Norwegian Paws
Generelt => Bjeff! Mjau! Mø! => Emne startet av: AndyPandy på 11. apr, 2011, 08:56
-
Jeg har et spørsmål jeg har lurt på en stund. Tror du, som nå er ungdom og medlem av furryfandomen, at dette er noe du kommer til å holde på ut resten av livet? Kommer du fremdeles til å bestille/tegne tegninger av fursonaen din når du er 40 år? Kommer du i det hele tatt til å ha en fursona når du er 40? Eller er bare furry et ungdomsfenomen, og de fleste vokser det av seg? Kom helst med gode begrunnede svar på hva du mener om det.
-
Spør meg om 11 år ;)
Hvor lenge noen vil forbli i fandommen tror jeg derimot vil ha mer å si på bekjentskap enn spesifikk interesse.
Jeg har selv en liste av hobbyer (både aktive og lagt til side) som begynner å bli ganske lang.
Hvor lenge de har holdt ut for meg har vært basert på hvor lenge det kan tilby variasjon/noe nytt.
Hobbyer som er veldig ensformige og enslige har oftest blitt "oppbrukt" på et år.
Hobbyer med konstant endring og/eller stort nettverk har ennå ikke gått ut på dato.
Men basert på at jeg har "holdt ut" anime fandommen i over 10 år, så tviler jeg på at jeg forsvinner fra furry fandommen med det første.
Spesielt hvis den får samme vekst. Noe jeg har sterk tro på :)
-
Dette er et ganske aktuelt spørsmål egentlig.
Det jeg tror er at for de fleste, så vil furry og furry fandom dabbe av uttover 20 års alderen, og ihvertfall innen slutten av 30 års alderen.
Dette vil jeg tro gjelder mer de som har det mer som en hobby og ikke en større del av seg selv, sin personlighet osv.
Jeg regner med at jeg kommer til å forsette med dette livet ut, om ikke større deler av livet.
Slik som noen andre her inne, så er det å være furry en litt større del av meg. Det er liksom ikke kun bilder, kunst, samlinger og suits..
Det er no mer ved det synes og føler jeg.
For å gå mer inn på begrunnelse, uten å drive det for langt;
Som jeg gav uttrykk til over, er det å være furry en større del av meg.
Personlig og følelsemessigsett.
Furry for meg er ikke bare underholdning, underholdningen er bare en mindre del av det hele.
Kunne sikkert ha greid ut mer, men for holde det forhåndsvis kort for denne omgang :P
-
Dette er et ganske aktuelt spørsmål egentlig.
Det jeg tror er at for de fleste, så vil furry og furry fandom dabbe av uttover 20 års alderen, og ihvertfall innen slutten av 30 års alderen.
Dette vil jeg tro gjelder mer de som har det mer som en hobby og ikke en større del av seg selv, sin personlighet osv.
Ikke si deg for sikkert. Jeg falt for anime/manga på videregående (muligens også tidligere), og er fortsatt veldig interessert i å følge med på det.
Men den har aldri beveget seg noe utover lese blader og se på filmer/serier. Samme med science fiction, bare at den interessen er enda eldre.
-
Dette er et ganske aktuelt spørsmål egentlig.
Det jeg tror er at for de fleste, så vil furry og furry fandom dabbe av uttover 20 års alderen, og ihvertfall innen slutten av 30 års alderen.
Dette vil jeg tro gjelder mer de som har det mer som en hobby og ikke en større del av seg selv, sin personlighet osv.
Ikke si deg for sikkert. Jeg falt for anime/manga på videregående (muligens også tidligere), og er fortsatt veldig interessert i å følge med på det.
Men den har aldri beveget seg noe utover lese blader og se på filmer/serier. Samme med science fiction, bare at den interessen er enda eldre.
Det er klart.
Men det er nå noe jeg tror, en teori :P Har aldri sagt no for sikkert.
har litt av teorien Herfra (http://www.youtube.com/watch?v=MBKjVOCBUBc), selv om det skal tas med en klype salt så klart.
Nå er Furry begrepet ganske bredt, hvor mange muligens detter av eller synes det dabber av utover 20-30 årene.
-
De som er i fandomen bare fordi det er moro detter av fort, mens de som føler det er en del av seg vil ha det livet ut. Enten de kaller seg furs da eller ikke.
Det er i hvertfall det jeg tror.
Det jeg følte før jeg fant fandomen har bare blitt forsterket så jah :P
-
Jeg tegna furry dyr 2-3 år før jeg fant ut at det var noe som het furry. Det er 5år siden jeg på alvor fant ut om furry og har aldri vært så intresert. Sikkert kommer det til å dempe seg ,men jeg tror at jeg kommer til å være fur resten av livet.
-
Jeg tror mange er forsatt furry når dem er 40. Uansett vi vokser forandrer ikke alltid alle følelsene våres. Akkurat som folk som gifter seg, mange av dem lever sammen resten av livet sitt, uansett dem giftet seg når dem var 20 år.
Så derfor tror jeg at dem som virkelig er inni fandomet kommer til å være det livet ut. Føler at jeg er en av dem^^
-
For meg er det egentlig vanskelig å si, når jeg først fant ut om furries var jeg veldig (VELDIG) begeistret over det, og nå føles det egentlig ikke ut som om jeg er furry lenger, kan godt være at det kommer tilbake. men grunnen til at jeg trakk meg litt unna er vell fordi jeg fikk feil kontakt med furries først..
-
Eneste som alltid vil forbli, er løven på innsiden. <3
-
jeg vil nok alltid vere en furry. Det er en del av meg og måten jeg lever på. =3
Og, når jeg er 40, skal jeg ver en sprek 40 åring. :P
-
Jeg er 15, ble furry som 13/14, og kommer til å være det for alltid.
-
Jeg er 20, ble furry som 15/16, og kommer til å være det for alltid.
fixd for my purposes.
for meg er fandommen ganske langt over hobby stadiet, det sosiale aspektet ved det gjør at enhver aldersgruppe kan føle seg hjemme så jeg kommer nok alltid til å ha pelsbelagt hjerte ;3
-
Jeg merker at det er mange her som nå sier at de kommer til å fortsette med det livet ut, med det er et scenario jeg tror kan skape litt problemer. Giftemål og barn. Liek, klarer du å holde på fandommen når du har blitt far eller mor? Er det riktig av deg å lære ungene dine hva dette er for noe? Debatt.
-
Jeg merker at det er mange her som nå sier at de kommer til å fortsette med det livet ut, med det er et scenario jeg tror kan skape litt problemer. Giftemål og barn. Liek, klarer du å holde på fandommen når du har blitt far eller mor? Er det riktig av deg å lære ungene dine hva dette er for noe? Debatt.
No problem, er sammen med en som er furry, som er furry på samme måte som meg selv, og vi blir til forhåpentligvis samboere til sommern.
Om det skulle noen gang bli barn, så hadde jeg ikke akkurat lært ungene det med det første.
Da måtte de i så fall ha vært på en moden nok alder. Man lærer ikke akkurat en 6 åring om det.
Om det er riktig å lære ungene det er kanskje en annen sak. Blir alt ettersom hva det å være furry er for deg.
Det blir enklere å forklare det bort om det kun er en hobby eller i det området, men når det gjelder en del av deg, din personlighet etc. så kan det blir vanskeligere å forklare og lære ungene det.
Det er vel bedre å lære barna dine om det når de kommer i riktig alder (+14 kanskje?) enn at de skal gå rundt og lure på det selv. Da har man også mer kontroll på hva som kommer ut av info også.
-
for meg så føltes det ut som om jeg har vært furry hele livet når jeg fant dette så jeg tror jeg skal klare et helt liv til :P
-
Jeg merker at det er mange her som nå sier at de kommer til å fortsette med det livet ut, med det er et scenario jeg tror kan skape litt problemer. Giftemål og barn. Liek, klarer du å holde på fandommen når du har blitt far eller mor? Er det riktig av deg å lære ungene dine hva dette er for noe? Debatt.
Hvorfor sku det skape no problem?
Du kan jo snakke med Sayh angående saken også - siden han er gift og Swandog har jo to barn.
Samme med Mearu og Profox, de har også to barn :p
Som alt annet, finner man alltid noen som har like interesser eller godtar dem. Så, hvorfor giftemål skulle være et problem ser jeg ikke.
Når det kommer til eventuelt unger så kommer det vel an på hva en selv mener, noen mener at de skal skjule det meste av det, mens andre deler det med barna. Å hvorfor skulle det ikke være riktig av meg å lære et barn hva furry fandomen her? [puzzled]
-
Det er vel bedre å lære barna dine om det når de kommer i riktig alder (+14 kanskje?) enn at de skal gå rundt og lure på det selv.
Nå føler jeg at jeg ble furry for tidlig :P
-
Vell, jeg har vært i fandommen, over halve livet. Lengere enn jeg har bodd, vært ansatt, og lengere enn noe forrhold jeg har hatt. (føler meg gammel nå [w-cry]) For å si det sånn er det noen av dere som husker når tapestries på usenet kom, eller hva det er? Fandommen og rocken er de eneste tingene som har vært konstant i livet mitt. Nå driver jeg og lærer med å male ordentlig på lærett, og når jeg blir en gammel gråsnute så skal jeg ha langt grått skjegg hår og sitte oppi her og male furries. For meg så er det en såpass integrert del av psyken min at jeg kunne ikke latt være å være "en furry" om jeg så ville, det er ikke et bevist valg lenger. Jeg kan ikke slutte å være hva jeg er.
-
for meg så føltes det ut som om jeg har vært furry hele livet når jeg fant dette så jeg tror jeg skal klare et helt liv til :P
Helt samme for meg! Har sett folk opp i 30-40 års alderen som er furry.
-
Jeg er jo sammen med en fur da xD og om vi to fikk kidz (litesannsynliglolol) så hadde vi ikke fortalt noe om furry fandom til dem før de var iaff 13/14 +, fordi om man søker furry så kommer det masse pronz og greier, som en 8 åring ikke skal se på, som egentlig ikke en 13/14 åring heller skal se på/shot.
LILLESØSTRA MI... hun kan godt bli en fur. men jeg tror hun blir en katt av noe slag, for hun ELSKER katter. og gnager på Nala hele tiden. Jeg skal fortelle henne om furry fandom når hun er 14 elns, da er jeg kanskje 25 år elns XD og om hun føler at hun kanskje er en, akkurat som meg, så forklarer jeg nermere hva det er osv. hun er veldig lik meg da jeg var liten... jeg lekte hund og tiger på altanen, og jeg var ekstremt glad i å tegne, og dyrene våre.. eller dyret vårt. vi hadde en hund som fikk kreft i bakbeinet, tragisk. anyway. Hun leker katt hele tiden, og hun liker å tegne. og hun elsker tegnefilmer som inneholder dyr. som vennebyen! hahah. osv.
men jeg burde legge meg lol.
bai.
-
Jeg runder selv straks 30 og jeg har ingen planer om å slutte med det første i hvert fall, så jeg tror ikke det er noe stort problem å fortsatt være en fur selv om en blir eldre. Jeg tror nok det kan få ett litt annet fokus enn når en var yngre dog.
Som en kan se ut ifra introduksjons delen av forumet så er de fleste nye medlemmene våre unge personer, og etterhvert som en blir eldre så har en mindre og mindre til felles med dem. Det blir ikke lengre like viktig å være aktiv i hele fandomen, men heller å holde kontakten med dem som du har blitt gode venner med og som sannsynligvis er nærmere din egen alder eller som du har kjent en stund. Jeg ser for meg at en god del av de gamle fursa som har forsvunnet over årenes løp fortsatt ser på seg selv som furs, men nå er blitt mer passive og private.
Dette trenger selvfølgelig ikke gjelde alle, eller en gang særlig mange, men jeg merker i hvert fall at jeg kommer nærmere det punktet selv etterhvert som årene går.
-
Jeg har ikke peil på når jeg skal slutte eller om jeg kommer til å slutte å "være" en furry. For meg er det ikke noe veldig stort, ei ikke noe lite. Det er sånn..Det er meg for å si det rett ut. Har alltid hatt en forkjærlighet med å symbolisere megselv med dyr og har alltids likt furry kunst i seg selv.
Men jeg skal aldri si aldri, jeg tar det som det kommer..For som det er en del av meg, vokser man hele livet og ting forandrer seg med en person..Alle forandrer seg over tidenes løp..Jeg liker aldri å prate om fremtiden..
Fortid er bundet og lenket
Nåtid er det man gjør av den
Fremtid er noe enn aldri kan si
om noe forstod det der da :p
-
Tegne dyr og furries vil jeg vel fremdeles sikkert holde på med, har altid likt å tegne slik, hvem vet egentlig ? I`m still young
-
Regnet meg selv som furry i 12/13 års alderen, gjør det fremdeles.(18 I år) Har planer som inkluderer det til framtiden og tviler på at jeg vil slutte med det. :3
-
hrmmmm har vell egentli altid vert en fur,
men ble først klar over det det året jeg var 18, er 26 nå og har ingen planer om og forandre meg.
im a foxie and like it that way
-
Har vel vært furry siden jeg var 11 eller 12 år. Ble klar over at jeg var det i fjor xD