Norwegian Paws
Generelt => Bjeff! Mjau! Mø! => Emne startet av: Snøkrystall på 19. aug, 2008, 15:34
-
Siden det er en del homofile her, så hadde det vært greit med et "Ut Av Skapet" tråd her
Det er ganske vanskelig å komme ut av skapet.. og da hadde det vært greit å hatt dette som en tråd med Råd til åssen man kan komme ut på en annen måte enn å si det rett ut.
Miles T.F Baxxter kom med et par råd på tråden "Den Nye Ekteskaps Loven" siden jeg begynte å poste der for å få råd
- Tenk etter om det er lurest å komme ut av skapet eller ikke, og hvem du bør eller ikke bør fortelle. Er det stor sansynlighet for at de du forteller si det videre? Hvordan tror du de vil reagere? Vil det påvirke deg og livet ditt betydelig om de reagerer negativt?
- Det kan være enklere å si ting med det skrevne ord. Litt mindre skummelt. Du kan skrive et brev, eller bruke e-mail, MSN, eller annet.
- Det finnes flere ressurser for unge homofile som ønsker råd. Det er nettsider, et par "hotlines" man kan ringe til, og sikkert annet som jeg ikke vet om. Der kan man få flere gode råd, og kanskje finne noen å snakke med om problemer.
[Orginalt postet av Miles T.F Baxxter under tråden Den Nye Ekteskaps Loven ]
Så jeg og andre takker for tips/råd om hvordan man kan komme ut av skapet på en alternativ måte enn å bare si det rett ut.. Takk Takk ^_^
-
hmm.. ikke så lenge siden jeg kom ut av skapet selv. ^^
var i juni.
Jeg passet først på at jeg hadde noen personer som visste om meg, som jeg stolte på og kunen støtte meg på om ting skulle gå galt. Det er alltid lust å ha en venn eller flere som er der og vet om deg, om du skal ut av skapet eller ikke.
Så var jeg heldig nok til at mutter, fatter og noen andre i familien var i syden i to uker. hehe
Så, siden typen hadde sagt det til familien sin, kunne ikke jeg henge etter. så jeg sendte de en melding og fortalte det, så skrev jeg at jeg ar på jobb og de måtte sende meld isteden for å ringe om det var noe. Og jeg passa på å skrive hvor glad jeg var i de da. så de følte seg bedre.
SÅ, de hadde da nesten to uker å gruble på ting og sende meg meldinger. så når de kom hjem var de ok med det.
Det var ikke noe de hadde håpet, men kjønte det da at man ikke vil bli en villt femmed person om man kommer ut av skapet. man bare lerer en å kjenne bedre.
foreldre har tross allt sett en vokse opp, og skal litt til om de ikke har sett et tegn her og der.
så, i korte trekk:
- skaff deg noen å støtte deg på om noe skulle gå galt
- ikke dytt det opp på de, men ta det pent og ver ærlig
- pass på å ikke si for mye, trenger ikke lage unødvendig provosasjon. du har god tid.
- si det på et tidspunkt du vet det passer best for dem.
- om de klikker fullstendig, støtt deg på den som du har, og vent til stormen er over. de fleste foreldre gjennomgår faser til de har godtatt det.
- ikke fortell fremmede folk du ikek stoler på om det ikke er nødvendig. det de ikek vet, har de ikek vondt av. og du unngår unødvendig provosasjon
det funka for meg. ^^ Veldig fint egentlig. har fortsatt ikke hatt problemer med famlilien.
Men, du bør se hvordan din familie er først. er ikek sikket alle reagerer likt. ^^
-
så, i korte trekk:
- skaff deg noen å støtte deg på om noe skulle gå galt
- ikke dytt det opp på de, men ta det pent og ver ærlig
- pass på å ikke si for mye, trenger ikke lage unødvendig provosasjon. du har god tid.
- si det på et tidspunkt du vet det passer best for dem.
- om de klikker fullstendig, støtt deg på den som du har, og vent til stormen er over. de fleste foreldre gjennomgår faser til de har godtatt det.
- ikke fortell fremmede folk du ikek stoler på om det ikke er nødvendig. det de ikek vet, har de ikek vondt av. og du unngår unødvendig provosasjon
hm. takk for råda, selvfølgelig sier jeg det ikke til fremmede folk, går liksom ikke rundt i byen å skriker det ut heller :P Tror ikke jeg får en så fin sjanse som deg, foreldra mine drar aldri på no ferie som det >_> så jeg må nok vente litt og se.. finne noen som kan støtte meg hvis det skulle gå til helvette osv.
Takk Takk :3
Men angående om å skaffe seg noen til å støtte deg, må det være "IRL" eller kan det være på f.eks msn også?
-
Men angående om å skaffe seg noen til å støtte deg, må det være "IRL" eller kan det være på f.eks msn også?
Tror nok jeg ville sakt begge deler ^^ men helst RL også tror jeg da.
Er da ikke Så lenge siden jeg fortalte det til foreldrene mine heller da.
Starta sånn forsiktig med å fortelle ett par folk jeg gikk på skole med langt oppi nord som jeg aldrig kommer til å treffe igjen og som ikke kjenner andre jeg kjenner ^^ brukte de som test kaniner hehe.
Funka greit det ikke fått noe dårlige reaksjoner enda, så prøvde jeg på søstra mi, gikk fint det også. Og til slutt var det muttern sin tur, hadde egentlig ikke noe serlig lyst til å snakke direkte med de da.
Så min løsninga da var å sende en SmS og ikke svare tlf de første dagene til jeg har fått noe bekreftelse på sms at alt var oki ^^ hehe. veit er litt feig men jaja ^^.
Så ye det gikk da helt bra og har beøkt dem og greier etterpå og ikkeno hadde endra seg til noe værre i hvertfall kan hende jeg hadde flaks men gikk helt knirkefritt for seg Sms og svar at det er da greit og bla bla bla og de er glad i meg :P så ja kan vel ikke klage noe på åssen det gikk.
Får håpe det går like bra eller bedre med andre som er på vei ut da ^^ men jeg hadde nok ikke turt eller risikert å fortelle det til familien og venner om jeg ikke hadde vaskepusen min til å klemme på om noe sku gå galt :P anbefaller nok å ha noen RL personer som støtte ja
PS: stavekontrollen funka ikke ^^
-
Tror nok jeg ville sakt begge deler ^^ men helst RL også tror jeg da.
Er da ikke Så lenge siden jeg fortalte det til foreldrene mine heller da.
Starta sånn forsiktig med å fortelle ett par folk jeg gikk på skole med langt oppi nord som jeg aldrig kommer til å treffe igjen og som ikke kjenner andre jeg kjenner ^^ brukte de som test kaniner hehe.
Funka greit det ikke fått noe dårlige reaksjoner enda, så prøvde jeg på søstra mi, gikk fint det også. Og til slutt var det muttern sin tur, hadde egentlig ikke noe serlig lyst til å snakke direkte med de da.
Så min løsninga da var å sende en SmS og ikke svare tlf de første dagene til jeg har fått noe bekreftelse på sms at alt var oki ^^ hehe. veit er litt feig men jaja ^^.
Så ye det gikk da helt bra og har beøkt dem og greier etterpå og ikkeno hadde endra seg til noe værre i hvertfall kan hende jeg hadde flaks men gikk helt knirkefritt for seg Sms og svar at det er da greit og bla bla bla og de er glad i meg :P så ja kan vel ikke klage noe på åssen det gikk.
hmm.. ok.. får vel prøve å få det ut en eller annen dag, i løpet av året tror jeg..
Synes de rådene virker greie, blir bare vanskelig det med å ikke svare på tlf/snakke med dem direkte, siden jeg forsatt bor hos dem
-
You are looking at the CLoset Guru.... Aummm my mantra is first trusting friends, then family repeat after e... Mens seriåst, så har jeg ikke sagt det til en eneste i min familie, de ville jaget meg med fakler og høygafler til nærmest kirke, så bortsett fra noen få personer er de ennå ingen som vet at jeg er homofil. Slike ting er farlige her. *meeps* Men om noen ønsker en pelsete skulder å bite i, så er jeg alltid tilgjengelig folkens bare spør Pusen og Fangz &&
-
Men om noen ønsker en pelsete skulder å bite i, så er jeg alltid tilgjengelig folkens bare spør Pusen og Fangz &&
Virkelig?!?!? :D
*Biter en skulder*
Det smakte Ulv... [w-happy]
-
Hihii *klapper deg på skulderen... siom sagt alltid tilgjengelig, bare kansje i PM?
-
hihi, glemmer ikke hvordan jeg kom ut av skapet,.. [blush]
Ikke helt det var ikke helt den metoden jeg skulle ønske det var, men når jeg ser på det i ettertid såå "okei" [ureshii]
*ble liksom busta, eller out'a på ein måte,..*
*hadde slik heima aleine fest for noen år siden, og for å si det i korte trekk... at jeg forventa at foreldrene ikke skulle komma heim akkurat dah, mens jeg on ein annen kozte oss.. litt formye*
-
Oouch, men som noen sier Ett skritt fremad er ofte resultatet av et spark bak. [w-happy] Copyright meh... :P
-
Bleh, jeg tror jeg venter ett par år til før jeg kommer ut av skapet om og være bi. :x
-
Tok en stund før jeg kom ut av skapet. Antar jeg var redd for å bli mobbet. Men folk viste seg å være ganske så tolerante egentlig.
-
Tok en stund før jeg kom ut av skapet. Antar jeg var redd for å bli mobbet. Men folk viste seg å være ganske så tolerante egentlig.
Her nede er de IKKE tolerante i det hele tatt :[
-
Helt enig, og jeg skal ikke nevne hvor lite tolerante de er i Russland, tror har nevnt det før...
-
Tok en stund før jeg kom ut av skapet. Antar jeg var redd for å bli mobbet. Men folk viste seg å være ganske så tolerante egentlig.
Her nede er de IKKE tolerante i det hele tatt :[
Antar du kommer til å flytte da?
-
Den eneste som veit at jeg tar både fløte og sukker i kaffen for å si det sånn, er dama mi. Og vell har ingen planer om å komme ut av skapet, selv om jeg har rotet litt rundt før og jeg trur en del har sine bange anelser. blandt annet svigers som fat et vist bilde jeg skulle sele på furbid.
Foreldrene mine missliker meg nokk som det er (lang historie) Uansett kult å ha noen å fortelle det til da så da vet dere det. [w-cool]
-
Jeg er så nærmt bifil som det går an og bli, men det som gjør at jeg ikke er helt bifil, er at jeg ikke forelsker meg i gutter! Sååå, jeg kaller meg veldig alternativ ;D Uansett, jeg har ikke fortalt til så mange at jeg er..øhm..alternativ, og har egentlig ikke noe behov for det heller.
Bestekompisen min hjalp meg med å finne ut hvordan det var å gjøre..det..med en gutt ^^ vi likte det godt begge to, og vi har gjort det flere ganger om igjen ;D Vet enda ikke hvordan det er å gjøre det med en jente, men tror jeg finner det ut i helgen ::)
-
Så godt å ha slike venner.. Vær forsiktig med jentene, de har umm en åpning ekstra å underholde oss skeive folk med, og den er alltid sulten XD
Jeg er så nærmt bifil som det går an og bli, men det som gjør at jeg ikke er helt bifil, er at jeg ikke forelsker meg i gutter! Sååå, jeg kaller meg veldig alternativ ;D Uansett, jeg har ikke fortalt til så mange at jeg er..øhm..alternativ, og har egentlig ikke noe behov for det heller.
Bestekompisen min hjalp meg med å finne ut hvordan det var å gjøre..det..med en gutt ^^ vi likte det godt begge to, og vi har gjort det flere ganger om igjen ;D Vet enda ikke hvordan det er å gjøre det med en jente, men tror jeg finner det ut i helgen ::)
-
Ok, da var jeg mer eller mindre halv-veis ute... Sendte melding til muttern mens jeg var hos kompisen min (som jeg kjent i ca. 10-11 år) og spørte om de ble sure om jeg hadde vært bifil... (kommer vel fram at jeg er homofil isteden for Bifil, tror nok hu får mistanke om det litt senere)
Hu sa at hu ikke ble sur, men kunne ikke svare for fattern, så jeg får se åssen fattern tar det, og hva som skjer videre framover.. er ganske sikker på at det blir litt anderledes>_>
skulle ikke forundre meg om de skal begynne å fortelle det til alle i familien også >_>
-
Det er greit at du tar dette steg for steg, men...hvorfor må du si til dem at du er homofil? De trenger ikke akkurat å få vite det :(
-
Det er greit at du tar dette steg for steg, men...hvorfor må du si til dem at du er homofil? De trenger ikke akkurat å få vite det :(
neinei.. det vet jeg jo, men nå er ikke akkurat bifil legningen min heller da.. Muttern synes det er helt greit liksom, aner ikke med fattern, skal prøve å få spørt han i dag, skulle han klikke for det, så begynner jeg lure
-
Eg syns det å faktisk ha guts til å komme ut om din legning til foreldre og generelt kjente er en tøff oppgave. Skjønt, kommer jo an på hvem de andre kjente er, but still. Familie og slikt er det vanskeligere å komme ut til, siden du generelt har mindre kontakt med dem enn med dine nærmeste venner. Det er bare en person hittil som eg kjenner som har DRITGOD kontakt med sine foreldre og søstre. Så i min venneflokk er det ganske sjeldent.
Men anyway, syns du er tøff som prøver, Aurelius. ^-^ Håper det ordner seg, mrreow!
Og om han klikker er han teit. Og det er ikkje din feil, så i ett slikt tilfelle bør du bare ignorere det isåfall ^^,
-
Ok, da var jeg mer eller mindre halv-veis ute... Sendte melding til muttern mens jeg var hos kompisen min (som jeg kjent i ca. 10-11 år) og spørte om de ble sure om jeg hadde vært bifil... (kommer vel fram at jeg er homofil isteden for Bifil, tror nok hu får mistanke om det litt senere)
*småflirer* Så, det å si at du er bifil i stedet for homofil er å komme halvveis ut av skapet?
Du får ha lykke til!
-
*småflirer* Så, det å si at du er bifil i stedet for homofil er å komme halvveis ut av skapet?
Du får ha lykke til!
nja... x3 ? det kan tyde til en start fase på en måte... som at de er klar over det....
jaja, takk takk x3 tror da ikke fattern klikker helt... :P
Eg syns det å faktisk ha guts til å komme ut om din legning til foreldre og generelt kjente er en tøff oppgave. Skjønt, kommer jo an på hvem de andre kjente er, but still. Familie og slikt er det vanskeligere å komme ut til, siden du generelt har mindre kontakt med dem enn med dine nærmeste venner. Det er bare en person hittil som eg kjenner som har DRITGOD kontakt med sine foreldre og søstre. Så i min venneflokk er det ganske sjeldent.
Men anyway, syns du er tøff som prøver, Aurelius. ^-^ Håper det ordner seg, mrreow!
Og om han klikker er han teit. Og det er ikkje din feil, så i ett slikt tilfelle bør du bare ignorere det isåfall ^^,
Takk ^-^ skal nok ordne seg.. skulle han klikke helt, så kan jeg jo alltids dra med flere inn mot han :P
-
Noen av dere som har et tips,
hvordan få en "kompis" te å komme seg inn i skapet igjen ?
asså,.. Emmh [smile]
-
Noen av dere som har et tips,
hvordan få en "kompis" te å komme seg inn i skapet igjen ?
asså,.. Emmh [smile]
Så.. du vil ha ham inn igjen så du får ha ham for deg sjøl? :P
-
Noen av dere som har et tips,
hvordan få en "kompis" te å komme seg inn i skapet igjen ?
asså,.. Emmh [smile]
inn i skapet igjen? [eek] ja, uhm, litt vanskelig hvis han allerede er ute av det? x3 Men den var litt spesiell :P var det noe du tenkte på når det gjalt det? ^-^
Men da var ihvertfall jeg mer eller mindre helt ute...
Fattern tok det greit han også, han sa at han ikke ble sur for noe jeg ikke kunne noe for ^^
Som sagt så tok muttern det uten å bli sur også, hu syntes det bare var fint at jeg driver å "Prøver" meg på hva jeg vil liksom :P
Syntes det var relativt vanskelig å få sagt det, men det var egentlig ikke så ille etter det, i og med at de begge tok det ganske bra :P
Jaja, da har jeg fått det ut ihvertfall, trenger ikke å tenke så mye på om de skulle ta meg for det :P siden dem allerede vet det x3
-
Si i fra om noen skulle skumpe borti Asland med all denne gåingen inn og ut av skap.
Men, for å "være litt seriøs"... Selv føler jeg at det for meg ikke er noen vits i å gå ut av skapet med mindre jeg faktisk har en make, for å unngå brydderiet med å ha en hemmelig kjæreste. Men en venn av meg kommenterte en stund tilbake at han trodde det ville være best å komme ut som homofil før man kom ut som homofil med kjæreste - at det sistnevnte ville være hardere for familie (og kanskje andre) å svelge.
Noen som har noen tanker eller meninger om dette?
-
Aslan hadde vært gøy å møte i skapet, ja. :D
Dette med å erklære sin seksuelle legning er noe jeg personlig ikke har opparbeidet meg et forhold til. Litt få som vet at jeg er den jeg er, men så kommer det gjerne på NIB, need to know basis. Da er vel det det forholdet jeg har til det. [razz]
Uansett drittøft med folk som står fram og forteller det til foreldrene. Hva mine egne angår, er jeg sikker på at det ikke er deres død å vite det. De er tolerante nok til ikke å gjøre noe av det. Vet likevel ikke hva reaksjonen ville bli om jeg skulle komme hjem med en gutt :D Kanskje en del sjokk hist og pist. :P
-
hmm.. blir jo noe mildere å komme ut som homofil, uten kjæreste, enn å komme ut mens man har det, og sier det også... For da kan det jo bli vanskeligere for dem som tar det imot at du er homofil, og har en homofil/bifil kjæreste....
Jeg har da fortalt foreldra mine det da... og har også "Sprengt skapet" mitt helt x3 så jeg har ingen mulighet til å gå inn igjen.... siden jeg stempla meg som homofil, på nettby.. og en god del av vennene mine burde ha fått det med seg i det jeg fortalte det igjennom bilde og tekst, enten i det jeg slang det ut på nettby, eller i etterkant.. Var relativt vanskelig, sto liksom klar med bilde i flere minutter, sto der med vinduet oppe, og musa på "Lagre".. men til slutt så bare klikka jeg, la til tekst under bilde, slang inn et par bilder og tekst inn i profil sia mi... også var det gjort :P
Men det å komme ut av skapet er ikke noe nødvendig å gjøre..
Jeg følte at jeg måtte, siden både venner, og muttern og fattern har vært nære i å buste meg mens jeg har vært å sett på noe yiff :P hehe ^-^
-
Jeg har da fortalt foreldra mine det da... og har også "Sprengt skapet" mitt helt x3
[eek] Neeei! Aslan!
Jeg følte at jeg måtte, siden både venner, og muttern og fattern har vært nære i å buste meg mens jeg har vært å sett på noe yiff :P hehe ^-^
Men bør vel helst unngå å bli sett med pornografi uansett. Og om du blir tatt på fersken med furry pornografi så er det vel et par ting til man kanskje må forklare...
Kanskje jeg burde få meg et par normale pornoblader for heterofile menn som jeg kan legge på rommet, og kanskje late som jeg har glemt å rydde de bort ved en anledning. "Å nei, huff! Dette var flaut. Her ligger det visst et par numre av Playboy på puten min." Altså plante noen bevis for å få det til å se ut som er en vanlig heterofil mann.
-
Kanskje jeg burde få meg et par normale pornoblader for heterofile menn som jeg kan legge på rommet, og kanskje late som jeg har glemt å rydde de bort ved en anledning. "Å nei, huff! Dette var flaut. Her ligger det visst et par numre av Playboy på puten min." Altså plante noen bevis for å få det til å se ut som er en vanlig heterofil mann.
hihi, akkurat som jeg gjorde i militæret, når jeg fant ut, at han som låg under meg, var en ¤#"¤¤ homofob,...
"bort te den nærmeste kiosken for å kjøpe missvisende blader,.. (alle de hadde) alle med soldatene,. som bare,.. ehhw hva er det han kjøper nå,.."
Fikk fred en stund,. "inntil en vakker dag jeg ble dritas"
-
he he
-
Er det noe jeg ikke har sagt da? Åja, jeg kjenner ingen andre homofile :'(
aww. det kommer etter hvert vettu ^^
De fleste er greie og snille. :)
-
Og veldig koffert? Kanskje? ^-^
*englefjes*
-
I mitt tilfelle var det at alle andre viste det før jeg gjorde. Alle utenom foreldra og søsken tror jeg. De på skolen viste det tydeligvis for de lot meg gjennomgå for det ganske lenge (jau, trøndere er MEGET midnre liberale enn de fleste andre) Noen av tantene mine hadde mistanke om det og en av søskenbarna(fetter?) mine :p
Jeg er bi og måten jeg kom ut var ved å først sende en sms til min mor (hun er nok det mest liberale mennesket jeg kjenner)(takk gud for sms x.x trenger man ikke fortelle slike ting og se reaksjonene dems) og en goooood tid senere til min far som tok det helt sånn (trenger ikke vite, skyver det under matta) tok det vel helt greit. Deretter til min bror, men han er ikke spesielt smart så han tok ikke poenget. Tror muligens han har fått det med seg nå, men ikke helt sikker.
Etterhvert lak informasjonen ut til tantene mine som alle som en tok det på en helt grei måte, deretter til kusinner og fettere (en av dem kom bort til meg på en fest og fortalte meg hvor tøft det var at jeg var.. ehm.. ja... (brekkjern i tennene) slik trenger ikke folk å si til meg :p ) og til slutt selvfølgelig min mormor. Jeg tror hun er en av de mindre inteligente menneskene jeg kjenner, bestemte seg for at "åh alle bi/homofile liker jo rosa ting", så det er alt jeg har fått fra henne siden til jul.
I senere tid så har jeg vel kommet ut til en håndfull mennesker, men ser ikke helt hensikten i å blås det ut til folk i hytt og vær. Jeg er meg og det forandrer seg ikke om jeg kaster et stempel etter folk.
Mitt råd til folk er:
1 : hvis du er åpent homo, har du ikke no problem med det :p da kommer det opp i samtaler uansett.
2 : sms funker kjempebra på foreldre for da får de tid til å reagere ferdig før de svarer. Som oftest sparer det deg for å måtte tåle dems første reaksjon på informasjonen. Ansikt til ansikt er skummelt da deres reaksjon ikke kan skjules på noen god måte.
3 : har ikke noen nummer 3.. testa nr 2 selv og funka kjempebra :p
bare vit at så fort du har kommet ut så kommer alle de teite spørsmålene og komentarene fra uvitende familie og venner.
-åh det er så kult å ha en homo i familien
-alle homoer liker rosa klær
-alle homoer har jo peiling på design og SÅNT
-åh jeg vet om en som kjenner en som har hørt om en homo, det går helt greit for meg det...
jeg er BI, jeg hater rosa klær, jeg har litt peiling på farger og SÅNT da jeg er en tegner x.x
-
Vel, ikke ødelegg for mange stereotyper for oss andre. Alltids fint å kunne spille homofilkortet når det er snakk om estetikk, f.eks. "Den jakken vil se nydelig ut på deg. Slapp av, jeg vet hva jeg snakker om; jeg er homofil."
Og rosa er da en fin farge.
-
Ikke rosa! Fersken [laugh]
Vel, ikke ødelegg for mange stereotyper for oss andre. Alltids fint å kunne spille homofilkortet når det er snakk om estetikk, f.eks. "Den jakken vil se nydelig ut på deg. Slapp av, jeg vet hva jeg snakker om; jeg er homofil."
Og rosa er da en fin farge.
-
^^Det beste med å være åpent homo er at man kan komme unna med så grove vitser man bare vil..
Jeg har forsåvidt ikke "kommet ut" til famen.. Det føles bare unaturlig siden vi ikke har snakket noe om kjærlighet og følelser siden jeg hadde et kort forhold med en jente i andre klasse på barneskolen. Mitt eneste, og som sådan, korteste heterofile forhold noensinne...
Tror morra mi veit det dog, for hun snakker med morra til en god venn av meg som jeg har endt opp i senga til mang en gang...
-
Jeg er en gutt på 14, og er 100% homofil. Jeg bor i Bergen, nærmere bestemt Askøy.. hehe. Men sliter med å komme ut av skapet [w-wink]. Jeg er 100% sikker på at min far ikke vil godkjenne det, han vil nok kaste meg på dør. Men trenger nok, som dere sier noen gode støttespillere hvist jeg først skal tenke på og komme ut av skapet. Er det noen som vil muntre meg litt opp, med noen gode råd?m:/ Er veldig intresert i Pokemon.... Selv om det kom litt før min tid hehe =) <3
-
Jeg er en gutt på 14, og er 100% homofil. Jeg bor i Bergen, nærmere bestemt Askøy.. hehe. Men sliter med å komme ut av skapet [w-wink]. Jeg er 100% sikker på at min far ikke vil godkjenne det, han vil nok kaste meg på dør. Men trenger nok, som dere sier noen gode støttespillere hvist jeg først skal tenke på og komme ut av skapet. Er det noen som vil muntre meg litt opp, med noen gode råd?m:/ Er veldig intresert i Pokemon.... Selv om det kom litt før min tid hehe =) <3
Heya, jeg er også ifra Askøy! : D er 19 år og bifil, også ekstremt interresert i pokemon <3 Jeg er kanskje ikke så god på å gi råd, men hvis du vil ha noen å snakke med kan vi kanskje møtes? ^^
-
Så bra!.. Jeg trenger noen som er i samme båt. Er du flink å tegne, er veldig glad i magiske dyr? Men kan jo kansje starte en ny tråd eller sende noen private meldinger? Slik at vi kan bli bedre kjent... :D
-
Jeg er en gutt på 14, og er 100% homofil. Jeg bor i Bergen, nærmere bestemt Askøy.. hehe. Men sliter med å komme ut av skapet [w-wink]. Jeg er 100% sikker på at min far ikke vil godkjenne det, han vil nok kaste meg på dør. Men trenger nok, som dere sier noen gode støttespillere hvist jeg først skal tenke på og komme ut av skapet. Er det noen som vil muntre meg litt opp, med noen gode råd?m:/ Er veldig intresert i Pokemon.... Selv om det kom litt før min tid hehe =) <3
hehe eg sleit med minn far når eg kom ut av skape for han e gammel sjømann og di liker ikkje sånnt... kor på askøy bor du for eg pleide å bo rett over broen når eg var liten [ureshii] [ureshii] kan sikert gi noen tips til å gjøre det enklere får deg :-*
-
Jeg er en gutt på 14, og er 100% homofil. Jeg bor i Bergen, nærmere bestemt Askøy.. hehe. Men sliter med å komme ut av skapet [w-wink]. Jeg er 100% sikker på at min far ikke vil godkjenne det, han vil nok kaste meg på dør. Men trenger nok, som dere sier noen gode støttespillere hvist jeg først skal tenke på og komme ut av skapet. Er det noen som vil muntre meg litt opp, med noen gode råd?m:/ Er veldig intresert i Pokemon.... Selv om det kom litt før min tid hehe =) <3
Yo bow wow.
Først må du spørre deg selv; hvis du tror foreldre vil reagere negativt, hvorfor ta sjangsen på å komme ut av skapet? Selvfølgelig er det kjipt når man føler folk man er mye runt ikke kjenner den virkelige deg, men du må huske at du mest sansynelig vil være avhengige av foreldre en del år til. Hvis det ikke er en stor deal, så kan det jo være lurt å vente til du er mer selvstendig, både økonomisk og på papiret (myndighet). Uansett så har ikke foreldra dine lov til å kaste deg på dør før du er 18.
Uansett så skjønner jeg situasjonen din skikkelig godt. Begynte å komme ut av skapet når jeg var på din alder, og det er jo egentlig ikke så lenge siden heller. Nå er jeg vel egentlig helt ute av skapet (jeg masjerer ikke nedover i gata med ett regnbueflagg, men jeg svarer ærlig hvis noen spør).
Har du lyst å prate kan du legge meg til i MSN/Skype, har vært gjennom det der før =P
en_kake@hotmail.com
trashwolf.silvestris
-
Jeg er en gutt på 14, og er 100% homofil. Jeg bor i Bergen, nærmere bestemt Askøy.. hehe. Men sliter med å komme ut av skapet [w-wink]. Jeg er 100% sikker på at min far ikke vil godkjenne det, han vil nok kaste meg på dør. Men trenger nok, som dere sier noen gode støttespillere hvist jeg først skal tenke på og komme ut av skapet. Er det noen som vil muntre meg litt opp, med noen gode råd?m:/ Er veldig intresert i Pokemon.... Selv om det kom litt før min tid hehe =) <3
Yo bow wow.
Først må du spørre deg selv; hvis du tror foreldre vil reagere negativt, hvorfor ta sjangsen på å komme ut av skapet? Selvfølgelig er det kjipt når man føler folk man er mye runt ikke kjenner den virkelige deg, men du må huske at du mest sansynelig vil være avhengige av foreldre en del år til. Hvis det ikke er en stor deal, så kan det jo være lurt å vente til du er mer selvstendig, både økonomisk og på papiret (myndighet). Uansett så har ikke foreldra dine lov til å kaste deg på dør før du er 18.
Uansett så skjønner jeg situasjonen din skikkelig godt. Begynte å komme ut av skapet når jeg var på din alder, og det er jo egentlig ikke så lenge siden heller. Nå er jeg vel egentlig helt ute av skapet (jeg masjerer ikke nedover i gata med ett regnbueflagg, men jeg svarer ærlig hvis noen spør).
Har du lyst å prate kan du legge meg til i MSN/Skype, har vært gjennom det der før =P
en_kake@hotmail.com
trashwolf.silvestris
Takk for ett modent svar. Det er godt å vite at jeg ikke er så aleine. Jeg skal legge deg til på MSN så kan vi prate sammen. Det har alltid vært så vanskelig å få pratet ut.. siden jeg har bare en venn som jeg har åpnet meg for... Og han er hetro :-\
-
hehehe, å detta minner meg om den dagen bror min fant ut at jeg var homofil.
jeg har en massiv uvane med og aldri låse ytterdøra, og i gamle leiligheta så kunne en se sofaen og nesten hele stua fra ytterdøra.
så en sein kveld etter en tur på byn med en veldigt god venn så ente vi opp i leiligheta mi, i full aksjon på sofan.
Inn igjennom døra kommer bror min og dama,
første bror min sier er:
faan du kunne ha låst døra da, men jeg kom bare innom for og knabbe senga di. så gjikk han inn på soverommet mitt og låste døra.
måtte overnatte på sofan med kameraten min jeg. morro med en bror som er for grådig til og ta taxi hjem og knabber senga mi istedet...
morran etter så vekte han meg med en kald halvliter og lurte på kor lenge jeg har holdtpå med kammeraten min, var en veldigt rar dag.
den dagen bestemte jeg meg for og komme ut til resten av familien,
det første mor mi sa var: e har 6 sønner, trur du jeg er overaska over at en er homse?
har bare fått støtte fra familien min og venna mine, et par OFMG du homo???? reaksjoner har jeg fått da.
-
Morn du, vart litt mer liv i den gamle tråden jeg lagde på min første konto her :P
Men uansett;
Ville ha tenkt over hva Trashwolf sier.
Du er ganske ung egentlig, og i tillegg til at du er usikker på åssen foreldra dine reagerer på det, så vil ihvertfall jeg anbefale at du venter litt med å komme ut.
Det er kan være vanskelig å holde det inni seg, det skjønner jeg, men da er det bedre at du heller blir kjent med en av oss som er homofil slik at du kan få litt svar på spørsmål, får pratet litt ut og så videre :)
Når jeg først gjorde det, begynte jeg forsiktig, ved å spørre hypotetiske spørsmål, men også sikre meg en liten bakvei i tillegg. (Vet ikke om det er å anbefale)
Altså, jeg begynte med å spørre muttern (via SMS x3 ) "Hadde du blitt sur på meg om jeg hadde vært bifil?"
Det kan være en grei måte å starte det hele på.
Om du i tillegg sier Bifil istedenfor Homofil til og begynne med, så har du alltids en bakvei om det skulle gå helt til helvette for å si det sånn. (vet ikke om det er å anbefale, siden du vrir litt på sannheten ved å gjøre det.)
Men bottomline; Ta heller å vente med og komme ut av skapet.
Bli heller mer kjent med deg selv, snakk med noen homofile, få pratet ut osv. :)
-
x3 jeg ble passe overasket og glad når jeg så denne posten ble gjennopplivet ^^
vell jeg fortalte vennene mine at jeg var Bi samtidig som jeg fortalte om furry så det var jo passe morsomt å se reaksjonene dems på begge delene, men jeg må si dat var litt funny å høre dem si at de så det for lenge siden og når jeg ser på det nå så må jeg innrømme det selv. jeg var blandt de få gutta som lekte med jenter og lekte med barbie og my little pony, og lekte dyr osv.
vell får meg har det også vært tungt siden jeg ble altid mobbet for det når jeg liten at jeg virket for "jentete"... vell som jeg sa her før helgen til noen venner av morra mi "barndommen er fylt av usikkerhet, og det er normalt i barndommen å være usikker på seg selv, men det er de som da missbruker usikkerheten din for å bli mer sikker på seg selv som ødela mitt liv"
og som jeg også har sakt til vennene min som ikke er furrys "jeg er furry fordi jeg er annerledes fra alle andre og er stolt av det"
jeg har enda vanskligheter med å dele dette med farsiden av slekten siden faren min er homofob delux, men det han ikke vet har han ikke vondt av heller. Moren min på andre siden vet det og hun er så åpen og den beste moren jeg noen gang kunne hatt, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort hadde det ikke vært for støtten hennes
livet mitt snudde totalt rundt når jeg fant furry, og det var akkurat som at alt ble mye klarere og enklere for meg for jeg føler at her er det folk som forstår meg og det er jeg meget glad for ^^
sånn nå i senere tid har jeg vell mer og mer begynt å helle mot homofil i stede for bare Bi, men det kommer når det kommer, og livet går som det går. Jeg kommer nok til å gjemme meg litt til, men jeg begynner å bli klar for å fortelle verden det og jeg startet vell i Second Life med å fortelle verden det, men nå fortsetter jeg det her, så får jeg håpe jeg snart fatter mot til å fortelle det til resten av familien snart.
-
Jah enig med at jeg skal vente =) Men er godt og få høre erfaringer fra andre... Jeg tror nok det vil ta tid før jeg kommer ut av det grufulle skapet...
Men er en begynnelse og åpne seg her. Syntes bare det var en lettelse ^^ [w-happy]
-
Jah enig med at jeg skal vente =) Men er godt og få høre erfaringer fra andre... Jeg tror nok det vil ta tid før jeg kommer ut av det grufulle skapet...
Men er en begynnelse og åpne seg her. Syntes bare det var en lettelse ^^ [w-happy]
Fint å høre at vi er til noen hjelp ihvertfall :)
Om det er no mer spørsmål du har, så er det nok bare å fyre løs.
Her er det nok av folk som kan svare og dele litt erfaringer :P
Har 2 "ut av skapet"-erfaringer, og det er samme følelser og dilemmaer uansett hvilket skap man skulle befinne seg i :P
Like deilig er det å komme ut også x)
-
tro meg jeg prater med folk hver dag netopp om dette :P jeg ser på det som en hobby ^^
-
Hmmm, har liksom aldrig helt følt det nødvendig å være åpen om det for min del, selvfølgelig så skaper det en del personlige ting med å måtte lyve til familie og de fleste venner osv. Men sett i lys av jobben jeg har og karrieren min så kan jeg liksom ikke bare hoppe ut i beste "Prisilla" stil heller :p
En av de mest homofobiske bransjer som fins, men jeg trives der og er flink til det. Fordel av å ikke "se ut som en homse" da som de sier på jobben. :p De få som vet om at jeg er homo/bifil liker å kalle meg "undercover gay guy" XD
Poenget mitt er at jeg kjenner mange som kommer ut av skapet fordi de mener og tror at det er det man skal gjøre når man realiserer at man er noe annet en hetro. Folk som hadde det egentlig helt greit i skapet, og som faktisk fikk mye spenning ut av "hemmlige kjærester" osv, been there myself. Vil bare si at man kan leve i skapet evt delvis i skapet om man føler deg tryggere der. Det fins ingen grunn A4 regelark for alt og alle.
-
Jeg kom ut av skapet samme dag som jeg kom hjem fra eksen min.
Jeg måtte ta fly for å besøke han, så jeg kom på en så dårlig unnskyldning som at det var en venn jeg hadde blitt kjent med gjennom facebook.
Så etter at faren min hadde hentet meg på flyplassen, fortalte jeg det til han rett før vi var hjemme. Jeg sa det bare rett ut. "Pappa, jeg er homofil"... Faren min har alltid vært en fantastisk sjåfør, men de siste 10 minuttene hadde hans verste kjøring noen sinne. Det er sjeldent jeg har vært fysisk redd i samme bil som han xD Men han tok det overaskendes bra. Han har alltid snakket om hvordan JEG skulle føre familien min til neste generasjon, men ser ut som at jeg satt kjepper i hjulene i den planen.
Dagen etter fortalte jeg det til bestemoren og søsteren min. De er vel noen av de jeg stoler mest på i hele familien og det er de jeg snakker med om noe er galt. Har vel aldri vært noe særlig snakksalig med foreldrene mine. Spesielt moren min.Men søsteren og bestemoren min reagerte på nøyaktig den måten jeg hadde håpet på. Med takknemlighet og forståelse over at jeg fortalte dem det.
Nå har det seg slik at bestemoren min bekymrer seg lett og så klart sendte en melding til moren min og spurte om jeg hadde det bra. Da begynte moren min å bekymre seg og konfronterte meg bokstavelig talt på senga xD
Så spredte ordet seg raskt videre gjennom familien og nå vet vel alle at jeg er homo, bortsett fra bestefaren min som er såpass gammeldags at vi er alle enige om at det er best at han ikke får vite det inntil videre xD
Etter dette, har jeg vært helt åpen om legningen min ^.=.^
-
Altså, jeg begynte med å spørre muttern (via SMS x3 ) "Hadde du blitt sur på meg om jeg hadde vært bifil?"
Det kan være en grei måte å starte det hele på.
Skjønner ikke greia med dette her. Det er noe du ER, om de reagerer surt er det deres problem. Og du kan ikke akkurat si "neida, jeg bare kødda" om du sender en sånn SMS. x)
claws: Sikker på at du ikke bare er 95 % homofil?
-
Altså, jeg begynte med å spørre muttern (via SMS x3 ) "Hadde du blitt sur på meg om jeg hadde vært bifil?"
Det kan være en grei måte å starte det hele på.
Skjønner ikke greia med dette her. Det er noe du ER, om de reagerer surt er det deres problem. Og du kan ikke akkurat si "neida, jeg bare kødda" om du sender en sånn SMS. x)
Neinei, men det var også ment som et hypotetisk spørsmål, slik at det er mye enklere å slippe unna om de skulle reagere negativt på det :P
Og selv om man bare er sånn, så betyr det heller ikke at alle aksepterer det. Da er det spesielt ille om de nærmeste ikke gjør det.
Jeg syntes det var en grei måte å starte det på. Hypotetisk spørsmål, om hu hadde reagert ille, så kunne jeg ha sagt, "nei, jeg bare lurte, siden jeg kjenner noen som er det" f.eks
-
claws: Sikker på at du ikke bare er 95 % homofil?
Unnskyld meg, men hva slags spørsmål er det?
Jeg velger å tro at du mener godt, men Claws klarer på egenhånd å finne sin legning.
Det er ikke vår jobb å mistenke eller tvile :)
Er straight så har ikke noen store skap å komme ut av. Har kun et par mindre ulåste skuffer her og der :p
Siden jeg kommer fra en ganske supportive familie og er flyttet ut av barndomshjemmet ville jeg ikke hatt noe trøbbel med å stått frem som homofil.
Alternativ ville jeg skaffet en kjæreste først, og presentert han som en nær venn inntil familien ble mer kjent med han.
Gjør det du føler er best. Du kjenner familien din, og du kjenner vennene dine.
Eventuelt begynne med de som du vet er mest rolige, og la disse backe deg i tvilstilfeller.
-
Og selv om man bare er sånn, så betyr det heller ikke at alle aksepterer det. Da er det spesielt ille om de nærmeste ikke gjør det.
Selvfølgelig, men jeg synes ikke man skal synke så lavt at man forsøker å tilpasse seg folks forventninger på den måten. Hvis du er redd for reaksjoner, la være å si noe i det hele tatt. Mener nå jeg.
Unnskyld meg, men hva slags spørsmål er det?
Jeg velger å tro at du mener godt, men Claws klarer på egenhånd å finne sin legning.
Det er ikke vår jobb å mistenke eller tvile :)
Jeg var ironisk. Det var min måte å si at å prosentgi sin legning er latterlig.
-
Selvfølgelig, men jeg synes ikke man skal synke så lavt at man forsøker å tilpasse seg folks forventninger på den måten. Hvis du er redd for reaksjoner, la være å si noe i det hele tatt. Mener nå jeg.
Det er jo klart.
Men nå er det vel kanskje greit at foreldra til en veit det også? ;)
Man skal så klart stå for det man mener, tror og er.
Jeg vil ikke se på det som å synke lavt om man prøver å gå forsiktig fram.
Du høres veldig arrogant ut når du sier det du sier der. Om du ikke selv har gått ut av skapet en eller annen gang, så kan opp til flere her inne fortelle at det er ingen enkel ting å gjøre
-
Man skal så klart stå for det man mener, tror og er.
Tja. Ikke at jeg vil sammenligne politikk med legning, men trekke en aldri så liten parallell: Man trenger ikke nevne hvilket politisk parti man sympatiserer med hele tiden, selv om du er en FrPer i en SV-leir. Det er en privatsak, vi har noe som kalles hemmelig valg i Norge, og sånn er egentlig legning også. Hvem bryr seg om heterofile? Det er bare media som elsker å slå opp homsenyheter.
Du høres veldig arrogant ut når du sier det du sier der.
Ok
Om du ikke selv har gått ut av skapet en eller annen gang, så kan opp til flere her inne fortelle at det er ingen enkel ting å gjøre
Så sant, så sant. Det vil nok være ideelt for en som ønsker å stå fram, men er redd for at far kan være voldelig etc.
-
For å bare ha sakt det: ja ens legning er en privat sak ingen andre enn du selv skal ha noe som helst rett til å påvirke den, men prøv å sett deg i foreldrenes situasjon når du sånn plutselig har bryllup og enda ikke har fortalt foreldrene om din legning . Jeg tenker det vil komme som er stort sjokk sånn sett. foreldrene har på en måte "retten" til å vite det siden de er en såpass stor del av livet dit, men de har ingen rett what so ever til å mene noe om det.
jeg og moren min har jobbet med at vi er så åpne til hverandre så mulig, og det hjalp meg noe så veldig når jeg fortalte henne om det. pluss at det forsterket bondene mellom meg og henne, siden jeg ikke bor med moren min noe mer.
Vi er også i 2011 nå, hvis du ser på hvordan det er å være homofil nå og hvordan det var for 50 år siden tror jeg man vil se mer positivt enn negativt
-
Komme-ut-av-skapet-prosessen min skjedde i to (vel, hovedsaklig i hvert fall) faser: venner og familie.
Familie (sommeren 2006):
Etter å ha hatt besøk av en jeg møtte gjennom Gaysir, skjedde det noe på kvelden. Veldig, veldig rar greie. Men det hadde seg slik at en homovenn av meg hadde hatt sexytime på cam med han jeg datet. Så sendte han meg bilder av det. Jeg ble jævlig frustrert og sint på begge to - dog mest på han som sendte meg bildene. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, og ble rett og slett pisslei av at alt som hadde med følelser å gjøre kun skulle foregå inni hodet mitt, og at det aldri fikk utløp. Jeg sendte bare ei melding til mora mi med noe som: "Sorry, jeg er homo." Etter et par angstfylte minutter fikk jeg svar: "Jeg vet det. Pappa vet det også. Har visst det siden påske i fjor. Vi er glade i deg."
Lettelse, undring og alle rare følelser strømmet gjennom meg. Fant senere ut at hun hadde snoket i innboksen min på mobilen fordi hun hadde lurt på hvem jeg sendte meldinger med hele tiden. Høhø.
Venner (våren 2007):
Jeg hadde allerede fortalt et par-tre av de nærmeste vennene mine om dette, og de hadde alle tatt det bra. Nok en gang spilte personen som sendte nudes av daten i forrige historie en stor rolle. Han var den første homoen jeg noen gang hadde snakket med. Hvis noen lurer, kan han krediteres med å ha oppdratt meg til å bli en voksen og åpen kar. Og jeg er veldig takknemlig for det. :D (han er forresten også furry, høhø).
Han hadde fortalt meg om da han som 18-åring kom ut av skapet for vennene sine. Han hadde drukket seg drita, sittet på en fest og rett og slett ytret: "Han der er jævlig heit." Obvious stuff ensued.
Jeg ville kopiere suksessen, etter noen år med prosessering og vurdering av den beste komme-ut-metoden.
Jeg drakk meg drita på en fest, og satt rundt bordet med 4-5 gode venner. Ingen snakket til meg, men jeg sa plutselig ganske høyt: "Jeg er homse." Alle lo og trodde jeg snakka fylledrit. De filma og hadde det gøy i 5 minutter, før de innså at jeg mente det. Resten av kvelden gikk veldig bra (thanks, alcohol!), med selvironiske spøker og spørsmål om ditt og datt. Alle vennene tok det bra - og de som trengte litt tid på å finne ut av hva de syntes, tok seg tiden de trengte.
Jeg har aldri vært så lettet og glad, tror jeg. Og jeg snakket med han homobekjenten på telefonen i God knows how long - i hvert fall til jeg gikk tom for batteri.
Allerede dagen etter (herregud, verdens verste fylleangst - jeg torde ikke stå opp på timesvis) fikk jeg en haug av meldinger på MSN fra folk som støttet meg og syntes det var kult at jeg torde å komme ut på ungdomsskolen. Noen nektet å tro det, og slik fortsetter det den dag i dag, men ja ... rykter på landet sprer seg som ild i tørt gress. På mandagen visste alle det. Jeg fikk en masse spørsmål, rare blikk og slikt, men jeg fikk aldri noen direkte negative kommentarer.
Nå sørger jeg for å være så åpen som jeg kan om emnet, slik at folk vet hva de roter seg inn i når de blir kjent med meg, hehe. Jeg roper ikke "homse coming through", men jeg sørger for at de vet det når vi begynner å bli kjent.
Siden alle andre har laget slike fin-fine lister som oppsummering, får jeg vel jeg gjøre det samme.
Anbefales fra mine erfaringer:
- Tenk ut et scenario for hvordan du vil komme ut, og ikke prøv å stoppe ilden når du først bestemmer deg for å fortelle det.
- Vær veldig selvironisk, åpen og forsåelsesfull når du akkurat har kommet ut, selv om det kanskje ikke kommer naturlig for deg. Det er ikke bare en påkjenning for deg, men også de rundt deg. Og åpenhet sørger for en sunn prosess.
- Hvis du bare vil komme ut til noen, sørg for at du forteller dem PÅ FORHÅND hvor viktig det er for deg at det holdes mellom dere.
- Bi-greia funker nok veldig bra for noen (komme ut som bi først, deretter homo). Vurder ut ifra dine bekjente om det er nødvendig.
Noe slikt. [w-cool]
-
jeg har vært bifil LEEENGE, men har liksom ikke vist hva det var forno da jeg var mindre /shot
VELL UANSETTT den dagen jeg kom ut at skapet... ohohoh
Jeg fortalte pappa først. jeg sa da "Hey pappa, jeg er bifil." han svarte enkelt og greit "det er greit det" o3o
senere fortalte jeg mamma. det var sånn "Hey mamma, jeg er bifil." hun svarte da "NEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII ;______; NEEEEI"
så fortalte jeg venner.
de var sånn "WAHHH IKKE TA PÅ MEG" de første timene. så bare "du... du liker vell ikke meg vell? D:" xD
så publiserte jeg det på facebook for alle folka på skolen jeg er på nå og gamle skolen.
NO ONE CARED :D ohoho
så joa.
-
Susp, jeg skal personlig rope GAY BOY COMING THROUGH hver gang vi skal gjennom en folkemengde sammen :3
Jeg har vel tatt det i motsatt rekkefølge i forhold til flesteparten her. Jeg syntes det alltid var lettere å dele en ting som dette med nye bekjente.. for jeg har ingen fortid med de eller noe sånt.. Jeg har aldri hatt noen negativ respons på at jeg kjører med to hjul i hver fil,
men jeg kvier meg fortsatt fra å fortelle familien min eller mine gamle, gamle venner.
Ellers er jeg 100% åpen om det og har ingen problemer med å snakke om det hvis noen spør, dog det er noen barrierer som må brytes ned før jeg kan ta det med familien..
men men, en dag skjer det nok.
-
Jeg fortalte pappa først. jeg sa da "Hey pappa, jeg er bifil." han svarte enkelt og greit "det er greit det" o3o
senere fortalte jeg mamma. det var sånn "Hey mamma, jeg er bifil." hun svarte da "NEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEEIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII ;______; NEEEEI"
så fortalte jeg venner.
de var sånn "WAHHH IKKE TA PÅ MEG" de første timene. så bare "du... du liker vell ikke meg vell? D:" xD
WHAAAAY!?! D:
Hehe, mange morsome "ut av skapet" innlegg her, ehehehee...
... koffor eg er her?.. sikkert bare fordi eg er random.. ehe... [blush]
-
hehe, spennende dette.
Husker selv da jeg våget hue ut av skapet om å være bi.
Tok det faktisk i familiemiddagen under konfirmasjonen min, som var for... 3-4 år siden? O.o Dunno. :c
Men alle tok det veldig fint, unntatt min tante, men hu er et kapittel for segselv.
Men lever ganske fint med det nå, noen som liker å spøke litt med meg, men jeg ganske jentegal, så jeg har ikke noe imot når jenter sniker seg innpå meg. xPP Høres ille ut, men er egentlig ganske underholdene å se folk sine reaksjoner. :3
-
Siba: Jupp, men må erkjenne at jeg har glemt når du fortalte oss om det. Det har bare blitt en naturlig ting rundt deg. "Søstra er bifil? Ofc, hva ellers?"
Eneste negative er at jeg tror vi to har samme smak når det kommer til jenter. Storebror liker ikke konkurranse ;)
-
Syntes det er tøft gjort av folk.
Ser for meg senarioet om jeg hadde fortalt no sånt til folka mine.
Bli med ut i skjulet, så kan vi prate om det her " tar med seg haggla"
-
Syntes det er tøft gjort av folk.
Ser for meg senarioet om jeg hadde fortalt no sånt til folka mine.
Bli med ut i skjulet, så kan vi prate om det her " tar med seg haggla"
Kjenner famile feelingen, er halvt mexicansk, så ekstremt macho kultur ute og går.... -.-
Men jeg har sagt at jeg tar steget fult ut, forsvaret, jobben og familien damned to hell om jeg finner en strek nok til å støtte meg gjennom det å konfrontere alt det og hjelpe meg gjennom det å snu opp-ned på livet mitt, siden skap furry/homo har basically blitt livstilen min...
-
Kjenner famile feelingen, er halvt mexicansk, så ekstremt macho kultur ute og går.... -.-
Men jeg har sagt at jeg tar steget fult ut, forsvaret, jobben og familien damned to hell om jeg finner en strek nok til å støtte meg gjennom det å konfrontere alt det og hjelpe meg gjennom det å snu opp-ned på livet mitt, siden skap furry/homo har basically blitt livstilen min...
Derfor jeg alltid foretrekker å spille med åpne kort.
Det er bedre at folk blir informert tidlig og får det i små doser enn alt på en gang.
Har du noen familiemedlemmer eller venner av familien som du har et tillitsfullt forhold til?
En som du kan fortelle litt ekstra ting til eller som har fortalt deg "hemmeligheter".
Start med de sikre kortene. Når de er på din side fortsetter du med de litt mindre sikre kortene. Resten gir du blanke i :p
-
Var på russe kick off på fredagen med bare folk fra klassen...
Nå er jeg ganske privat av meg, slik at ingen i klassen vet så mye om meg, til nå ihvertfall :P
Jentene var veldig nysgjerrige på meg egentlig, siden jeg er så privat av meg.
Vi sku ha no sånn pandoras ekse sak (paradise hotell opplegg) og skulle tenke på no spørsmål da en jente tok tak i meg og spurte om kjæresten min var jente eller gutt..
Sa gutt, også spurte hu om jeg var homo eller bifil og sa bifil.
Litt seinere når jeg satt i sofaen kom det en 2-3 jenter bort og satt seg og begynte å snakke litt sånn lett sammen.
Etter en stund begynte de å spørre meg om kjæresten og slikt, og begrunna det hele med at jeg er så privat av meg [laugh]
Så jeg kom da ut til de, og de var helt cool about it [razz]
Klassen vår er så sammen smelta at ingen virkelig bryr seg om det (sånn negativt sett) untatt en som kanskje er litt homofobisk av seg :P
yay for sammen smelta klasser [ureshii]
Off-topic: Fikk nå også skriverier på russebuksa mi av 5 av jentene, mens kompisen min ikke fikk noen :P
(http://media.tumblr.com/tumblr_lg5qn2GvHu1qehs5m.gif)
-
Jeg prøvde å komme ut av skapet når jeg var 17 og ble forelsket i en gutt, det er en av de få tingene jeg angrer. Noen tok det tungt og det var min feil.
Noe av det tyngste med å komme utav skapet kan jeg se for meg er hvordan venner blir skeptiske og litt vaktsomme for deg, som om de konstant undersøker om du har interesse for dem eller ikke slik at de tidlig kan være avvisende for å ikke gi falske forhåpninger - selv om du aldri kunne drømt om å være sammen med dem på den måten.
Nå er jeg redd vennene mine skal mistenke meg for å være bi eller homo og dermed distansere seg fra meg.
Selv om jeg kanskje egentlig ville sett på det som en god måte å sile ut uverdige venner så tør jeg bare ikke å ta den risken.. Er det krise kan jeg flytte og finne nye venner andre steder men jeg vil jo mye heller beholde de jeg har nå fremfor å ty til en slags siste utveis kriseløsning kun for å overleve.
Så dermed har jeg ingen planer om å finne ut hvor jeg står plassert i forhold til skapet fordi jeg er redd jeg vil angre på det i etterkant (igjen) og min livsfilosofi er å etter best mulig evne aldri gjøre ting jeg angrer på.
-
Så dermed har jeg ingen planer om å finne ut hvor jeg står plassert i forhold til skapet fordi jeg er redd jeg vil angre på det i etterkant (igjen) og min livsfilosofi er å etter best mulig evne aldri gjøre ting jeg angrer på.
Der er jeg enig. Ikke gjør noe hvis man kommer til å angre på det.
MEN! Hvis du gjør noe så skal du aldri angre på det. Gjør du noe og det slår feil, så avskriv det som lærdom og fokuser på de positive siden du fikk ut av det.
Selv sier jeg som Edith Paith: "Je ne regret rien" (Jeg angrer ingenting).
Jeg har tatt mange dumme valg selv, men angrer aldri på dem. Angrer jeg så har jeg ikke gjort det jeg kunne for å minimere skade eller lære av hendelsen.
Se det på denne måten. Du er eldre , folkene rundt deg er eldere, du og andre har mye mer erfaring.
Du har sannsynligvis noen ideer om hva du skal gjøre igjen og hva du bør gjøre anderledes.
Selv har jeg blitt ganske avslappet rundt at folk nevner de er bi/homofile,
men mest fordi jeg har fått lovt til å stille masse rare spørsmål til de som er homofie på dette forumet.
Kanskje vennene dine trenger å få gjøre det samme? Kan være at mye av den unnvikende holdningen skyldes at de har mange spørsmål, men er redd for å spørre. Få de du stoler mest på i samtale på tomannshånd og la de få stille deg spørsmål.
-
Gratulerer, Snøkrystal! Bifile gutter får visst alle russechicksa.
-
Gratulerer, Snøkrystal! Bifile gutter får visst alle russechicksa.
Håhå, Miles, det er ikke bare fibile gutter som får dem etter seg, må si jeg fått flere kort på borda i det siste jeg å. ;) ( Jeg er bifil jente. : P )
-
Der er jeg enig. Ikke gjør noe hvis man kommer til å angre på det.
MEN! Hvis du gjør noe så skal du aldri angre på det. Gjør du noe og det slår feil, så avskriv det som lærdom og fokuser på de positive siden du fikk ut av det.
Sant dette.
Men, for å si det sånn;
Om venner reagerer på at man har en annen legning utenfor det vanlige/A4, så har man det egentlig bedre uten dem.
Venner skal jo respektere hverandre for nesten uansett hva.
Venner som snur ryggen til en begrunn av så lite som en legning har egentlig aldri vært no særlig til en venn. Ihvertfall i teorien x)
Gratulerer, Snøkrystal! Bifile gutter får visst alle russechicksa.
Takk [razz]
Er vel kanskje no ved at om jenter vet at en gutt ikke akkurat kommer til å være helt over dem og være irriterende osv. gjør at de føler seg mer komfortable :P
Kompisen min ble dessuten litt vel borte x3
Håhå, Miles, det er ikke bare fibile gutter som får dem etter seg, må si jeg fått flere kort på borda i det siste jeg å. ;)
Er vel en del som liker det som er utenom det vanlige ;D [wink]
-
Føler jeg har behandlet den perioden i livet mitt som Tjernobyl.. Begravd og glemt..
Og nå har jeg tenkt litt over det.
Nå som det er gått noen år er jeg blitt mer og mer likegyldig til om det forblir hemmelig eller ikke, det er det samme for meg så dersom noen spør så gidder jeg ikke å være uærlig.
Den egentlige grunnen til det er at jeg stort sett gir blaffen i om de aksepterer meg eller ikke, jeg prøver å ikke la mitt liv og lykke henge i en tynn tråd holdt oppe av andre mennesker.. Den skal henge så solid at ingen kan røre den. Hvis noen prøver så sliter de seg bare ut.
Jeg liker veldig godt den tankegangen med å bytte ut anger med lærdom. Anger er en negativ følelse som ikke fører noe positivt med seg og det er bortkastet energi å angre, men jeg angrer på de gangene jeg uten vonde hensikter har påført andre lidelse. Sålenge det er kun meg det går utover klarer jeg å skru av angeren og se på det som lærdom men ikke når jeg har såret andre på en eller annen måte.
Når det gjelder homofile så føler jeg meg iblant ikke helt komfortabel rundt dem hvis de er single. Har de type går det helt greit selv om de skulle være klåfingret, da vet jeg at de har en grense og ikke mener noe annet enn lek. At jeg ikke føler meg helt komfortabel har ingenting med dem å gjøre egentlig, men jeg føler jeg kommer i forsvarsposisjon. Føler meg utsatt. Litt fordi det blir kleint hvis jeg må være avvisende og litt fordi jeg kanskje ikke helt vet hva jeg vil og blir redd for å gjøre noe dumt (i forhold til min situasjon). Tenker jeg kortsiktig er jeg bi men tenker jeg langsiktig er jeg hetero. Skal ikke ramse opp alle som har prøvd seg men det er veldig uproporsjonalt mange gutter i forhold til jenter, nok til å stemple meg som homomagnet.
Jeg tror ikke jeg er homofob for jeg ville aldri disset noen for deres (lovlige) legning og jeg respekterer automatisk homofile fordi de våger å gå mot strømmen.
Kom akkurat til å huske på en homofil jeg møtte i England som jeg delte rom med i fjor, en av de mer hyggelige og greie folkene jeg har hatt gleden av å bli kjent med. Likevel slapper jeg ikke helt av.. Det jeg må lære meg er å ikke ta ting på forskudd, hvorfor frykte at noen skal gjøre noe før de faktisk gjør det?
-
Egentlig har jeg alltid vist at jeg var bifil på en måte. Jeg har alltid forelsket meg i personen og ikke i kjønnet, hvis noen skjønner hva jeg mener XD
Men for det måtte jeg komme ut til foreldrene mine. Ikke sagt noe til faren min og det har jeg ikke tenkt til å gjøre før det er nødvendig, siden han er homofob (og nesten bombesikker på at han er i skapet). Moren min og stefaren min tok det egentlig greit. Uansett de kommer med spørsmål om jeg har gjort det med ei jente eller ikke. Det har dem jo egentlig ikke noe med [laugh]
Moren min og stefaren min er heldigvis ganske åpne når det gjelder det meste. Nymoderne foreldre er dem. Haha.
Og venner, tja. Sier det hvis dem spør, for jeg er ikke akkurat den som skriker ut at jeg er bifil. :P
-
en av ikke furry vennene mine ødela meg her forlegen dag.....
usual thing vi går rund og han roper "Hey there gayboi!"
trodde særiøst jeg skulle dø på meg......
selv om det var litt funny xP
-
Husker det første jeg hørte en av guttene i klassa si når jeg begynte på musikklinja: "Jeg haaaater homser!"
Han ble sikkert flau når han fant ut at jeg var fag senere.
-
Haha, hvem, Remi?
-
Glenn.
-
Jeg kan ikke huske om jeg fortalte foreldrene mine det, eller om at de fisket det ut av meg litt etter litt. Men ja, var ikke så veldig fin reaksjon fra foreldrene. Når begge sønnene er homofil, da blir det benektelse. De forventa ikke at den minste gull-ungen skulle være det og, huh? Sånn som foreldre sier: ''Det er bare en fase. Du vokser det av deg.'' ''Du veit ikke at du er det før du har gjort det med en gutt.''
Og det: ''Jeg kommer aldri til å bli bestefar/bestemor.''
Var heller ikke noe bedre at jeg hadde ingen venner på den tiden jeg kunne prate om det, og søstra mi, stakk meg i ryggen med at jeg var for ung til å forstå, At jeg sa det bare for å få oppmerksomhet og sa nesten at det var min og broren sin feil at hun ble kalt dyke/lespisk. Altså, hele familien ble stempla Homo-Familien pga. meg og broren.
Så, det kjennes ut som at jeg danser inn og ut av skapet. Er ikke åpen om det, for jeg kjenner personen godt kan du si....men har vært heldig med foreldrene mine at de godtar det nå. Og nå sier søstra mi at hun tror ikke jeg er homo, men Bi. xD
-
I asked for Strength...
and I was given difficulties to make me strong.
I asked for Wisdom...
and I was given problems to solve.
I asked for prosperity...
and I was given a brain and brawn to work.
I asked for Courage…..
and I was given obstacles to overcome.
I asked for Love...
and I was given troubled people to help.
I asked for Favours...
And I was given Opportunities.
"I received nothing I wanted...
But I received everything I needed."
SilentFox, Flere tror det er noe galt med de homofile, at de har et problem som kan "kureres". Mens egentlig så er problemet at folk i dag er overdrevent intolerante og redd for det som avviker fra deres egne normer. Vi er så opptatt av å peke fingeren på andre og kjefte at vi glemmer helt hvorfor vi gjør det, og mange vet kanskje ikke engang hvorfor de gjør det. De fleste tror jeg gjør det på grunn av noe de tror, altså antar eller gjetter, jeg kan ikke forestille meg at det kan være på grunn av noe de vet. De som vet tror jeg ikke har slike fordommer..
Uansett, et universalt tips kunne kanskje være å holde seg i skapet hvis man ikke kan takle den kjipe reaksjonen man kan få :)
-
Uansett, et universalt tips kunne kanskje være å holde seg i skapet hvis man ikke kan takle den kjipe reaksjonen man kan få :)
Jeg er veldig forsiktig med å bruke det som en generelt tips.
Det forutsetter at med "å holde seg i skapet" så tenker du å holde sin legning skjult for absolutt alle, og faktisk lyve om sin legning hvis man blir spurt.
Det beste i min bok er en balanse mellom åpenhet og holde tilbake. La det starte som smådrypp blant de nærmeste, og la det spre/øke i eget tempo.
For folk VIL finne ut på et eller annet tidspunkt og det vil kommer reaksjoner (både gode og vonde).
Prøve å gjemme det øker riskioen for "bomber" (veldig mange får plutselig veldig mye ny informasjon på en gang) uten at man har en håndfull personer man kan bruke som støtte.
De fleste reaksjoner er oftest instinktivt forsvar og ikke personens faktiske mening. Jo mer plutselig noe kommer, jo mer skummelt virker det, og da blir folk satt ut/usikre. Et generelt dårlig grunnlag for å vise en ny side ved seg selv :)
-
Har grubla litt i det siste; Er folk klar over at om du skriver om din legning her, så er det en måte å komme ut av skapet? :) Ikkje bare forteller du oss om når du kom ut, du kommer faktisk ut i prosessen!
Eg har in fact respekt for alle som poster her ^^, Dere er ett steg nærmere utgangen, se på det som en fin ting!
For å styre inn på topic da, så er eg ganske så usikker på meg selv. Det sier seg selv da at eg ikkje legger ut om min legning til hvem som helst. Venner og nære kjenner til mitt forhold med Jinnai, og vi har så langt ikkje fått noe negativt på det fra vennekretsen. Problemet ligger i familien, som overhode ikkje vil akseptere det, og som absolutt skal gjøre alt for at forholdet skal ta slutt. Det har gått 2 år og 4 måneder. ;3
-
For å styre inn på topic da, så er eg ganske så usikker på meg selv. Det sier seg selv da at eg ikkje legger ut om min legning til hvem som helst. Venner og nære kjenner til mitt forhold med Jinnai, og vi har så langt ikkje fått noe negativt på det fra vennekretsen. Problemet ligger i familien, som overhode ikkje vil akseptere det, og som absolutt skal gjøre alt for at forholdet skal ta slutt. Det har gått 2 år og 4 måneder. ;3
Er ikke helt enig med deg der, jeg synes ikke noen av familiene våre gjør noe spesielt for å ødelegge forholdet vårt :3 Det er mere som om de ignorerer det, og misliker det på en passiv måte : P Foreldrene dine ser jo på oss som venner, mens mine prøver å ignorere det, selv om de misliker deg :/ Men yay for 2 år og 4 måneder! <3
-
Zaty/Jinnai: Dumt spørsmål, men nysgjerrig. Var dere allerede presentert for/kjente litt til hverandres familie før dere kom ut?
-
For å styre inn på topic da, så er eg ganske så usikker på meg selv. Det sier seg selv da at eg ikkje legger ut om min legning til hvem som helst. Venner og nære kjenner til mitt forhold med Jinnai, og vi har så langt ikkje fått noe negativt på det fra vennekretsen. Problemet ligger i familien, som overhode ikkje vil akseptere det, og som absolutt skal gjøre alt for at forholdet skal ta slutt. Det har gått 2 år og 4 måneder. ;3
Er ikke helt enig med deg der, jeg synes ikke noen av familiene våre gjør noe spesielt for å ødelegge forholdet vårt :3 Det er mere som om de ignorerer det, og misliker det på en passiv måte : P Foreldrene dine ser jo på oss som venner, mens mine prøver å ignorere det, selv om de misliker deg :/ Men yay for 2 år og 4 måneder! <3
De misliker meg sterkt. x)
Og mine vil absolutt ikkje godta at vi er sammen, de ser helst at eg finner meg en jente. Og pappa som hele tiden skal poengtere at eg må styre inn på en mer "rett" vei, for den eg har valgt er full i svinger. Vanskelig fremtid og slike ting som eg er fult klar over. De tar også opp med meg titt og ofte at de syns det er irriterende å "lyve" om legningen min fordi de vil beskytte meg for harmen det kan medføre å fortelle sannheten. Eg sier til dem at de ikkje trenger å gjøre det, isåfall får de gjøre det på egen regning, men de fortsetter med å ta det opp.
Og eg vet ikkje med deg, men eg syns det er annoying når eg får skylda for alt du gjør galt. De misliker meg ikkje, de misliker meg sterkt. Så eg ser på det som deres måte å fortelle at vi bør helst slå opp og bytte beite, men vi mener vel forskjellig ;3 Elsker deg fortsatt tho <3
Dax: Nja joda, de visste hvem vi var, kan du si. Mine foreldre hadde in fact mistanke om det lenge, og ble lettere irritert når eg "bekreftet" det. Det ble en laaaang dag... Blant annet virket det som om min mor visste litt mer enn hun burde når hun kiiiinda hintet til at hun hadde sett/hørt oss hatt sex.
-
Vel, vi har jo heldigvis bestemt oss for lenge siden at vi ikke skal la familiene våre ødelegge forholdet vårt ^_^ Elsker deg forever kjære <3 *hører på Kingdom Hearts 2 åpningen* så utrolig fin..<D *snufs* den minner meg om forholdet vårt og deg <)
-
Glad vi spilte Kingdom Hearts 2 i hele påsken da :P *rufsepå* Du får se meg mot Sephiroth neste gang, haha :3 Tror det blir til helgen, så eg må skynde meg opp i level 99 xD
Men ja, back on track da, så er eg fortsatt usikker på hvorvidt eg bør åpne meg for mye eller ei, men eg er som sagt i et godt forhold <3
-
Vel, vi har jo heldigvis bestemt oss for lenge siden at vi ikke skal la familiene våre ødelegge forholdet vårt
Det er den riktige holdningen.
Heldigvis har fysisk/psykologisk tiltrekning har mer å si enn andres mening.
Trodde verdenen hadde gått forbi stadied hvor foreldre valgte hvem en skulle gifte seg med :p
Zaty: Foreldre er foreldre. Hadde de ikke hatt mistanker hadde de vært uoppmerksomme foreldre.
Ironisk nok gjør foreldrene seg en bjørnetjeneste ved å lyve om legningen. De er garantert ikke de eneste med mistanke, og dermed kun viser foreldre som ikke støtter barnas valg.
Tror i hvertfall yngste søstra har fått nok støtte her i familien. Vi har ei tante som er litt kranglet ("nei, hun er bifil for å irritere meg"), men resten står bak valget hennes.
Eneste bakdel fra min side er at jeg tror hun har samme jentesmak som meg. Jeg burde få minst en fordel av å være eneste gutten i flokken :p
Tbh. Kjærlighet er kjærlighet :)
-
Jeg vet hvordan det er. Selv om jeg har fått stor støtte fra min egen familie, så har ikke kjæresten min det like lett. I mine øyne har han ikke fått noe støtte fra sin mor som heller ønsket å feie det under teppe. Det er kjipt, fordi jeg vil være en så stor del av livet hans som mulig, og det involverer jo også å bli akseptert av familien hans. Skulle bare ønske moren hans kunne gi meg en kjangse så jeg faktisk kunne få prate med henne en gang og i det minste prøve å gjøre ett godt førsteinntrykk på henne. Skulle hvertfall ønske jeg kunne gjøre det for Kristians skyld. Nå har han total paranoia mot å vise noen som helst form for affeksjon offentlig. Jeg snakker ikke om råklining på bussen nå, men jeg føler at jeg ikke kan smile til han når det er folk rundt i tilfelle han skulle bli ukomfortabel. Fra min side føles det litt som om jeg blir dratt såvidt inn i skapet igjen sånn sett, men det som plager meg mest er at, på ett vis, kanskje føler seg litt ukomfortabel med å være rundt meg på offentlige steder.
Skulle ønske samfunnet var slik at han ikke følte at vi må være bak låste dører for å kunne vise affeksjon for hverandre. Jeg elsker ham uansett og kommer til å fortsette å ta ting i hans tempo så lenge han trenger det.
-
Uansett, et universalt tips kunne kanskje være å holde seg i skapet hvis man ikke kan takle den kjipe reaksjonen man kan få :)
Jeg er veldig forsiktig med å bruke det som en generelt tips.
Det forutsetter at med "å holde seg i skapet" så tenker du å holde sin legning skjult for absolutt alle, og faktisk lyve om sin legning hvis man blir spurt.
Det beste i min bok er en balanse mellom åpenhet og holde tilbake. La det starte som smådrypp blant de nærmeste, og la det spre/øke i eget tempo.
For folk VIL finne ut på et eller annet tidspunkt og det vil kommer reaksjoner (både gode og vonde).
Prøve å gjemme det øker riskioen for "bomber" (veldig mange får plutselig veldig mye ny informasjon på en gang) uten at man har en håndfull personer man kan bruke som støtte.
De fleste reaksjoner er oftest instinktivt forsvar og ikke personens faktiske mening. Jo mer plutselig noe kommer, jo mer skummelt virker det, og da blir folk satt ut/usikre. Et generelt dårlig grunnlag for å vise en ny side ved seg selv :)
Grunnen til at jeg liker det tipset er at homofile har uproporsjonalt høye selvmordsrater. Jeg tror ikke det er fordi de er svakere stilt enn andre (snarere tvert imot) men fordi de møter mye mer utfordringer enn gjennomsnittet. Den høye selvmordsraten kan være resultat av at ikke alle er godt nok forberedt på teh shitstorm når de åpner skapet?
Hvis noen for eksempel er mobbeoffer og ikke har noe venner på sitt nåværende bosted kan det være spesielt traumatiserende å komme ut av skapet for så å bli sendt i gulag av de eneste som støttet dem - familien (som selvsagt angrer resten av sine liv når det er for sent)..
Alle må selvsagt svare for seg selv og styre sine egne liv men jeg mener at en homofil bør være godt over snittet selvstendig og sterk før det er lurt å komme ut av skapet for å unngå å bli en del av selvmordstatistikken.
Så jeg mener ikke at det er dumt å komme ut av skapet - bare at man må forberede seg selv og være klar for det. Dess fortere man blir klar for å komme ut og slippe å leve i skjul dess bedre, men jeg tror det kan skje for fort også :)
TrashWolf, Vurdert en sydentur sammen hvor ingen kjente dere? Busstur til by som ligger et stykke unna? Holde hender på kino?
Gradvis tilvenning.. Jeg tror den frykten hans vil avta dess mindre tid han tilbringer rundt moren og andre han ikke føler aksepterer legningen hans så mye som han kanskje skulle ønske. Hadde jeg vært Kristian hadde jeg stengt moren min ute, det er opp til henne om hun ville ha meg eller ikke og ikke min plikt å få henne til å akseptere meg. Når man blir voksen snus rollene litt, plutselig er det foreldrene som trenger barna og ikke omvendt. Så det vil ordne seg :)
-
Zaty: Foreldre er foreldre.
Hadde eg fått en krone for hver gang eg hørte de tre ordene, så hadde eg vært rik. x) Ikkje vondt ment på deg da, såklart :)
Eg skjønner bare ikkje hvorfor det må være slik. Eg finner mer aksept hos en 10-åring enn hos foreldre generelt, og det er et stort irritasjonsmoment.
En ting kan eg forstå, og det er at det ikkje alltid er alle som takler å se en gutt kysse med en gutt, eller omvendt. Helt greit. Men eg og Jinnai gjør aldri slikt forran dem på noen som helst måte. Det nærmeste blir klemming, og det er perfectly normalt.
TrashWolf: Har egentlig ikkeno annet tips enn det du allerede gjør; ta ting i et eget tempo. Morens holdning ovenfor deg er noelunde lik den som Jinnai's mor praktiserer på meg. Eneste du egentlig kan gjøre er å bare være deg selv. Etter hvert vil hun forhåpentligvis se deg i et annet lys, eventuelt kanskje snakke med deg på tomannshånd og få klarnet opp i ting. Det siste skjer vel helst etter at hun har bestemt seg for å gi deg en sjanse, og den kommer nok ikkje med det første.
-
Grunnen til at jeg liker det tipset er at homofile har uproporsjonalt høye selvmordsrater. Jeg tror ikke det er fordi de er svakere stilt enn andre (snarere tvert imot) men fordi de møter mye mer utfordringer enn gjennomsnittet. Den høye selvmordsraten kan være resultat av at ikke alle er godt nok forberedt på teh shitstorm når de åpner skapet?
Er god venn av the shit storm. Når jeg sier at jeg "overlevde barne/ungdomsskolen" så mener jeg at jeg det.
Har hatt (og delvis har)symptomer (http://en.wikipedia.org/wiki/Posttraumatic_stress_disorder) som oftest assosieres med krig og katastrofer.
Er enig med en ting. Man bør ha et god støtte nettverk. En gruppe med venner og/eller slekt som man kan søke tilflukt under den verste stormen.
Men har man det, så skal man ikke gjemme seg. Hovedkuren min var at jeg fant ut at enkelte folk blir misfornøyde uansett hvor flink/snill man er, så hele "Gjøre alle til lags" logiken brast. Gikk over til "Jeg gjør bra nok på min måte, og så kan alle andre bare drite og dra".
Samtidig blir folk flest utrolig nok litt mer voksne mer åra, så det blir tryggere å være seg selv. Dog merk "litt mer voksne" :p
-
ehhhh non-fur vennene mine hater enda homser vet ikke hvorfor dem enda aksepterer meg... tror dem er redde for buttrape og de vet jeg ikke er den typen xP
-
er alle her homofile?? bare lurer!! jeg vet ikke om jeg er det, men er ikke helt sikker. ossen finner man ut av sånt?? fordi jeg tror muligens at jeg kan være bifil.... og ossen overlever man all mobbingen? her hvor jeg bor er det sånn at hvis noen oppfører seg "litt femenint" er det: JÆVLA HOMSE FAEN!!! -.- uff :S
-
Jeg er bifil, og har møtt overraskende lite mobbing, men jeg bor nok ikke på det verste stedet når det kommer til miljø. Har selvfølgelig møtt litt mobbing, men det har jeg kommet meg gjennom ved å tenke på hvor usaklig det er å erte på noen over legningen deres, og hvor tilbakestående man må være for å finne moro i det.
[/quote]
bra at du ikke blir mobbet [w-happy] men jeg oppfatter det sånn at de fleste furryene er homofile\bifile. det står jo også på wikipedia at de er det :P synes ikke det er noe galt i det jeg! ingen burde bry seg om sånt! D:<
-
hehehe tja vet ikke helt ka æ ska si... :P liker gutter som venner... jenter veldi mye... host... enough said.. :D skifte navn til Oddballfurry? :P hihi
-
I asked for Strength...
and I was given difficulties to make me strong.
I asked for Wisdom...
and I was given problems to solve.
I asked for prosperity...
and I was given a brain and brawn to work.
I asked for Courage…..
and I was given obstacles to overcome.
I asked for Love...
and I was given troubled people to help.
I asked for Favours...
And I was given Opportunities.
"I received nothing I wanted...
But I received everything I needed."
SilentFox, Flere tror det er noe galt med de homofile, at de har et problem som kan "kureres". Mens egentlig så er problemet at folk i dag er overdrevent intolerante og redd for det som avviker fra deres egne normer. Vi er så opptatt av å peke fingeren på andre og kjefte at vi glemmer helt hvorfor vi gjør det, og mange vet kanskje ikke engang hvorfor de gjør det. De fleste tror jeg gjør det på grunn av noe de tror, altså antar eller gjetter, jeg kan ikke forestille meg at det kan være på grunn av noe de vet. De som vet tror jeg ikke har slike fordommer..
Uansett, et universalt tips kunne kanskje være å holde seg i skapet hvis man ikke kan takle den kjipe reaksjonen man kan få :)
Jupp, det er sant. Men å holde meg inne i skapet pga kjipe reaksjoner, er lettere sagt enn gjort. Man kan ikke bare ta en F***load av segselv å låse vekk.
Det har jeg gjort i over 5 år nå, og det knuste meg bokstavelig i fillebiter. Det var kanskje ikke så rart at jeg ble kalt for emoen i nordland. Konstant paranoid over hva folk kommer til å si. Legger de merke til at jeg er homo? Er jeg irriterende? Skal jeg være Stille/glad? Skal jeg kle meg mer ''hetero''?
Aldri i H****** om jeg må si så stygt, skal jeg tilbake til det mørket. Nettopp kommet ut av det thank you very much. [smile]
Nå får folk bare si som de vil. Det er de som ser helt retarded ut når de står der: ''Jævla homo!''
Jada...man ser så~ kulere ut når man kaller folk homo, huh? wtf? xD
-
Enig med TheSilentFox.Folk kan ikke bare gjemme bort den personen man er.
-
Nå får folk bare si som de vil. Det er de som ser helt retarded ut når de står der: ''Jævla homo!''
Jada...man ser så~ kulere ut når man kaller folk homo, huh? wtf? xD
Bingo. Det er utrolig hvor rare folk kan bli hvis de ser noe de "ikke kan aksepterer".
Og vet ikke hvorfor, men magefølelsen er at den type personer oftest bommer på andres legning.
Jeg kan lett se for meg en person skrike "Jævla homo" til en straight fyr som gir klem til en gammel venn, for å så fortsette å prate med sin venn (som tilfeldigvis gjemmer seg litt i skapet).
-
Dax: Har sett det skje flere ganger jeg.