte meg foran speilet og kloret i stykker ansiktet mitt fordi jeg prøvde å bli pen. Deeeeet funka dårlig.
For det andre så har jeg så dårlig selvtillit at jeg blir kvalm når jeg tenker på det. Derfor lar vi det være med det.
For det tredje, og det verste... jeg er livredd for folk. Når Velvian tar meg med steder for å hilse på vennene hans så gjemmer jeg meg helst bak han og nekter å snakke. Det er noen her inne på forumet som møtte meg på en fest i Oslo og som sikkert husker det.
Så ja.. det etterlater stygge arr.
awww jeg føler med deg [sad]
-
*sukk* hvorfor er det så mange furrys som har blit mobet :C .
jep jeg har begynt på ongdomskolen nå helt nye klasse og trives ikke litt :C. fikk ingen jeg ønsket ( fikk en jeg ønsket først men etervert på første skole ag fant jeg ut at hun shiftet klasse og dropet meg ut som venn :C . hun ble venner med en bitch ( en mobber ) og bithcen nekter hun å snakke og se på meg og være med meg. så eg kjenner noen i klassen men ja ingen som jeg ønsket og de. har ot stygge blik fra nesten alle i klassen og noen har begynt å små mobbe meg lit . moren min flipet helt ut nor hun fant ut at eg ikke var i klasse med noen jeg ønsket ( fordie i klassen min er det en som ikkke vil gjøre noe som vi har hatt i klassen min før) hun ba faren min ringe ned til skolen og spøre om eg kunne shifte klasse. de nektet meg og sa at jeg motte vente 2 uker som eg vet da blir det ikke noe. i friminutene er jeg helt forviret hva jeg skal gjøre har en ven av meg som går i en gjeng hun har invitert meg å joine de men noen i den gruppen der vil ikke ha meg med fordie jeg er ikke snobb så vis jeg er med de føler jeg at jeg tvinger de. jeg kan være med noen gutter som jeg kjenner litt men da vet jeg at jeg vil bli mobbet. kan okså være med noen andre snobber men eg føler aat jeg tvinger de.... Skal kanse bytte skole vis jeg ikke får shiftet klasse men den skolen som jeg kanse skal begyne på er en mobbe skole og lærene bryrseg ikke i det hele tat om de som går der. det verste er at vis ikke jeg shifter skole må eg være med den klassen jeg er i på en hytte tur og sove der 2 dager i september / oktobermen jeg følker meg ikke trygg og er bare helt forviret hva eg skal ghøre og velge ....
-
Hvis du blir mobbet over lengre tid vil du etterhvert begynne å få det vondt og du mister troen på deg selv.
Slossing er ikke løsningen. Det handler om å være sterk, å være sterk betyr å ha tro på deg selv og ha mange venner. Hvis du ikke har venner på skolen kan du finne venner andre steder, bare å bli med i klubber, lag og lignende :)
Hva kan du gjøre?
Fjern deg fra mobberene, hvis de ikke vet hvor du er kan de heller ikke mobbe deg. Snakk med lærer, hvis lærer snakker med foreldre til mobbere og de tar det videre så vil ting forandre seg.
Kjemp litt, ikke vent på hjelp eller sitt og tvinn tommeltotter til vinden snur og drar båten din i en annen retning.
Sett på påhengsmotor og gjør det du vil. Skriv brev om din situasjon, skriv hvordan du føler deg og fortell om din hverdag på skolen. Brevene trenger ikke å inneholde navn, og heller ikke ditt eget. Post brevene eller legg dem i postkassen til familiene selv. Ikke heng ut noen, målet ditt er å få det på dagsorden at klassemiljøet ikke er så bra og få foreldre til å snakke sammen om det.
Foreldre vil tro det beste om sine barn, det gjør det enda mindre lurt å navngi hvem som terroriserer. Samtidig kan foreldre føle de har mislykket hvis de har oppdratt en mobber.
Gjør noe, lover deg at det du går igjennom er peanuts i forhold til det enkelte andre går gjennom, og de som er sterke klarer seg fint. Lykke til :)
-
Folk sender spydige kommentarer stadig vekk fordi jeg ikke bruker sminke, går med populære merke klær og fordi jeg er generelt rar. De finner også på å spørre meg lurespørsmål om min seksuelle legning og om diverse spill jeg driver med x3
Om du blir mobba, prøv å bare ignorer det. Til slutt skjønner de det gjelder at du faktisk ikke bryr deg mer, og de går over til neste offer eller bare lar være. Du føler kanskje at det ikke hjelper helt først, men mobbinga dabber av etterhvert med mindre de folka er besett på å gjøre folks liv surt.
Her på barneskolen/ungdommsskolen så var det for det meste lærere som tok de groveste. Tok med meg halsbånd på skolen, ble stempla som fetisjist og syk prostituert, av lærere og enkelte elever. Den fetisjist delen ble faktisk tatt opp forran fadern o_O"
Du kan også såklart vente til den dagen det klikker for deg som det gjorde med meg. Knakk foten og måtte gå med krykker, og folk likte å plage meg fordi jeg ikke kunne bære bøker mens jeg gikk med krykkene. Slo ned en kar med krykkene mine, han slutta å plage meg, for å si det sånn xD
--
Etter alle de tinga som skjedde både på og utenfor skolen, så har jeg klart å bli socially awkward, og fått sosial fobi. Men så lenge jeg har en nær venn som kan holde meg i hånda når jeg møter nye folk så går det som regel helt fint x3
-
Om du blir mobba, prøv å bare ignorer det. Til slutt skjønner de det gjelder at du faktisk ikke bryr deg mer, og de går over til neste offer eller bare lar være. Du føler kanskje at det ikke hjelper helt først, men mobbinga dabber av etterhvert med mindre de folka er besett på å gjøre folks liv surt.
Da vil jeg heller fortsette å ta i mot dritten i stedet for å la mobberne gå over til neste stakkars som heller ikke fortjener det ;o
-
Hm... Ikke kast ting på meg, plis.
Men jeg var sånt sett med på mobbingen av en kar når jeg gikk i 5. klasse..
Ække stolt av dette, bare som det er sagt.
-
[sad] vet at jeg ikke må bli iriter over det men nor jeg røver å inguere de blir de vere :/ da går de til andre og baksnakker meg ...:/ den gamle læreren tok ikke de på alvor men vet ikke om den nye gør det heler. Jeg satt seriøst uten for skolenn og nektet å komme inn til timen . fordie en av de som mbbet meg fant ut at eg var en av de klassen som fik minst poengsum i matte. ;/ hun klarte å få mge inn til slutt .og dA sa hun at jeg ikke må bli så iritert over små erting ... den ene av moberen hadde kalt meg drit stygge ting som domskale. raring intetkjøn dust. stygge stinki. og mye mer og DET KALT LÆRERN SMÅ PLAGING. Hun kjeftet litt på han som gjore det .. så det ble bare være han begynte å kalle meg sladrehank og sont..men ialfal ialfalstarten av 8 nå er jeg bareblit lit plaget men har en følese at de vil forsete
-
den ene av moberen hadde kalt meg drit stygge ting som domskale. raring intetkjøn dust. stygge stinki. og mye mer og DET KALT LÆRERN SMÅ PLAGING. Hun kjeftet litt på han som gjore det .. så det ble bare være han begynte å kalle meg sladrehank og sont..men ialfal ialfalstarten av 8 nå er jeg bareblit lit plaget men har en følese at de vil forsete
Fordi det er småting.
-
Fordi det er småting.
Er det vel ikke.. mobbing er ikke nødvendigvis kun fysisk, men psykisk via ord, og det er ikke koselig å komme på skolen eller jobb å vite det at du får slengt dritt etter deg i dag også. Mobbing er når noe foregår over tid, og jeg vil ikke kalle det "småting" at noen "bare" får slengt dritt etter seg dag etter dag.
-
Fordi det er småting.
Er det vel ikke.. mobbing er ikke nødvendigvis kun fysisk, men psykisk via ord, og det er ikke koselig å komme på skolen eller jobb å vite det at du får slengt dritt etter deg i dag også. Mobbing er når noe foregår over tid, og jeg vil ikke kalle det "småting" at noen "bare" får slengt dritt etter seg dag etter dag.
Joda, men om man blir kalt sladrehank må det da vel gå ann å heve seg over det.
-
Joda, men om man blir kalt sladrehank må det da vel gå ann å heve seg over det.
Både ja og nei. Da jeg "sladra" på mine mobbere jaktet de meg ned og skrek "sladrehank, sladrehank, sladrehank!!!!!" mens de spyttet og alt mulig, også ble alt verre etter det. Mobbere er flinke til å finne nye ting å gjøre mot deg selv når du prøver å stå opp for deg selv.
Selvfølgelig, hadde mobberen sagt "sladrehank" 1 gang og gitt seg så er det selvfølgelig mulig å heve seg over det, men prøv å hev deg over det mens du gjemmer deg i buskene og vil hjem til mamma.
-
Joda, men om man blir kalt sladrehank må det da vel gå ann å heve seg over det.
Både ja og nei. Da jeg "sladra" på mine mobbere jaktet de meg ned og skrek "sladrehank, sladrehank, sladrehank!!!!!" mens de spyttet og alt mulig, også ble alt verre etter det. Mobbere er flinke til å finne nye ting å gjøre mot deg selv når du prøver å stå opp for deg selv.
Selvfølgelig, hadde mobberen sagt "sladrehank" 1 gang og gitt seg så er det selvfølgelig mulig å heve seg over det, men prøv å hev deg over det mens du gjemmer deg i buskene og vil hjem til mamma.
Kids are cruel, og man kan enten ta igjen eller ignorere. Men om man tar igjen er det plutselig deg som har gjort alt galt, så.
Jeg synes dette er bare tull, hvis hele emnet ble startet pga at hun ble kalt de tingene hun skrev i innlegget over så har hun aldri følt skikkelig mobbing. Hun kunne blitt kalt for mye verre ting.
-
Er det vel ikke.. mobbing er ikke nødvendigvis kun fysisk, men psykisk via ord, og det er ikke koselig å komme på skolen eller jobb å vite det at du får slengt dritt etter deg i dag også. Mobbing er når noe foregår over tid, og jeg vil ikke kalle det "småting" at noen "bare" får slengt dritt etter seg dag etter dag.
Du er ganske "spot on" der. Definisjonen på mobbing er vedvarende krenking av en person. Ikke hvilken metoder som blir brukt.
Mesteparten av mobbingen jeg opplevde var kun kallenavn. Disse kallenavnen ble gjentatt daglig og alltid på en negativ måte.
Kun for å få meg til å føle meg uverdig, og bevist skille meg ut fra de andre i klassen. 9 år med sosial utestegning ga skade.
En god skoledag for meg var når folk lot meg få være en del av klassen istedenfor å støte meg ut, og ikke skremme andre vekk fra meg.
Ord kan være så kraftige.
Det farligste er hvis skolen lar enkeltelever blir gyldige måltavler. Det går veldig fort fra "små ord" til jaging, forfølgelse, stjeling, ødelegge eiendeler og fysisk vold mot personen.
Det at jeg selv fikk "paria" status på min skole gjorde at en av skolens mest ustabile elever stakk kniv i ryggen min. Jeg var heldig å slapp unna med noen sting bak.
Skolen lot han fortsatt i klassen som normalt med minimale konsekvenser. Noen år senere toppet han dette ved å dytte meg ned en 3 meter steinklippe under en skoletur.
Knakk høyre håndledd og besvimte. Han stakk tilbake på soverommene og stjal ting fra sekken min. Jeg hadde flaks som ikke rullet noen meter til rett ned i havet.
Begge tilfeller kunne ha gjort store livsvarige skader eller tatt livet mitt, og denne eleven turte aldri å gjøre noe lignende på andre elever.
Det var kun fordi han viste at ingen (verken klassen eller skolen) ville beskytte meg hvis jeg ble angripet.
-
Kids are cruel, og man kan enten ta igjen eller ignorere. Men om man tar igjen er det plutselig deg som har gjort alt galt, så.
Jeg synes dette er bare tull, hvis hele emnet ble startet pga at hun ble kalt de tingene hun skrev i innlegget over så har hun aldri følt skikkelig mobbing. Hun kunne blitt kalt for mye verre ting.
Uheldigvis kan ikke alle være like sterk som det du virker til å være, og du har null rett til å si at dette innlegget bare er tull fordi "man kunne jo blitt kaldt verre ting". Mobbing er mobbing, og ikke alle har like god selvtillit som andre, og at "kids are cruel" er langt ifra en unnskyldning! Kids are cruel, ja, men ord kan gå hardt innpå folk og ødelegge selvtilliten deres noe så ufattelig mye. Kall ei slank og pen jente stygg og feit lenge nok og hun tror på det.
Du bør tenke deg om før du kaller noens vonde minner for tull bare fordi det kunne ha vært verre. Det var ille for denne personen, og selv om det blir fortalt verre ting på denne tråden, så endrer ikke det på det faktum at de minnene er vonde, og de følelsene personen hadde når dette foregikk er ikke bare noe man kan skyve unna.
-
Du er ganske "spot on" der. Definisjonen på mobbing er vedvarende krenking av en person. Ikke hvilken metoder som blir brukt.
Mesteparten av mobbingen jeg opplevde var kun kallenavn. Disse kallenavnen ble gjentatt daglig og alltid på en negativ måte.
Kun for å få meg til å føle meg uverdig, og bevist skille meg ut fra de andre i klassen. 9 år med sosial utestegning ga skade.
En god skoledag for meg var når folk lot meg få være en del av klassen istedenfor å støte meg ut, og ikke skremme andre vekk fra meg.
Ord kan være så kraftige.
Det farligste er hvis skolen lar enkeltelever blir gyldige måltavler. Det går veldig fort fra "små ord" til jaging, forfølgelse, stjeling, ødelegge eiendeler og fysisk vold mot personen.
Det at jeg selv fikk "paria" status på min skole gjorde at en av skolens mest ustabile elever stakk kniv i ryggen min. Jeg var heldig å slapp unna med noen sting bak.
Skolen lot han fortsatt i klassen som normalt med minimale konsekvenser. Noen år senere toppet han dette ved å dytte meg ned en 3 meter steinklippe under en skoletur.
Knakk høyre håndledd og besvimte. Han stakk tilbake på soverommene og stjal ting fra sekken min. Jeg hadde flaks som ikke rullet noen meter til rett ned i havet.
Begge tilfeller kunne ha gjort store livsvarige skader eller tatt livet mitt, og denne eleven turte aldri å gjøre noe lignende på andre elever.
Det var kun fordi han viste at ingen (verken klassen eller skolen) ville beskytte meg hvis jeg ble angripet.
Å herre... jeg kan ikke engang forestille meg hvordan du har hatt det... :/ Blir lei meg når jeg leser historiene til folk, og spesielt når de er så ille... Men jeg håper du har det mye bedre nå!
Jeg ble kaldt for kvisetryne hele tiden, så det endte med at jeg kloret i stykker ansiktet mitt i en alder av 10-11 år og fortsatt har arr.. jippi.
-
Å herre... jeg kan ikke engang forestille meg hvordan du har hatt det... :/ Blir lei meg når jeg leser historiene til folk, og spesielt når de er så ille... Men jeg håper du har det mye bedre nå!
Jeg ble kaldt for kvisetryne hele tiden, så det endte med at jeg kloret i stykker ansiktet mitt i en alder av 10-11 år og fortsatt har arr.. jippi.
Heldigvis er det lenge siden det skjedde. Er 30 år gammel nå så mesteparten tilhører kun fortiden for meg :)
Dog det har gjort meg til noen som gir litt blaffen i rykter og andres meninger. Jeg gjør det jeg synes er riktig.
Mobbing har gitt meg immunitet mot "flokkmentalitet".
-
Om man ikke er motakelig for "småting", så kan det bli jævlig ille i lengden. Det kommer også ann på person fra person.
Selv syns jeg ikke "dumskalle" er ille, men det kan jo hende fordi jeg er nordlenning.. jeg vet ikke lol xD folk bruker å være mer grumm i kjeften her oppe.
-
Om man ikke er motakelig for "småting", så kan det bli jævlig ille i lengden. Det kommer også ann på person fra person.
Selv syns jeg ikke "dumskalle" er ille, men det kan jo hende fordi jeg er nordlenning.. jeg vet ikke lol xD folk bruker å være mer grumm i kjeften her oppe.
Det er nettopp det ikke sant. Det varierer fra person til person, og for noen er "dumskalle" 10 ganger verre enn for andre. Derfor mener jeg man ikke bør kalle det for tull. Fordi man vet aldri hvor hardt innpå en person det kan gå .__.
-
den ene av moberen hadde kalt meg drit stygge ting som domskale. raring intetkjøn dust. stygge stinki. og mye mer og DET KALT LÆRERN SMÅ PLAGING. Hun kjeftet litt på han som gjore det .. så det ble bare være han begynte å kalle meg sladrehank og sont..men ialfal ialfalstarten av 8 nå er jeg bareblit lit plaget men har en følese at de vil forsete
Fordi det er småting.
nei glemte å nevne at han løp etter meg og sa at eg stinget og spente fot på meg i slåbalen son at eg slo meg drit mye og alle begyne å le og kjefte og hate meg
-
"Andre som har blitt mobbet på skolen?"
Ja, jeg ble mobbet på den harde måten.
Fra sjette skoledag til 6-klasse.
Jeg flyttet da og banket opp gjengen som hadde mobbet meg til da.
Hvordan det var fra første:
Jeg ble i førstningen bare plaget fordi jeg hadde stygge klær, av typen verbale angrep.
Etter hvert som jeg kom til andre og tredje så begynte det å bli værre. Ble banket hver dag fra andre og utover.
Dog var ikke noe 'boneshattering' typen banking. Men var riktig ille alikavel, blåmerker og jeg fikk ikke til å sitte fordi jeg fikk vondt i rygg og lår.
Etter hvert som jeg kom til fjerde og femte så ble det enda værre, folket som drev å mobbet meg begynte å true med kniv om jeg ikke var med i gjengen deres og ble med å stjele ting så 'måtte' de bare prøve de fine våpnene de hadde fått tak i på meg.
Jeg hadde det ikke bra jeg nei men siste dagen jeg var på den skolen så gikk de for langt, de stakk meg i foten med en kniv, jeg som den nordlanske personen jeg er fikk adrenalinkick (gikk i berserkermodi) og det var ingen av de som sloss med meg som kom ut av det uten knekte bein.
Dvs, jeg tok igjen og når jeg kom til steinkjer så var det som om at alt ble bare rett og slett mye bedre.
Folk som hadde 'mobber' typen holdning holdt seg unna eller var i andre klasser enn jeg var i.
Så i løpet av tiden jeg bodde på steinkjer så ble det mye bedre. Fikk kjempegode venner og ble bare kos.
Så, kort fortalt, jeg klarte meg godt på skolen etter jeg flyttet.
Er helt klart folk som har hatt det værre men jeg føler det var litt ille i en stund men ting ble bra til slutt.
"moralen" i min historie er vel den at om du tar igjen så kan det gå bra til slutt.
Vær smart med din irettesetting av mobberne, om du har en flink lærer/rektor/meglemanskjit så får de til å ta tak i situasjonene.
-
"moralen" i min historie er vel den at om du tar igjen så kan det gå bra til slutt.
Vær smart med din irettesetting av mobberne, om du har en flink lærer/rektor/meglemanskjit så får de til å ta tak i situasjonene.
Hos meg ble også redning bytte av skole. "Barneskolen" var en kombinert grunn-/ungdomsskole.
Da jeg kom på videregående tok de verste mobberne helt andre skoler, og jeg kom til en skole med nulltoleranse for mobbing. Den forsvant på dagen når folk fant ut at de ikke behøvde å mobbe meg lenger, og at de ikke slapp unna med det.
Gikk i en herlig klasse på den skolen. Savner dem alle sammen :)
-
"moralen" i min historie er vel den at om du tar igjen så kan det gå bra til slutt.
Ingenting blir bra av at du tar igjen. <_<
-
"moralen" i min historie er vel den at om du tar igjen så kan det gå bra til slutt.
Ingenting blir bra av at du tar igjen. <_<
I min situasjon så funket det best å bare rett og slett ta igjen. Når jeg slo tilbake og slikt så sluttet de i noen dager før de begynte på'n igjen.
Men var som sagt i værdens beste miljø...not...
Men flyttet fra problemene jeg hadde i Mosjøen jeg...
-
"moralen" i min historie er vel den at om du tar igjen så kan det gå bra til slutt.
Ingenting blir bra av at du tar igjen. <_<
I min situasjon så funket det best å bare rett og slett ta igjen. Når jeg slo tilbake og slikt så sluttet de i noen dager før de begynte på'n igjen.
Du sier det funker, men så gjorde det ikke det. Tar du igjen, skal de ta igjen...igjen. Det blir en ond sirkel.
-
Jeg blir egentlig ikke mobbet. Blir egentlig forfulgt av de som har problemer.
[ Ingenting med rasisme å gjøre ]
-
Mobbing er svært destruktivt psykisk og i verste fall fysisk. En britisk pedagog ble en gang bedt om å illustrere mobbing for en yngre klasse med skoleelver. Hver av barna fikk et blankt ark som de fikk beskjed om å krølle, slå og si stygge ting til uten å rive det i stykker. Deretter ble de bedt om å brette arket ut igjen, glatte det ut og si unnskyld til arket. Selv om arket ble forsøkt glattet ut bestod det mange små krøller og "arr" i det. Jeg tror beskjeden ble levert ganske bra til de barna.
Har vel fått en og annen kommentar slengt mot meg selv og sloss nå og da, men som regel har jeg vært på godfot med de aller fleste. Kan nok ikke si jeg har blitt mobbet i noen særlig grad, men er stygt redd for at jeg har mobbet selv iløpet av barneskolen.
Det gjaldt en gutt jeg i utgangspunktet var venn med. Jeg var innmarri sjalu på han av flere grunner. Han var blant annet flinkere til å snakke med jenter, men det som jeg tror veide tyngst som jeg kanskje ikke skjønte da var at jeg var misunnelig på familien hans. Ble gradvis mer oppmerksom på hvor fint det var hjemme hos han, at foreldrene hans aldri krangla hvor hjemme hos meg var det årelange kaoset som til slutt endelig endte i en skilsmisse iferd med å nå sitt klimaks. Syntes han hadde det for lett og det skulle han selvsagt få igjen for. Jeg var både høyere og fysisk sterkere og gikk løs på han for hver minste lille provokasjon. Skammelig.. Er på godfot med han igjen idag, selv om vi aldri skikkelig snakket om dette.
-
Hei.
Jeg har blitt mobbet siden 4. klasse og jeg skjønner hvordan det er.
Det er helt grusomt og lærerne kunne ikke brydd seg mindre.
Det er jobb for de så de driter i om hvordan livet ditt er.
MEN DET ER UNNTAK! Jeg har møtt et par OK lærere [w-happy]
selv om når jeg får samlet mot til meg og sagt ifra til lærere så er som regel svarene enten at det er sånn og mobberne har fri vilje og gjør som de vil, så de kan ikke gjøre noe eller at jeg har psykiske lidelser og er deprimert ( Noe jeg IKKE er. [w-cool] ).
Du aner ikke alt jeg har fått høre. Føler meg nesten like mye mobbet av lærere som av elever...
Men når lærere og voksne sier "overse de", "lat som du ikke merker det" så kunne jeg ikke vært mer uenig. Jeg har gått gjennom dette hver eneste dag i snart syv år og jeg sier TA IGJEN! Hvis du lar de gjøre som de vil og behandle deg som en filledukke så kommer de ALDRI til å gi seg!
Med å ta igjen så mener jeg ikke å banke de bevistløse. O.O Men si tilbake om de sier noe, angriper de deg, så HAR DU LOV TIL Å FORSVARE DEG! Lærere ser ikke ut til å bry seg så da må man ordne opp selv. Jeg vet du klarer det!!!!
Jeg vet hvor jævelig det er. Hvis du trenger en med-furry å prate med så bare send en melding [w-happy]
Vil gjerne bli kjent med flere i samme situasjon som meg også <33
Lykke til! [w-sniff]
-
Hei.
Jeg har blitt mobbet siden 4. klasse og jeg skjønner hvordan det er.
Det er helt grusomt og lærerne kunne ikke brydd seg mindre.
Det er jobb for de så de driter i om hvordan livet ditt er.
MEN DET ER UNNTAK! Jeg har møtt et par OK lærere [w-happy]
selv om når jeg får samlet mot til meg og sagt ifra til lærere så er som regel svarene enten at det er sånn og mobberne har fri vilje og gjør som de vil, så de kan ikke gjøre noe eller at jeg har psykiske lidelser og er deprimert ( Noe jeg IKKE er. [w-cool] ).
Du aner ikke alt jeg har fått høre. Føler meg nesten like mye mobbet av lærere som av elever...
Men når lærere og voksne sier "overse de", "lat som du ikke merker det" så kunne jeg ikke vært mer uenig. Jeg har gått gjennom dette hver eneste dag i snart syv år og jeg sier TA IGJEN! Hvis du lar de gjøre som de vil og behandle deg som en filledukke så kommer de ALDRI til å gi seg!
Med å ta igjen så mener jeg ikke å banke de bevistløse. O.O Men si tilbake om de sier noe, angriper de deg, så HAR DU LOV TIL Å FORSVARE DEG! Lærere ser ikke ut til å bry seg så da må man ordne opp selv. Jeg vet du klarer det!!!!
Jeg vet hvor jævelig det er. Hvis du trenger en med-furry å prate med så bare send en melding [w-happy]
Vil gjerne bli kjent med flere i samme situasjon som meg også <33
Lykke til! [w-sniff]
takker for det tipse :3 men gløemte å s etter noen år med dri megynte jeg å gjølre det igjen men de sa bare at da kaltes det ikke mobing nor eg gjore igjen o.o....
men ialfal jeg har godt ca 3 uker på ongdomskolen nå og jeg synes det er helt forferdelig .... helt greit moberen har gidt seg li og den andre flytet og den ene er like onn som før. men nå er de være ing han gjør dytter meg slår meg driyt hart i skulderen dytter meg og mye mer li som før men være og nesten vær anen vær gang. heldog vis kom jeg ikke i klasse med de men jeg føler meg uanset ikke tryg heler velkommen i klassen og på skolen lengre. jeg får stygge blik fra nesten alle ingen snakker tilmeg og nopr jeg spør de om noe inguerer de meg som de gjør uanse føler ret og sle at jeg blir ingorer og dom og ikke fines. er med noen populære men de gjør ikke bedre for de snakker jo ikke med meg så jeg føler at jeg tvinger de å være med meg.. :C blir forsat mobbet men er redd for at det blir, være , adelingsa lederen nekter meg å shifte klasse nor jeg ikke trives der men jeg trives ukke ute i friminutene og på skolen i hele ta. skal kanse byte skole men er så redd for at jeg ikke vil åpasse inn og bli mobbet fordie klesstil og son anent. i tileg vis eg bytterskole blir det til en mibbe skole :C som ikke følger krav og sont og mmange blir mobbet det so tilog med i avisen og storesøsteren min kjenner noen som har godt der. :( men vis ikke blir jeg værende i den klassen som jeg ikke trives i 3 år til og på den skolen jeg ikke trives på i 3 år til :/ vet ikke hva eg skal gjøre :C
-
Umh, jeg har blitt mobbet siden fyste klasse, og blir det fortsatt den dag idag. Heh, altså etter 10 år har jeg endelig funnet ut av at det er ikke smart å holde sånt for seg selv. Så nå går jeg hver torsdag til sosiallæreren for å ta hånd om problemene. Hun har til nå virket ganske flink i alle fall. ^^
-
Det er så og si null mobbing på VGS.
Eneste er litt utestenging i gruppearbeid, ellers går det bra I guess x3
-
Mobbing, ja.... DET temaet har jeg vært SVÆRT mye gjennom. Fra første klasse til kommentarer nå og da, så kommer mobbingen og går. Får bare sette meg rundt bålet og fortelle historien min. Har alltid vært outcasten i miljøene jeg blir med i.
Helt siden barnehagen, har jeg alltid vært den som kommer inn i ett miljø, og blir alltid "wierdoen" eller en outcast. I barnehagen til første-andre klasse, startet det med små kommentarer som drittunge, du fåkke være med på leken og så videre. I fjerde og videre ble det værre, trussler med kniver, det værste jeg har opplevd med trussler når jeg ble angrepet i skogen med luftgevær. Kom ut av det med to skudd i armen, men ellers løp jeg fra det meste.
Jeg ble brukt som kastestein på vannet, den første mobilen jeg fikk (Nokia 3310!) ble kastet på sjøen, nye klær kuttet opp eller stjålet osv. Har liksom aldri hatt en skoledag uten at noe skjedde. Vi flyttet aldri fra det, men det ble bare gradvis værre til 7ende. Da fikk jeg faktisk venner, men det varte ikke lenge. De fant ut at jeg og er en outcast, og hev stener etter meg, fikk meg til å stjele ting for dem og ting jeg ikke er så særlig stolt av. Har blitt banket vær dag som jeg husker, og har aldri greid å sloss tilbake. Har utviklet svake ben etter alt det, og jeg får jævla lett blåmerker. (Ser du på meg, vet du hvorfor jeg ikke har muskler heller.) Men den ene gangen ble jeg truet med kniv, stukket i armen og da fant jeg ut en ting. Blir jeg alt for sur, angriper jeg alt rundt meg , og gikk rett i berserk. Har aldri greid å huske noe i berserkene, men jeg fikk høre at jeg kuttet en over ansiktet og en sine genitiailer ble litt skadet.
I 8ende var det litt ille, men ble ikke direkte banket eller noe og tenkte "Finally!" Jeg fikk faktisk venner, og alt var himmelen. Begynte faktisk nesten å gråte når noen spurte om jeg ville gjøre lekser med dem etter skolen. Og så skjedde det, jeg ble en outcast igjen... Alle hatet meg igjen, og det var helvette. Men det ble gradvis bedre, og i 10ende greide jeg å få litt venner. Har nå en god del venner, men mobbingen har ikke gått vekk. De som mobbet meg før, mobber meg enda med små kommentarer og litt slag kommer og går.
-
Jeg har blitt mobbet siden første skoledag og til og med før det i barnehagen.
Alt fra ord til Vold på skolegården
Mobbingen sluttet vel først når jeg begynte på et arbeidsinstitutt etter første året på vgs.
Så har jeg aldri heller tatt tilbake eller noe og heller trekt meg ut for meg selv XD
Men den som venter, venter ikke forgjeves, og en bedre venn enn det jeg har nå skal jeg leite lenger etter ^^,
-
har desverre ikke så mange gode venner igjen ...-.-" ( vi glemmer hva nå enn jeg skrev)
-
:C helt grusomt at mange her på forumet er mobbet heler har blit mobbet. ja ettter væørt har det godt bedre men forsat inguert og ingen brys seg om meg . nor jeg sier noe bra sier de ikke noe til meg og vis noen anmdre sier de samme får de ros fra de andre i klassen. :c han som mobbet meg har godt grundigere i vers og sier til vennene mine at jeg hatter han n og vi ( jeg og mobberen) er ikke vnner fordie JEG sa stygge ting til han så sakte og sikert går vennene mine mer og mer vekk fra meg. :C basketen er ikke mye bedre nå lengre nå nekter noen å sendtre og jeg får ikke skårt heller noe så sier folk at jeg er dårlig og de ( noen nye som begynte). har begynt å lyge til . husker ikke hva hun er men følger klassene oppover ialfal. hun tar meg ut og spør om jeg trives i klassen og på skolen. men jeg tør ikke å si nei. fordie da vett jeg at jeg må snakke med hun om alt og de klarer jeg rett og slett ikke fordie hun sier at jeg må se hun i øynene nor jeg snakker men jeg tør ikke er redd for hun oppdager at jeg ikke trives og lager den diskusonen. [w-cry] holder meg vekke fra klasse kameratene mine etter skolen. og har bare kontakt med de populære jentene. :C men noen har begynt å sende rykter som ikke er sant og mye mer. de har begynt å ransake pinale mitt etter ting de kan bruke. de ødleger ting jeg har der. men heldig vis kom en av de jeg er venner på og tokk pinnale mitt og gidde det til meg . skal forsat kanse bytte skole . men er redd for at det blir verre og mye mer :C
-
joda ble mobbet nesten alle årene jeg gikk på barne og ungdomskolen...
det forsatte opp til vk1..
men sluttet i vk2
På universitestet er alle opptat med sitt eget, ingen som har tid til mobbing nå...
-
Vell, engang i tiden ble jeg mobbet på ungdom skolene i første åre, så ble jeg sterke, tøffere og ingen køddet med meg mere, var på en måte som om de beklagte til meg, og var plutslig snill.
og honestly, jeg syn's mobbing skal være en slags straff for, eller slikt, det er ganske avorlig.
-
Ble mobbet litt, men ikke noe som utvilket seg til noe stort. Ble mere bare oversett.
Pga all mobbingen som har skjedd meg har eg utviklet sosial angst (Schizoid-personlighetsforstyrrelse) som eg forsatt kjemper mot idag.
Måtte google den, og hadde en litt "Omg, thats me!" opplevelse. Har/er sånn selv, selv om jeg ikke har noen diagnose. Men er blitt mye bedre etter at jeg ble med i fandommen.
Altså,jeg har ikke blitt mobbet,og jeg har ikke noen diagnose heller på sosial angst,men jeg tror jeg kan ha det.. Jeg er redd for menneskene i klassen min selvom jeg kjenner alle godt,og jeg mangler ekte og nære venner.. står resten av klassen og gjør noe eller snakker tør jeg ikke komme bort når jeg er alene.. vis jeg er med noen vil jeg ikke vere med mer enn en person,da føler jeg meg alltid utenfor.. det er helt grusomt.. mobbing,sosial angst..
-
Tips: Vis de begynner å snakke til deg på en stygg måte kan du la være å svare. Hvis du svarer, annses det som en svakhet.
Hvis du lar være å snakke med de, har jeg hørt at mobbingen blir redusert. Hvis de slår til deg, anbefaler jeg sterkt å si det til læreren på skolen,
selvom du kanskje ikke tør, så bør du gjøre det.
Når de stjeler tingene dine (eller ødelegger dem), bør du si det hjemme og til personens foreldre. Jeg har opplevd lærere som ikke bryr seg, så vis de ignorerer deg, snakk hjemme om saken og få
lærerne til å bry seg. Jeg er mye for meg selv på skolen, men blir ikke mobbet, kanskje noen stygge blikk, men har mange venner som ikke går på min skole, med samme interesse.
Hvis de sier stygge ting til deg kan det også hjelpe å smile til mobberen, som om du synes synd på han. Mobberen vil ofte få en til å bli sint eller deprimert,
hvis mobbingen ikke virker på selvtilliten, så kanskje de vil dra vekk.
Det er viktig å gå på skole, spesielt ungdomskole. Det avgjør hvilken jobb du får og utdanning er viktig. Vis du får for mye fravær så vil du ikke få med deg
det lærerike tingene som blir lært. Jeg liker heller ikke skole, men jeg hopper ut i det. Etter videregående vil jeg slutte og få en enkel jobb.
Husk at for mye utdanning ikke er bra heller, de som har lang utdanning har store vansker med jobb og vil ikke få det lett.
Håper tipsene mine kan være til noe hjelp.
-
slettet de gammle innleggene mine... Rage much? ><
men joa, flestefarten av mainstream folka her " hater" meg enten jeg vil det eller ikke.. og jeg har stygge kallenavn -.-"