Norwegian Paws
Generelt => Bjeff! Mjau! Mø! => Emne startet av: Elmer på 10. jun, 2014, 15:27
-
Hei furs!
Jeg tipper att de fleste har asbergersyndrom, ADHD, dysleksi...
Jeg har foreksempel: asbergersyndrom!
Hilsen Elmer.
P.S
Dere må ikke skrive om
det vis dere ikke
vil!
-
Hei Kimba! :)
Jeg tror ikke det er slik at de alle her har ADHD/Aspergers syndrom/dysleksi, men jeg tror dette er et miljø hvor det er veldig lett og greit å kunne være åpen om slike ting, og da kan det kanskje fremstå litt slik.
Jeg synes det er veldig bra at du er åpen om det! Det er viktig å kunne være åpen om slike ting, for det er med på å bekjempe sosiale stigmaer og fordommer. :)
-
Aspergers og ADD har jeg ^^
heheh =D
-
Huh, leste meg opp på Aspergers og det stemmer jo prikk likt med oppførselen min.. så regner med jeg også har det da! :D jeg som trodde jeg bare var ekstremt vimsete og "unormal" !
Eneste jeg faktist har bevist er Dyskalkuli ^^ men frykter også dysleksi, mest på grunn av at jeg bli faktisk dårligere med årene å skrive og stave... :/
Personeligheten min er også INFP >
Introverted (I) – prefer solitary activities, think before speaking, get exhausted by social interaction.
Intuitive (N) – imaginative, rely on their intuition, absorbed in ideas, focus on what might happen.
Feeling (F) – sensitive, follow their hearts, focus on harmony and cooperation.
Prospecting (P) – very good at improvising, prefer keeping their options open, relaxed about their work, seek freedom.
Mer om dette her > http://www.16personalities.com/infp-personality (http://www.16personalities.com/infp-personality) om man er i tvil, så kan det være lurt/morsomt å se hva man er, og om det stemmer :)
-
Hei Kimba! :)
Jeg tror ikke det er slik at de alle her har ADHD/Aspergers syndrom/dysleksi, men jeg tror dette er et miljø hvor det er veldig lett og greit å kunne være åpen om slike ting, og da kan det kanskje fremstå litt slik.
Jeg synes det er veldig bra at du er åpen om det! Det er viktig å kunne være åpen om slike ting, for det er med på å bekjempe sosiale stigmaer og fordommer. :)
^ This.
Lider ikke av noe, og de fleste jeg kjenner lider heller ikke av de nevnte sykdommene. Much respect though. Det er ikke lett. Samboeren min har ganske kraftig dysleksi og har akkurat skrevet ferdig bacheloroppgave i musikkpedagogikk! Jeg er veldig stolt :D
-
Hej Kimba!
I løbet af mine år i fandommen (jeg er fra Danmark, bare så du er opmærksom på det), der har jeg bemærket, at der er en langt større koncentration af furs, der har en eller anden psykisk diagnose, end hvad der er i den generelle befolkning. Jeg tror, at det hænger sammen med et behov for at kunne eksistere i en fantasiverden, da mange, der har slike diagnoser, har sværere ved at fungere på almindelig vis og dermed ofte bliver lidt socialt udstødt.
Jeg er selv asperger og jeg kender langt flere gennem fandommen end i den generelle befolkning, der har den diagnose.
Jeg er ganske enig med AntiVanter og mener dermed også, at det er super, at du er åben omkring det.
-
Det er fult mulig at du har rett Kimba, men du burde være forsiktig med å si slikt fordi folk kan bli lei seg.
Og med så mange forskjellige diagnoser som finnes nå til dags, tror jeg også at de fleste i befolkningen ville fått en eller annen om de gikk til en lege.
-
Har ingen diagnose på noe jeg. Er furry og, ja. Åpen for folk uansett om de har det ene eller det andre. : ) <3
-
Er ingen selvfølge at alle furs skal ha en av de nevnte diagnosene.
Ironisk nok som jeg sier det så har jeg ADHD, men ganske svak og medisinert. På papiret er det der, men praktisk messig kan jeg styre det ved hjelp av en pille. :P
Ganske greit egentlig å kunne skru en diagnose av og på. xD
-
Er ingen selvfølge at alle furs skal ha en av de nevnte diagnosene.
Ironisk nok som jeg sier det så har jeg ADHD, men ganske svak og medisinert. På papiret er det der, men praktisk messig kan jeg styre det ved hjelp av en pille. :P
Ganske greit egentlig å kunne skru en diagnose av og på. xD
Jeg hvet det!
-
Det er nokk litt farlig å annta at alle her inne har en av de diagnosene. Jeg vil ikke sidet er et vanlig trekk blandt furs, men trolig kan det være vanligere enn man anntar.
Har personlig ingen diagnose, men jeg vil si jeg trolig kan trekke likheter til personlighets trekk.
Desverre er jeg nokk en som faller litt utenfor den kategorien.
-
Er ingen selvfølge at alle furs skal ha en av de nevnte diagnosene.
Ironisk nok som jeg sier det så har jeg ADHD, men ganske svak og medisinert. På papiret er det der, men praktisk messig kan jeg styre det ved hjelp av en pille. :P
Ganske greit egentlig å kunne skru en diagnose av og på. xD
Jeg hvet det!
Tror bare han refererte det til at du ordla deg litt sånn at det virka som du mente de fleset her hadde det
"Jeg tipper att de fleste har asbergersyndrom, ADHD, dysleks..."
Men ja. Mange folk her som er veldig åpen om ting og slik :)
-
Jeg har ADHD, Svak aspergers og svak Dyselexi!
-
https://sites.google.com/site/anthropomorphicresearch/past-results/anthrocon-2013
Spørreundersøkelser kan gi rimelig bra innsikt hvis du vil ha tall å forholde deg til.
Det største problemet når man begynner å nevne diagnoser er hva en diagnose er. Vitenskapen har en trang til å klasifisere, altså sette lignende observasjoner i navngitte "båser". Når man klasifiserer er det også veldig lett å generalisere, ved å glemme at det er naturlige variasjoner involvert.
En del diagnoser skyldes teknisk sett moderate eller ekstreme variasjoner av det som kan klasifiseres som normalt. Altså et avvik fra det normale på en eller annen måte. Det er ikke alltid like lett å definere et punkt for hvor mye variasjon som kreves for å sette en diagnose, så det er fullt mulig for tilfeller å ligger på vippepunktet mellom å kvalifisere eller å ikke kvalifisere for en diagnose.
Det er også viktig å ta i betraktning hvilken effekt det å ha en diagnose kan ha på ens liv. Hvis man ikke har nytte av å ha en diagnose så kan det ofte være direkte nedsettende. Vi i furry miljøet vet veldig godt hvordan folk har en tendens til å generalisere, og med en gang man har en diagnose (og går ut med den) så blir man veldig lett alienert av folk flest. Diagnose er i dagens samfunn assosiert med lidelser, problemer og seriøse handicap. Du kan fint være en "original" blant vanlige folk og samtidig være i godt selskap, men med en gang folk vet du har en diagnose så blir du som regel sett på som "en sånn en".
Det har de siste årene blitt flere og flere diagnoser. I dag så har selv helt naturlige adferdsmønstere fått egene diagnoser, da riktignok adferdsmønstere som normalt er funksjonsløse eller lite brukbare i dagens samfunn. Det er lett å glemme at vi alle er et resultat av naturen, som har tatt oss hvor vi er i dag, og vil fortsette å ta oss videre; Hva vi regner som "normalt" er ikke mindre enn resultatet av en kontinuerlig serie med variasjoner - noen ekstreme og noen mindre ekstreme.
-
Det har de siste årene blitt flere og flere diagnoser. I dag så har selv helt naturlige adferdsmønstere fått egene diagnoser, da riktignok adferdsmønstere som normalt er funksjonsløse eller lite brukbare i dagens samfunn. Det er lett å glemme at vi alle er et resultat av naturen, som har tatt oss hvor vi er i dag, og vil fortsette å ta oss videre; Hva vi regner som "normalt" er ikke mindre enn resultatet av en kontinuerlig serie med variasjoner - noen ekstreme og noen mindre ekstreme.
Beklager, men må bare være meg selv å henge meg opp i en detalje her.
Diagnoser kan også være med på å styrke folk. Samfunnet vårt er ikke så flat at en type tenking er den perfekte måten :)
Dagens syn på diagnoser er mer tilnærmert vårt syn på evolusjon. Dvs. vi trenger variasjonene, og at variasjoner kan være en styrke.
Og når jeg tenker tilbake på Toras egne diagnose var den langt fra å sette henne i en bås.
Snarer motsatt. Det var mange og lange undersøkelser hun måtte i gjennom, og den ferdige rapporten var en lang blekke.
Den var mer fokuser på hvem hun var som person, hva hennes styrker var og tok veldig stor høyde til hennes egne preferanser og ønsker.
Selv synes jeg meg og Tora er et veldig godt eksempel på hvordan disse variasjonene du nevner kan brukes som styrke fremfor svakhet.
Jeg er selv helt blåst når det kommer til kunst/pynting og impulsive handlinger. Hjernen min er spesialisert mot planlegging og logisk analyse.
Tora er derimot min rakke motsetning. Så hva gjør vi? Tvinge hverandre til å tilpasse oss til en forventet mal? Nei.
Vi har fordelt oppgaver og ansvar basert på hva vi er flinke med. Jeg håndterer de oppgaver som krever planlegging og logik (f.eks. økonomien/regninger), mens hun tar seg av artistiske oppgaver og impulsivitet (pynting/aktiviteter).
Vi utnytter det faktumet at hun og meg tenker og ser verden på 2 helt forskjellige måter.
Kort sagt: Jeg syntes du hengte deg litt for mye opp i den gamle tenkingen for diagnoser. Det har blitt fler og fler diagnoser i dag, men synet på diagnoser har også endret seg.
-
Kort sagt: Jeg syntes du hengte deg litt for mye opp i den gamle tenkingen for diagnoser. Det har blitt fler og fler diagnoser i dag, men synet på diagnoser har også endret seg.
Det er flott om dette er tilfellet, men desverre har vestlendinger en tendens til å henge litt etter i tiden :-\
-
Det har de siste årene blitt flere og flere diagnoser. I dag så har selv helt naturlige adferdsmønstere fått egene diagnoser, da riktignok adferdsmønstere som normalt er funksjonsløse eller lite brukbare i dagens samfunn. Det er lett å glemme at vi alle er et resultat av naturen, som har tatt oss hvor vi er i dag, og vil fortsette å ta oss videre; Hva vi regner som "normalt" er ikke mindre enn resultatet av en kontinuerlig serie med variasjoner - noen ekstreme og noen mindre ekstreme.
Beklager, men må bare være meg selv å henge meg opp i en detalje her.
Diagnoser kan også være med på å styrke folk. Samfunnet vårt er ikke så flat at en type tenking er den perfekte måten :)
Dagens syn på diagnoser er mer tilnærmert vårt syn på evolusjon. Dvs. vi trenger variasjonene, og at variasjoner kan være en styrke.
Og når jeg tenker tilbake på Toras egne diagnose var den langt fra å sette henne i en bås.
Snarer motsatt. Det var mange og lange undersøkelser hun måtte i gjennom, og den ferdige rapporten var en lang blekke.
Den var mer fokuser på hvem hun var som person, hva hennes styrker var og tok veldig stor høyde til hennes egne preferanser og ønsker.
Selv synes jeg meg og Tora er et veldig godt eksempel på hvordan disse variasjonene du nevner kan brukes som styrke fremfor svakhet.
Jeg er selv helt blåst når det kommer til kunst/pynting og impulsive handlinger. Hjernen min er spesialisert mot planlegging og logisk analyse.
Tora er derimot min rakke motsetning. Så hva gjør vi? Tvinge hverandre til å tilpasse oss til en forventet mal? Nei.
Vi har fordelt oppgaver og ansvar basert på hva vi er flinke med. Jeg håndterer de oppgaver som krever planlegging og logik (f.eks. økonomien/regninger), mens hun tar seg av artistiske oppgaver og impulsivitet (pynting/aktiviteter).
Vi utnytter det faktumet at hun og meg tenker og ser verden på 2 helt forskjellige måter.
Kort sagt: Jeg syntes du hengte deg litt for mye opp i den gamle tenkingen for diagnoser. Det har blitt fler og fler diagnoser i dag, men synet på diagnoser har også endret seg.
Skader ikke å lære av hverandre ; ) Hun lærer økonomi og slik å du lærer slikt hun kan.
-
Transseksualitet, F64.0 i andre ord.
-
Jeg har ikke fått noe diagnose, men jeg tror jeg kan ha noe i den duren I suppose.
Jeg klarer kun å skrive på PC, om jeg skriver på ark blir det alltid feil, eller ekstremt stygt. Skriften min er ikke så veldig pen om jeg må skrive mye, den er forståelig da, noe som er et pluss xD
Også har jeg store problemer med konsentrasjon, spesielt i fag på skolen som jeg ikke bryr meg stort om. Jeg følger best med i for eksempel Engelsk, fordi jeg liker språket og vil gjerne lære mer om det. Men historie er noe jeg absolutt ikke klarer å lese på selv om jeg vil. Jeg bryr meg ikke så mye om hva som har skjedd før jeg ble født, så you know.
I tillegg klarer jeg ikke lese mye tekst, det blir bare tull x3 Og om jeg klarer å lese, sitter det ikke etterpå så jeg ender opp med å måtte lese samme side fem ganger +++ og enda sitter det ikke. Er ganske teit og irriterende, spesielt når det er så mange fine bøker jeg vil lese :(
Er ikke så rart jeg sliter på skolen, egentlig xP
-
I tillegg klarer jeg ikke lese mye tekst, det blir bare tull x3 Og om jeg klarer å lese, sitter det ikke etterpå så jeg ender opp med å måtte lese samme side fem ganger +++ og enda sitter det ikke. Er ganske teit og irriterende, spesielt når det er så mange fine bøker jeg vil lese :(
sliter med å huske hva jeg har lest.. så ender opp at jeg må lese teksten sånn 3-4 ganger før jeg går videre i fks en bok..
-
Det eneste jeg har fått diagnose er litt angst, ellers har jeg sjukdomen epilepsi som det er snakk om ikke er en sykdom lenger.
-
Har tatt epilepsi prøve, men har ikke epilepsi.
-
I løbet af mine år i fandommen (jeg er fra Danmark, bare så du er opmærksom på det), der har jeg bemærket, at der er en langt større koncentration af furs, der har en eller anden psykisk diagnose, end hvad der er i den generelle befolkning.
"En diagnose er en beskrivelse på plager du har eller oppførsel som forhindrer deg i å fungere i hverdagen". Alle kan få en diagnose, fordi spekteret for plager og lidelser er så bredt, men mange psykiske plager, som ikke er rett frem sykdommer, kan bli lindret eller forsvinne helt med behandlig, medisin, eller bare over tid.
Har nettopp kommet ut av utredning for PTSD(Post Traumatic Stress Disorder) og moderat/alvorlig depresjon, men det er jo ikke innenfor autisme-spekteret i det hele tatt da. Måtte gjennom en haug av tester, og fikk 0% på asperger-testen :p
-
Har tatt epilepsi prøve, men har ikke epilepsi.
Har du hatt en form for anfall?
-
Ja en slaks, ikke anfall anfall, men sint om kveldene og...
-
Ja en slaks, ikke anfall anfall, men sint om kveldene og...
Nei da er det ikke epilepsi du har :). Jeg detter om og ligger å rister fra noe sekunder til ett halv minutt.
-
trodde egentlig dette emnet var bare om asbergers, adhd eller dysleksi jeg da men uhh siden det ikke bare gjelder sånne ting kan jeg jo legge til noe litt mer.
gikk gjennom noen tester hos min psykolog for en stund siden, hadde høyt på somatiske lidelser, tvangstanker/OCD, depresjon og angst.
Har en del teit hodepine og smerter i ledd pga at jeg normalt sett har et stemningsleie på 0 or below. Har en tendens til å plutselig få sår og blåmerker out of the blue. Ikke nødvendigvis somatiske greier det da men, de er still uforklarelige.
Jeg har ofte mange tvangstanker og OCD. Ting jeg gjør på stoppe på et tall som ser "rent" ut, som 100, 555, 15, etc. I tilleg må karakterene mine ha et spesifikt utseende, ellers blir jeg gal (derfor har jeg skifta fursona ganske mange ganger/har mange fursonaer). Når jeg er på plasser hvor det er "firkanter i gulvet" så må jeg følge et bestemt mønster, samme med gangfelt. Pulten min må også se perfekt ut, hvis ikke jeg klarer å holde det bra går hodet mitt i fullstendig "care mode" og jeg klarer ikke rydde opp. Når jeg endelig rydder, blir det et stort ryddeshau hvor ALT i hele rommet mitt skal ryddes, selv ting som står på plass. (skal settes opp etter farge eller i alfabetisk rekkefølge, etc) veldig slitsomt!
Depresjon er noe jeg har slitt med lenge. Det er mange grunner til at depresjonen min er en ting, trenger ikke å dele det offentlig though. Forhåpentligvis vil det lette på når jeg trener og når jeg har flytta herifra ;)
Angsten min er ganske ille. Den blir ikke noe bedre når foreldre har en tendens til å bare dytte meg ut i ting jeg ikke takler med angst. Heldigvis har vennene mine litt mer vett og klarer å hjelpe meg i situasjoner jeg syns er vanskelig (som å dra på butikken, snakke med fremmede, dra på åpne plasser, etc)
-
hei hei, jeg har diagnose på ADHD og Aspergers, men vet igrunnen jeg har flere, men det er ikke viktig ^^
-
Har dysleksi, men tenker ikke noe særlig på det.
-
Ja en slaks, ikke anfall anfall, men sint om kveldene og...
Nei da er det ikke epilepsi du har :). Jeg detter om og ligger å rister fra noe sekunder til ett halv minutt.
Nei, jeg har ikke det, jeg bare sjekket det.
-
Kom til psykologen med Depresjon og Stemmer kom ut med sosial/presentasjons angst, ocd, litt add, maladaptive daydreaming og bitte litt dysleksi når det gjelder og tall xD
-
Har blitt diagnostisert med Asperger når jeg var mindre, men føler ikke dette er rett diagnose for meg.
psykologen min er enig med meg, og har prøvd å fjerne denne diagnosen i noen år nå.
En eller annen diagnose trenger jeg, da jeg vet det er ett eller annet med meg men skal ikke gå nærmere inn på det her.
Ellers sliter jeg med mere fysiske plager enn psykiske... :-\
-
Har blitt diagnostisert med Asperger når jeg var mindre, men føler ikke dette er rett diagnose for meg.
psykologen min er enig med meg, og har prøvd å fjerne denne diagnosen i noen år nå.
En eller annen diagnose trenger jeg, da jeg vet det er ett eller annet med meg men skal ikke gå nærmere inn på det her.
Ellers sliter jeg med mere fysiske plager enn psykiske... :-\
ta en ny test og spørr han/hun som tester å ta en GRUNDIG test på Ahus voksen rehabliteringen =) det gjore jeg. mye bedre å bli testet ordenlig, isteden får å gå å grunne på hva som er feiler med en... =)
-
Ja, jeg har ADHD... har ikke så mye mer enn det å si egentlig... ADHD'n er det jeg er diagnotisert med jeg merker minst av xD
-
Har dysleksi, fikk diagnosen for gud vet hvor lenge siden. Har egentlig ikke plaget meg stort siden jeg har skrevet på PC siden. Depresjon har jeg også hatt men det har eller kommer ihvertfall en tredjedel av befolkningen til å ha innen de fyller 60 år uansett. Det er så enkelt å få diagnoser i dag at det er nesten litt humoristisk. Kunne sikkert skrevet et langt innlegg om hva jeg synes om det, men er sikkert bedre usagt for oss alle haha. Uansett, er det personen som er viktig, ikke hvilken diagnose en har.
Personeligheten min er også INFP >
Hei en annen INFP, pawsome! :3
-
har bare astma og noe medfødt feil her og der :3
-
bare flatfot jeg. Men tror det ligger en del ting i genene mine som kan slå ut. litt av vært som ligger i familien.:/
-
Kose mæ med Tourettes syndrom og tvangstanka i gata te OCD, æ. Glad denj itj e mer voldsom, og at denj kun går utgåver ega hælse. x3
-
bare flatfot jeg. Men tror det ligger en del ting i genene mine som kan slå ut. litt av vært som ligger i familien.:/
Oh kult, er flatfot jeg også <3
-
Jeg har ADHD og autisme (sosialvansker, språkvansker og kommunikasjonsvansker)
Jeg tar medisin for å holde ADHD'n i sjakk pga: har stor dose med ADHD så jeg kan bli litt hyper her og der.
Har blitt diagnotisert ADHD siden jeg var 5 år og autisme i sommer av BUP.
Så det var dette som jeg var interessert i og ingen i min by forsto hvorfor jeg er så hekta på dette.
Har spesielle interesser enn andre uten autisme.
Har aldri snakket øye til øye eller i ei samtale, så æ e ensom nu for tiden, men furry verden våknet øyene mine og nu er jeg så interessert at jeg skal lage en folf.
-
Ja, jeg har ADHD... har ikke så mye mer enn det å si egentlig... ADHD'n er det jeg er diagnotisert med jeg merker minst av xD
Uhm ja.... dette stemmer ikke... jeg har ADHD, og det syns... jeg klarer ikke sitte rolig, det er som om hjernen prøver allt den kan for ikke å kjede seg, jeg har noe som virker som millioner av tanker og bekymringer som surrer i hodet, de fleste av de burde jeg bekymre meg over, men noen er dumme ting som bare ødelegger for meg.. jeg klarer ikke å sitte å lese uten å bli distrahert av den minste lille ting... enten det er telefonen, facebook, eller mine tanker.. jeg har eksamen i overmorgen, men ja, jeg sliter virkelig med dette... i tillegg til depresjoner, angst, selvfølelsen osv...
Når noen snakker til meg kan jeg se den inn i øynene og ikke høre en ting av det de sier, eller jeg kan se meg rundt, slik som Modo ... jeg er på en måte alltid urolig, jeg hater det... de første årene på barneskolen brukte jeg mer tid under pulten enn på stolen, likevel fikk jeg med meg mer enn de fleste andre... på videregående, vell, jeg strøk 4 eksamener på vg3.. det er de jeg skal ta igjen nå... men på grunn av meg, og hvordan jeg fungerer, samt elendig selvkontroll har jeg egentlig ikke fått forberedt meg noe, selv om jeg har hatt 6 måneder på meg nå
-
Etter tips og kommentarer fra flere som har/har erfaring med andre som har ADHD/ADD har jeg vurdert å snakke med fastlegen om å få utredning. Jeg hater selvdiagnostisering, men jeg kjenner meg igjen i veldig mange av punktene som listes opp rundt om kring, og i beskrivelser andre har gitt. Jeg klarer ikke organiserere meg, klarer ikke fokusere energien min på en oppgave av gangen, og jeg sliter med å følge med på verden rundt meg.
Det hadde vært deilig å endelig få litt svar og litt hjelp med det her, når selvhjelpen min har kommet til kort. x:
-
ja har kan ha asbergersyndrom kontakt læreren min tror det men har ikke kjekket det [w-happy]
-
Jeg er diagnostisert med ADD og dysleksi og har slete med deprasjon og angst som nesten tok livet av meg. Jeg måtte selv kjempe for å bli testet for både dysleksi (9 klasse) og ADD (før og etter millitæret).
For meg begynnte det med "selvdiagnosing" da jeg følte at alle punktene for dysleksi stemte med hvordan jeg hadde det før jeg fikk diagnosen etter noen tester på PPT. Og en venn av meg mente jeg hadde ADD, og jeg viste ikke hva det var engang på den tiden (vg3) og fikk tatt noen tester etter jeg fulførte skolen.
Jeg ble tester for disse diagnosene alt for sent og det gikk ut over karakterer på skolen og min psykiske helse. Er psykisk bra nå, men sliter fremdeis med skriving som har gjort meg usosial på nett tideligere. Men nå som jeg er i en stabil psykisk tilstand prøver jeg å bli mer sosial.
-
Kom til psykologen med Depresjon og Stemmer kom ut med sosial/presentasjons angst, ocd, litt add, maladaptive daydreaming og bitte litt dysleksi når det gjelder og tall xD
oppdaterer denne litt...
Depresjonen kom veldig brått tilbake like ved skolestart, sammen med den sosiale angsten og panikk anfallene (som alltid har vært der men er ganske ille om dagen). Maladaptide daydreaming er ikke noe særlig problem for tiden men holder utkikk. Har verken ocd eller add men blir stresset om ting ikke er som det skal være eller om forandringer skjer (angst). Stemmer har jeg ikke hatt på over ett år nå, men frykter at de kommer tilbake.
Add'en som psykologen trodde jeg hadde viste seg og være noe helt annet.
Fant ut på torsdagen som var (etter jeg tok en test hos psykologen) at jeg har noe som heter synestesia ellerno som gjør at sansene mine blander seg. Om noen sier ett tall eller bokstaav kobler hode mitt det med en farge, (1 er blå/grå, 2 er lilla, 3 er rød..) eller om jeg hører på en sang ser jeg for meg en 2d form eller 3d figur i ett sort tomt rom. Vanlige lyder kan også få frem farger (knirk fra en stol -lys blå, låser opp en dør -sort). Dette skaper ikke særlig problemer for meg i hverdagen, men jeg har litt problemer med og konsentrere meg pga at hode mitt tenker på så mye annet i mens jeg gjør ting, som kan bli litt slitsomt. <.<
-
Fant ut på torsdagen som var (etter jeg tok en test hos psykologen) at jeg har noe som heter synestesia ellerno som gjør at sansene mine blander seg.
Jupp, hørt om det. Var en periode jeg trodde Tora hadde noe lignende.
-
Fant ut på torsdagen som var (etter jeg tok en test hos psykologen) at jeg har noe som heter synestesia ellerno som gjør at sansene mine blander seg.
Jupp, hørt om det. Var en periode jeg trodde Tora hadde noe lignende.
kan være, men er lett og blande det med det man har "erfart". Sånn om man hører ordet frosk og får opp fargen grønn (fordi man ofte forbinder frosker med fargen grønn), men om en har synesthesia har ikke fargen noe med "appearance" og gjøre, for meg så er ordet frosk mer mørk blå ^^ det er noen måter og få sjekket om man har det men tryggest er nok hos psykolog eller noe lignende :3
-
synestesia
Hørte faktisk om dette på radioen for omtrent en uke siden. De nevnte omtrent 1 av 200 har det slik på en eller annen måte.
-
synestesia
Hørte faktisk om dette på radioen for omtrent en uke siden. De nevnte omtrent 1 av 200 har det slik på en eller annen måte.
Jeg kender en blind, der har synæstesi. Han associerer tal med farver, selvom han er blind. Det er ganske interessant. x3 En anden jeg kender blander smagssans og hørelse - ord kan smage godt og dårligt.
Jeg var ved en psykiater i oktober. Jeg har foruden aspergers fået konstateret ADD. Det var ikke lige hvad jeg havde forventet, men den er der åbenbart. :)
-
Beklager at jeg gjenoppliver denne gamle tråden men tenkte at det kan bli litt mye tråder om detta temaet om jeg lager en ny tråd sjøl.. Se i nåde til en nykommer iallefall [w-happy]
Jeg har sjøl en Aspergerdiagnose som jeg fikk for drøye fem år sia, brikker falt på plass. Av dette og i kombinasjon med en vanskelig oppvekst med vanskjøtsel og alkohol inne i bildet har det ført til at jeg venter på å bli uføretrygdet. Det er de steinkalde fakta, dessverre.
Jeg skulle også ønske at jeg orket å være mer sosial enn jeg er, men har også innsett at mange ganger må en bare lære å leve med problematiske ting i livet. Men jeg kan jo iallefall prøve å sosialisere litt her på forumet.
Samtidig må jeg rose folk her for å være såpass inkluderende for ulike persontyper som det dere er, det er en flott egenskap som en dessverre ikke alltid får oppleve i samfunnet - *tommel opp*! :)
-
Eg har selv dysleksi og har slete med insomnia i over 10 år men merkeli nokk så venner man
seg til å ikkje sove, eg har perioder der eg sover kansje 5-10 timer i uken.
eg sliter og veldig med å vere sosial og møte nye folk og liker meg best aleine men det blir fort ensomt og eg blir veldig fort stresset vist eg er på ein plass med masse folk men eg har ikkje noke diagnose på dette
-
@Vinde: Det du nevner om det sosiale kan jo minne om Asperger, det trenger ikke nødvendigvis være det altså - vanskelig å drive fjerndiagnostisering. Og det kan være store variasjoner innenfor diagnosa. Om du har en psykolog kan du jo lufte litt for han/hun om det kanskje er aktuelt å tenke på utredning (?), om det kan være til hjelp. Isåfall ift evt behov for tilrettelegginger på skole eller jobb. Det kan være viktig å få utredet ting tidligst mulig slik at en kan få hjelp tidligst mulig også, noe som kan gjøre livet litt enklere.
Mange med AS blir utredet i voksen alder, som meg feks, og har slitt hele livet uten å ha visst om problemet. Tidligere hjelp kunme kanskje ha hjulpet før en kanskje har brent seg ut på mye. For meg falt mange brikker på plass, det hjalp kanskje ikke så mye ift å fungere noenlunde innenfor vanlige rammer (skole, jobb) - men en har iallefall fått en forklaring på hvorfor en sliter med ting.
Jeg veit ikke så mye om insomnia, men kan det også påvirke ditt sosiale overskudd? Eller mangel av det?
-
Er usikker på kor masse insomniaen påvirker mitt sosiale liv for insomnia går mest i bølgedaler men er det perioder eg sliter veldig med søvn så er det ikkje mulighet til å få kontakt med meg.
eg har prøvd noke AS tester på nett og etter som eg forsto det så har eg litt høg score men ikkje diagnosen, er kansje mulig at eg har noken deler av den er ikkje heilt sikker på kordan det er
-
Eg sitter på toget til bergen så eg har alverdens tid;p
søkte opp på det og tok ein ganske lang test fra autist forbundet,
eg fekk 31 på ein skala til 50 etter den testen så har eg mumig mild form for AS
og det er ganske vanlig at folk med as har insomnia
kansje eg skall ta meg ein tur og ta ein sjikkelig test angående AS
-
De testene på nettet er ikke så nøyaktige, de kan i beste fall gi en indikasjon men bedre å ta en utredning hos psyk. Det er stor variasjon innenfor diagnosa så en trenger ikke å ha alle symptomene for evt å bli diagnostisert. Mye av det som står på nettet om AS er ofte om barn, som om diagnosa forsvinner så fort en blir 18år. Bokstavelighet feks er noe som går igjen i de beskrivelsene av diagnosa, men etterhvert som man modnes så minsker bokstavligheten. Ironi er det heller ingen selvfølge at en med AS ikke forstår, men det kan være vanskeligere for barn å ta ironi enn hva som er normalt feks. Mange med autismediagnoser kan slite med søvnen også, uten at dette trenger å ha noe med din insomni å gjøre altså, bare for å nevne det.
Tok en nett-test før jeg ble utredet skikkelig, var i grenseland til AS-diagnose da, mitt største, problem har vært å bli tatt på alvor (av leger, div veiledere/villedere) fordi jeg har ikke alle trekkene utad som dårlig blikkontakt feks, eller bokstavelighet. Men også fordi jeg ikke framstår så "diagnostisk" utad, men merker jeg blir utbrent av å sosiale situasjoner. Nå er det ikke slik at AS' ere ikke ønsker å være sosiale, mange ønsker det men blir veldig slitne av det. "Morsom" ambivalens...
-
Diagnosert med asperger i en alder av 19 år :) Har gått til kognitiv behandlig og trenger ikke videre hjelp for øyeblikket, så jeg trives veldig godt akkurat slik jeg er.
-
kjekt å høre at du har det bra :P
eg har nettop skaffet meg henvisning til psykolog og skall ta tester for å finne ut om eg har aspergers eller soial angs
-
kjekt å høre at du har det bra :P
eg har nettop skaffet meg henvisning til psykolog og skall ta tester for å finne ut om eg har aspergers eller soial angs
Lykke til med det! Håper du får en grei psykolog, har hatt gode erfaringer selv så tror det skal ordne seg fint for deg :)
-
takker :P
-
Jeg ønsker og komme opp med et tema der jeg føler passer rett inn. Folk kan kommentere litt om det vis man selv ønsker det. Så, jeg kommer til og bli helt åpent med det. Har tenkt lenge på det om jeg burde poste det eller la være. Men det kan selvsagt sette litt mer lyst på det.
Som jeg selv, så føler jeg litt vanskeligheter med og bli kjent med andre, pga Autismen som jeg har. Jeg er ikke en pratsom, og har aldri vært noe særlig stor med det heller, men villig til og bli meg. Pga hørselen siden fødsel (Jeg er ikke døv, bare halv døv på begge ørene, som en 80 åring), så har jeg vanskeligheter med å få med meg alt som skjer. Lite kunnskap med andre ting som politikk, data programmering, osv. Mens jeg prøver mitt beste til å finne gode folk som kan vise interesser og snakke med, og ende opp med vennskap. Og ja, jeg har problemer med og skrive [yawn] Og jeg har sakte godtatt at det er autsime og hørselen som plager meg.
Og det føles som at det kan komme litt mellom meg og sosiale biten. Prøver og vise interesser for andre, men faller rett tilbake i starten og forblir i den posisjonen. Så jeg ender opp og bli litt avhengig av å være sammen med noen som jeg kjenner vis jeg skal på et furmeet (Med mindre jeg vet veien rundt området vis jeg skule dra hjem). Jeg kan være ganske sjenert, eller alt for stille. For jeg mister fokuser på et tema som plutselig skifter. Noen har lagt merke til det, men ikke alle vet at det er noe jeg plages med. Som kanskje vises litt her, siden jeg ikke poster så mye, men holder ting for meg selv.
Pga mine psykiske problemer, så har jeg gjennom NAV. Og jeg vet godt hva folk tenker om de som NAVer... Tro meg, penger kan ikke kjøpes for lykke! Barndommen var ikke noe gode opplevelser at jeg stenger meg for det meste ute. Men går for det meste ute for å få tankene bort, og holde meg unna ting som kan minne meg om det fæle barndommen. Å ha flere kosebamser av dyr (mesteparten rever) rundt huset ser ut til å være en skjold for å beskytte meg selv (høres rart ut eh?). Se på det som komfort. Får det var nesten aldri noe sånt for meg når jeg var mindre. Og selvsagt, video spill (Duh... obviously!) Siden jeg er for det meste for meg selv. Men jeg elsker og reise med buss og komme meg litt ut av huset.
Jeg har prøvd og vært sosial med mange, men faller lett tilbake til den samme punktet. Mens jeg spør meg selv "Du har iallefall prøvd". Jeg sier ikke at jeg har ikke har noen venner. Har bare noen få furries som er i den Norske samfunnet, og andre folk som har tatt imot meg for den jeg er, og der er noe av de beste medisinene som kan hjelpe meg gjennom dagene. Selv om jeg legger meg litt distanse noen ganger, er vell litt at jeg enda er vandt med å være litt for meg selv (høres trist og skummelt ut, I know!). Men det er pga at jeg blir fort sliten. Ved å være hørselshemmet, så bruker jeg mye energi til og forstå andre og alt annet som er rundt meg.
Men det våkner litt opp for meg, at det er andre furries i vår Noske samfunn som har også plager. Som Diabetes, ADHD, Hørselshemmet/Døv, Snakker dårlig Norsk, og masse annet. Og noen av dem har suksse med og være sammen med andre furries. Det har nok litt og si hvor man er også. Som Oslo eller Trondheim, der har man muligheter til og treffes hver dag. Mens det er noen andre som bor langt unna fra storbyene, og blir sett ganske lite til.
Men jeg har noen ting som holder humøret opp, men det er kanskje litt. Så... hvordan lever dere med hverdagen? Hvordan løser dere med deres daglige problemer? Sosiale biten er der enda?
Dette er nok for de frivillige som ønsker og si sine daglige problemer, og for de som kjenner seg igjen med situasjonen. Vis dette innlegget ikke passer inn, så må jeg beklage :c
-
Det som plager meg hver dag hele året er min Psoriasis.
Men jobber med saken, finner nye ting å prøve og håper å klare å holde det i sjakk en dag. :) Men jeg blir aldri naken rundt folk om ikke jeg tror de er ok med hvordan huden ser ut XP
-
Det som plager meg hver dag hele året er min Psoriasis.
Men jobber med saken, finner nye ting å prøve og håper å klare å holde det i sjakk en dag. :) Men jeg blir aldri naken rundt folk om ikke jeg tror de er ok med hvordan huden ser ut XP
Huff da D: ikke lett det nei :c
-
Jeg har Asbergersyndrom (ikke den pratsome typen, som kan være sosial angst også...), ADHD (Men ser ut til å ha andrett seg siden jeg ble eldre), og hørselshemmet. Gjennomgår med psykolog i nesten 4 måneder. Er ikke like lett, men gjennomfører en del prøver, og ser gjennom ung-utføre. Pga store vanskeligheter. Og senere håper på og arbeide i en antikk butikk ved bare noen få timer, kanskje 2-3 danger on dagen. Siden jeg har en stor interesse for det. Å leve med det har ikke vært noe lettere pga barndommen.
-
Jeg har Asbergersyndrom (ikke den pratsome typen, som kan være sosial angst også...), ADHD (Men ser ut til å ha andrett seg siden jeg ble eldre), og hørselshemmet. Gjennomgår med psykolog i nesten 4 måneder. Er ikke like lett, men gjennomfører en del prøver, og ser gjennom ung-utføre. Pga store vanskeligheter. Og senere håper på og arbeide i en antikk butikk ved bare noen få timer, kanskje 2-3 danger on dagen. Siden jeg har en stor interesse for det. Å leve med det har ikke vært noe lettere pga barndommen.
Når jeg flytter så bor jeg enda et godt stykke unna deg, men om du tilfeldigvis er i Oslo eller Hamar (spesielt hvis du er i Hamar) så kan vi henge sammen. Jeg er vandt med en pappa som ikke hører så godt, så er vandt med å for eksempel repetere eller snakke litt høyere for han. Da jeg gikk på barneskolen var jeg ofte venner med folk som hadde ADHD eller andre ting som gjør at de sliter litt med for eksempel å få venner, følge med og konsentrere seg, eller andre ting, så er sånn halvveis vandt med det og :3 Jeg kan bli frustrert, men det tar 5 minutter så er jeg ikke frustrert lengre, og jeg lar det ikke gå utover andre (før ble det ofte slik, men jeg innser nå at jeg heller vil at folk skal være trygge på meg, enn redd for meg, haha).
-----
Jeg snakket tidligere om konsentrasjonsproblemer og skrivevansker, kan jo oppdatere litt på det for min del. Da jeg begynte på elektro så har vi fått bruke for det meste laptop til å gjøre oppgaver, og fint lite papir og blyant til noe annet enn matte (vi bruker PC der og, men for det meste penn og papir). Det er mye lettere å få ned store mengder tekst når jeg skriver på laptop. I tillegg er elektro veldig interessant for meg, spesielt siden jeg vil jobbe med IKT, dermed er det også lettere å lære, og mer gøy å holde på med selvlæring utenfor skolen (jobbe med oppgaver og lese gjennom ting, og huske det). Ofte syns jeg det er lettere å huske hva jeg leser om, om jeg skriver ned alt i hele kapitlet. Siden jeg skriver veldig fort på maskin (kommer an på tastaturet, da), så kan jeg godt skrive alt uten problemer. Men det som hjelper best er oppgaver og spørsmål jeg får. Ofte lærer jeg mer av prøvene pga oppgavene i prøvene, enn i å jobbe med kapitlet.
Jeg har fortsatt ganske store problemer med å konsentrere meg. Er mange ganger i en samtale hvor jeg rett og slett detter ut og ikke får med meg noen ting av hva noen andre sier. Det er ganske trist, i og med at de alle tror at jeg ikke bryr meg. Som regel repeterer de bare, og ferdig med det. I klassen så er det ofte mye bråk og rabalder, så er vanskelig for meg å jobbe i timene. Jeg får ofte lov å dra hjem å jobbe, fordi læreren stoler på at jeg gjør oppgavene mine, noe jeg gjør, men så er også den store gaming maskinen min og/eller tegnebrettet en stor distraksjon det og. Men det er mye koseligere å jobbe hjemme, da kan jeg ha det så varmt/kaldt jeg vil, høre på musikk uten øre plugger, ta meg et glass saft når som helst, og bruke så mye tid jeg vil på oppgavene. Eneste minus er jo gaming maskinen og tegnebrettet, og det at læreren ikke er der så han kan hjelpe meg når jeg står fast.
For utenom det så har jeg jo diabetes som ganske mange sikkert har fått med seg by now. Det er ofte i veien for meg, og veldig ofte en plage for foreldre, som noen ganger må kjøre til skolen med mat til meg, fordi jeg har vært dum og ikke tatt med penger til lunsj, eller glemt av å spise frokost. Noen ganger har til og med klassekamerater gitt meg maten sin eller pengene sine for at jeg ikke skal gå rett i koma, noe som er veldig veldig snilt men også ganske awkward... betaler instantly tilbake dagen etter. Eneste som er en faktisk plage er når blodsukkeret går lavt, for da får hjernen min mindre og mindre energi, og sånn som jeg har følt det, så er det som at deler av hjernen bare setter seg på dvalemodus helt frem til at jeg får i meg noe sukkerholdig. Altså, om det går riktig galt, så klarer jeg ikke snakke eller forstå norsk/engelsk, jeg slutter å føle i armene og beina, ofte mister jeg track av hvor kroppsdeler er "in space", muskler svikter, synet svikter, luktesans og smakssans svikter, og jeg klarer absolutt ikke tenke klart, og motorikken forsvinner helt. I tillegg så hallusinerer jeg. Og det er ganske... teit, og slitsomt. Men som oftest klarer jeg jo å ta vare på meg selv uten at andre skal måtte hoppe inn. Jeg handler kriselager med druesukker eller noe annen sukkerholdig mat, og jeg tar med diabetes utstyret mitt over alt i veska. En annen gøy perk med diabetes er at jeg har et veldig dårlig immunforsvar, og i tillegg om jeg har feber så ligger blodsukkeret alltid høyt som gjør meg mer ukomfortabel (akkurat som at feber ikke er ukomfortabelt enough..) En av grunnene til alt mitt fravær fra skolen for eksempel, er jo at jeg er så ofte syk.
I tillegg har jeg tatt en god del mentale tester, for eksempel BDI testen (https://en.wikipedia.org/wiki/Beck_Depression_Inventory) og en del andre mer spesifikt på angst og traume. Har blitt diagnostisert med ganske heftig depresjon, traume, angst, sosial angst, somatiske smerter og lidelser, tvangstanker/ocd, og alt var høyt på skjemaet jeg fikk tilbakesendt fra psykologen etter alle testene var gjennomført. Det vil si at jeg sleit med dissosiasjon (https://no.wikipedia.org/wiki/Dissosiasjon_(psykologi)), armer og bein ble nummen, hodepiner og migrener, sterk smerte i brystet, selvmordstanker og mye gråting, i tillegg fikk jeg sår, blåmerker, ryggsmerter, leddsmerter og såre øyne uten grunn. Og jeg sov alltid. Jeg var bare trøtt. Jeg hadde heller ikke noe stor interesse for noen ting annet en kunst. Jeg kunne sittet å bare tegne i timesvis. Jeg gikk også veldig ned i vekt da jeg var 14, da var jeg altså 45 kilo og 162cm høy på grunn av mye sykdom av formen ketoacidose, og i tillegg en del dårlige ting folk rundt meg gjorde bl.a BUP, sykehuset, foreldre, stemor og stebrødre + klassekamerater som bare var stygg med meg, nesten. Jeg var et vandrende beinrangel. Da jeg slutta å gå på skole som var en stor stressfaktor, så fikk jeg plutselig til å spise igjen. Da spiste jeg også veldig mye, og det ble mye trøstespising, så jeg gikk opp nesten 40 kilo (var rundt 80 kilo på det høyeste). Da jeg begynte å gå til psykolog, begynte jeg også å trene, gå turer og liknende, og nå er vekta mi nede på 65 kg \o/ Etter å ha brukt mye tid på psykolog, depresjons-kurs og mental institusjon i Bardufoss, så har jeg kommet meg veldig langt, og føler jeg enda er på vei til å bli bedre. Og mange depresjons faktorer blir eliminert når jeg først flytter her ifra.
Hadde jeg ikke tatt meg tid til å bekjempe mentale problemer, så hadde jeg fortsatt hatt dem i lik grad. De er jo ikke borte helt, og de blir nok aldri helt borte heller, men iallefall er de begrensa. Jeg kan nå godt dra på for eksempel con uten at min sosiale angst skal stå for mye i veien for meg.
Om noen skulle ha noen spørsmål om meg eller mine lidelser, så er det bare å sende en PM eller noe :p
-
Åh, jeg er ikke plagsomt :P er mer redd for å virke plagsomt. Så jeg snakker ikke så mye. Var hyper før når jeg var liten, men det enndrett seg dramatisk etter jeg kom ut av skapet. Ble en helt annet person. Spesielt etter å ha gjennomgått en lang periode av mobbing fra barnehage til skole. Så jeg setter meg selv mellom hva som er rett og galt. Og hva jeg føler som er rett for andre. Jeg setter meg selv i stor grad over andre folk som har sine problemer og har blitt mer åpent med det. Sånt som Diabetes du nevner, så har jeg stor forståelse for det.
Det har vært en lang periode der jeg føler skyldfølelse og prøver og finne ut selv hva som kan være problemet med den daglige livet, så prøver jeg og gå ut oftere. Se på serier og leve meg selv gjennom det. Spille spill med andre, siden de fleste som jeg kjenner da jeg var liten, er på en måte slettet fra minnene mine. Og prøver å holde meg unna ting som minner meg litt om barndommen. Og når jeg snakker, så ender jeg opp med og si noe helt annet. Så, det å fullføre en setning kan virke litt rart med den resultatet man får fram... og det kan virke ganske akward at jeg ender opp med å ta meg selv på nakken og tenke "Huff... det hørtes feil ut".
Er for det meste i nærheten av Steinkjer, Namsos og Trondheim (er ikke der ofte, med mindre jeg er invitert til noe som skal foregå der). Har vurdert og reise rundt Oslo, men kjenner ingen nok til å være villig til og reise så langt, med mindre det er andre planer. Prøver og være med på det meste, så lenge jeg føler at folk ønsker at jeg skal være der x3 for jeg vil føle meg ønsket.
-
Åh nei! Jeg mener ikke du kan være plagsom! Det er bare en generell disclaimer haha ;U; Jeg har litt problemer med sinne enkelte dager, men det går som regel fort vekk og jeg er ganske self-aware, så klarer å ta tak i meg selv, hihi. Du skal ikke bli redd for at jeg blir sint på deg for noe, og spesielt ikke noe som har med en sykdom eller tilstand! huffamei ;u;
Jeg blir å bo i en liten hybel i Hamar sammen med kjæresten etter sommeren, så om du skulle ønske å dra innom og si hei så får du lov til det! Kan godt hende vi kan ta oss en snartur til Oslo og, og høre om noen andre furs vil være med å finne på noe ;u; Togbilett koster litt da, så du må ha litt reisepenger med deg da eventuelt c: Ellers er det sikkert mange ting vi kan gjøre bare i hamar som er en gåtur unna hybelen vi ser på atm. Vi er ikke så veldig skumle av oss ^^ Hybelen er ikke så kjempestor da... haha ;u;
-
O_O Jeg tror du missforstår litt ^^; Jeg mener, at jeg prøver ikke og være plagsomt ved noen slags grunn. Hehe ^-^;; Det ender opp at folk kan missforstå meg ganske lett. Men ja ;w; vis noen var sint eller av noe jeg sier som kan være missforstått, så kan jeg få skyldfølelse og prøver og fikse det x.x [laugh]
Ja, en tur til Oslo ville ha vært noe. Har ikke så mye muligheter til og komme meg rundt før jeg får ung-utføretrygden. Har brukt for det meste av tiden til og reise med buss fram og tilbake til psykologen og betalt regninger. Digger og reise ^^ Men kan være litt avhengig av og følge noen. Spesielt de som har oversikt over hvor man skal gå. For eks: Jeg tørr aldri og ta en buss alene vis jeg får informasjonen om hvor jeg skal sti av. Med mindre jeg har vært der flere ganger x3
-
har nylig fått diagnose for sosial angst og asperger etter ein lang prosess med psykolog
har liksom altid slitt med å vere blant folk men har altid prøvd å skule alle negative reaksjoner siden det ikkje er normalt.
er liksom ikkje noke serlig kjekt å bli sjukt stresset bare av å gå på ein liten lokal butikk og skall eg på kjøpesenteret etter noke så blir eg ofte sittende i bilen og tenker over ka eg skall ha og kor det står så eg kan komme meg ut så fort som mulig mens eg prøver å roe nervene.
er og det som jer at eg ikkje liker å vere på byn har liksom aldri hatt noke posetiv opplevelse etter som eg egentlig bare venter på at di andre skall heim
merket at den jobben eg hadde nor eg var lærlig var ganske digg for eg kunne høre på musikk og jobbe aleine på ein bil heile dagen :P det var dager eg ikkje snakket med noken andre selv om det var ca 30 stykker som var ansatt det og vi jobbet ganske tett (var som bilskade reperatør)
ser for meg at nor eg får råd til å kjøpe egent hus så skall eg finne ett på landet som det er 5-10 min kjøring til nermeste nabo
-
O_O Jeg tror du missforstår litt ^^; Jeg mener, at jeg prøver ikke og være plagsomt ved noen slags grunn. Hehe ^-^;; Det ender opp at folk kan missforstå meg ganske lett. Men ja ;w; vis noen var sint eller av noe jeg sier som kan være missforstått, så kan jeg få skyldfølelse og prøver og fikse det x.x [laugh]
Ja, en tur til Oslo ville ha vært noe. Har ikke så mye muligheter til og komme meg rundt før jeg får ung-utføretrygden. Har brukt for det meste av tiden til og reise med buss fram og tilbake til psykologen og betalt regninger. Digger og reise ^^ Men kan være litt avhengig av og følge noen. Spesielt de som har oversikt over hvor man skal gå. For eks: Jeg tørr aldri og ta en buss alene vis jeg får informasjonen om hvor jeg skal sti av. Med mindre jeg har vært der flere ganger x3
Jeg missforstår ofte... whoops :C
Du er nok ikke plagsom av deg :3 Om jeg syns noen plager meg rundt meg, så bruker jeg å si ifra på en snill måte så vi kan finne en løsning sammen ^^
Eneste gangene jeg blir sint er hvis jeg sier det et par ganger, og man nekter å høre etter. Hadde en medelev i går som klaska boka si i bordet, og jeg ba henne "kan du slutte". hun sa "okay" og fortsatte. Så sa jeg det igjen, og hun gjorde det igjen. Til slutt snudde jeg meg og sa "Kan du se til å gje helvetta i å gjøre da der?" og hun ble skremt. Da slutta hun.
Men lunta mi er ganske lang, så du skal ikke være redd for meg, hihi c:
-
Jeg selv har tålmodighet med folk. Og blir ikke så lett sint x3 Men jeg vil bestandig forbli en rolig rev. Med mindre jeg ser reveting på butikker @_@
-
Da har jeg fått resultatet fra psykologen. Og det ser ut til og være asperger syndrom. Ganske trist men da vet jeg iallefall hva som er problemet. Ble både glad og trist samtidig, etter å ha fått svar. Men jeg får gå videre med livet, og godta det som det er.
-
Joda, velkommen i klubben Ulvi X3 -w-
-
Trur det er en sunn innstilling å godta en sjøl som den man er, det er ikke bare lett å ha en diagnose - men byrden trur jeg blir langt større om en ikke klarer å forholde seg til den. Man er den man er med og uten diagnose :)
-
Og ja; velkommen i klubben [w-happy]
-
Jeg har Tourettes med ADHD som det heter i diagnosen, altså Tourettes'en er sterkere enn ADHD'en. Også sosial angst da :/
-
Har Asperger's. Kamerat av meg spøkte med å kalle det "Ass burgers" og jeg måtte bare le til jeg datt av stolen.
Misliker og sterkt andre mennesker generelt, dog tviler det er Aspergersen som snakker der.
-
Nå vil jeg ikke si hva jeg har. Men kjipt at folk har slike symptomer. Men det gjør dem ikke mindre verdt, siden folk er forskjellige og like mye verdt uansett [w-happy]
-
Har Asperger's. Kamerat av meg spøkte med å kalle det "Ass burgers" og jeg måtte bare le til jeg datt av stolen.
Misliker og sterkt andre mennesker generelt, dog tviler det er Aspergersen som snakker der.
Hehe, kaller det assburger sjøl innimellom. En gang gikk jeg forbi et spisested og så de hadde aspargessuppe, det ble selvfølgelig til aspergersuppe i mitt hue [w-happy] Litt galgenhumor må en ha midt oppi det hele ;)
-
Nå vil jeg ikke si hva jeg har. Men kjipt at folk har slike symptomer. Men det gjør dem ikke mindre verdt, siden folk er forskjellige og like mye verdt uansett [w-happy]
Flott! Det er det minst dømmende innlegget dit vedrørende hva som angår det personlige plan. Tommel opp! Du kan bytte ut symptomer med hårfrisyrer, skjegg og masse anna, så er det veldig veldig greit - og du sjøl slipper å få så mye pes for dine uttalelser.
-
Har panikk angst og depresjon,but that`s it. Ellers har jeg ufattelig sterk pollen/gress allergi samt dårlige ledd.
Det er veldig komisk at jeg ikke tåler virkestoffene i noen medisiner for problemene, men lært å leve med symptomene.
grunnen til jeg fikk det i 2012 er nok mobbing, samt forholdene hjemme. selvfølgelig er det fortsatt mye krangling og skriking her, men uten jobb og utdanning har jeg faktisk ikke annet valg enn å bli her til jeg får stabil inntekt i form av en jobb.
-
Allergi er ihvertfall utrolig slitsomt hvis man går ubehandla. Det tar fort alle toppene i hverdagen. Med behandling kan en få igjen energi en ikke var klar over at man hadde, -bare fordi man har blitt vant til å gå med plagene..! Allergiplagene er veldig ofte mer enn bare kløe og nysing, men man legger ikke så lett merke til disse før man får behandling for allergien.
-
Allergi er ihvertfall utrolig slitsomt hvis man går ubehandla. Det tar fort alle toppene i hverdagen. Med behandling kan en få igjen energi en ikke var klar over at man hadde, -bare fordi man har blitt vant til å gå med plagene..! Allergiplagene er veldig ofte mer enn bare kløe og nysing, men man legger ikke så lett merke til disse før man får behandling for allergien.
Akuratt allergien fikk jeg faktisk noe for på legevakten,en typ sprøyte en må ta hver vår 1-3 ganger i løpet av sesongen,Samt øyedråper og tabeletter.
det er andre problemer jeg ikke kan få noe for pga kraftige bivirkninger ^^,
Spurte om eventuelle bivirkninger for dette også,men heldigivs ikke vært noe annet enn at jeg er litt tørr i munn.
-
men heldigivs ikke vært noe annet enn at jeg er litt tørr i munn.
Vær forsiktig med og være for tørr i munn :o jeg går på medisiner som gjør meg tørr i munn, men legger ikke merke til at jeg er det selv... heelt til jeg besøkte tannlegen og fant veldig mange nye hull... Om en Man produserer mindre av en ting i spyttet som passer på tennene imens man ikke spiser. Så uten denne tingen er det veldig lett og få hull. vil anbefale og starte på tabletter som hindrer at du blir så tørr om du finner ut at dette blir ett problem for tannhygienen din xD og passe på å ikke småspise!
-
men heldigivs ikke vært noe annet enn at jeg er litt tørr i munn.
Vær forsiktig med og være for tørr i munn :o jeg går på medisiner som gjør meg tørr i munn, men legger ikke merke til at jeg er det selv... heelt til jeg besøkte tannlegen og fant veldig mange nye hull... Om en Man produserer mindre av en ting i spyttet som passer på tennene imens man ikke spiser. Så uten denne tingen er det veldig lett og få hull. vil anbefale og starte på tabletter som hindrer at du blir så tørr om du finner ut at dette blir ett problem for tannhygienen din xD og passe på å ikke småspise!
Finner nok ikke ut av det om det er noe, har ikke råd pga visdomstenner x3.
-
Noen som kan noe om empatiproblemer rundt aspergers?
-
Noen som kan noe om empatiproblemer rundt aspergers?
Hovedsaken er vel at Asperger er ikke en type begresning, men et sett med begrensninger som kan gjøre hverdagen utfordrende.
Hvor hver enkelt symptom har varierende grad av effekt. Alt fra mildt til kraftig.
Siden jeg lever sammen med noen som har Asperger, så vil jeg ikke kalle det et problem.
Vi har begge funnet mange måter for å jobbe oss rundt Toras begrensninger.
Det enkleste forklaringen er bare at vi unngår tvetydige situasjoner.
Vi spøker ganske mye oss i mellom, men da skjer det på måter som er lett å kjenne igjen.
Samme hvis en av oss må være alvorlige. Vi begge passer på å være ekstra tydelig, og samtidig ikke bruker samme kroppspråk/stemme i andre situasjoner.
Så langt det er mulig så vi sterkt unngår tilfeller hvor man kan lure "spøker han eller er han alvorlig nå?".
Samtidig passer vi på at følelser blir snakket om. Eks. Er det noe som har gått veldig inn på meg, så finner vi en rolig plass hvor jeg snakker om det.
Jeg får litt terapi ved å snakke om det, og hun slipper å måtte misforstå situasjoner. Samme hvis det er situasjonen er snudd.
Viktigste er at vi tar det tidlig. Jo lenger det blir liggende, jo mer kan det bli misforstått.
Vi begge holder oss også unna "tja" og "jeg vet ikke" hvis vi faktisk vet grunnen. Det krever ærlighet og åpenhet, men har også skapt et veldig varmt bånd oss i mellom <3
Det finnes mange andre ting vi gjør for å gjøre hverdagen enklere, men å de begrensningen Asperger kan bring noen er veldig individuelt.
Og når det er sagt empati biten kan slå ut på mange forskjellige måter. Evnen til å vise egne følelser, tolke andre, håndtere sine egne følelser, håndtere andre følelser.
Hvor flink man er til å håndtere de forskjellige vil variere veldig. Sånn det er for alle, bare litt ekstra :)
-
Noen som kan noe om empatiproblemer rundt aspergers?
masse. rent fali da
pratisk ikke så mye
har sel asbergersyndrom. so har hidret meg hele lit. for di folk forventer et afeds mønster å jeg har et annet.
o at ful forventer enpati. og enen til å lese hint og krops sprok. ener som jeg ikker har veldig got utviklet.
så da har ført til at jeg er blir utelat å holt utenfor mye opp jen om orene. og som jeg fotsat føler at skjer.
Depreson er og så en ting. som kan forekome mer ote i dene grupen
Dyslis iser seg vel selv
-
Noen som kan noe om empatiproblemer rundt aspergers?
Kan ikke fast slå, men vil si ja.
ikke alle, kommer helt ann på hvilken grad de har.
-
Noen som kan noe om empatiproblemer rundt aspergers?
Tror det spørs på folk. Isåfall vil det være mest ikke fordi de misliker folk men bare å ha rettvendte meninger. Liksom man må være uhøffelig om man kaller noen stygg og slikt, men det å ha meninger som folk ikke liker er annerledes enn null empati. Og om noen bare har "Gir blaffen" holdning så er det ikke det samme som å ikke ha følelser men det at de synes opplegget kan være tullete.
Men så kjenner jeg en som går på trygd, ikke vil arbeide osv og utnytter rollen sin som sier hun har det. Men jeg tror uansett at diagnosen asperger i seg selv er tull og at noen folk er greie og noen er det ikke. ADHD, dysleksi, whatever. Folk er folk ikke mindre annerledes enn folk som ikke har den diagnosen. Forskjellsbehandling er vel noe jeg aldri har vært fan av, og det at noen er unike og greie har noe med personen å gjøre, diagnose er bare tull og hater at folk blander det i hvordan en person er. Men også at folk bruker den diagnosen som unnskyldning for det de gjør. Folk selv er ansvarlige og er ikke ute av kontroll og på lik linje som andre.
Iallfall slik jeg føler rundt det.
-
Noen som kan noe om empatiproblemer rundt aspergers?
Tror det spørs på folk. Isåfall vil det være mest ikke fordi de misliker folk men bare å ha rettvendte meninger. Liksom man må være uhøffelig om man kaller noen stygg og slikt, men det å ha meninger som folk ikke liker er annerledes enn null empati. Og om noen bare har "Gir blaffen" holdning så er det ikke det samme som å ikke ha følelser men det at de synes opplegget kan være tullete.
Men så kjenner jeg en som går på trygd, ikke vil arbeide osv og utnytter rollen sin som sier hun har det. Men jeg tror uansett at diagnosen asperger i seg selv er tull og at noen folk er greie og noen er det ikke. ADHD, dysleksi, whatever. Folk er folk ikke mindre annerledes enn folk som ikke har den diagnosen. Forskjellsbehandling er vel noe jeg aldri har vært fan av, og det at noen er unike og greie har noe med personen å gjøre, diagnose er bare tull og hater at folk blander det i hvordan en person er. Men også at folk bruker den diagnosen som unnskyldning for det de gjør. Folk selv er ansvarlige og er ikke ute av kontroll og på lik linje som andre.
Iallfall slik jeg føler rundt det.
må si meg dypt uenig i den påstanden.
men er rett i at man står ansvarlig selv enten man har en dignose eller ikke.
Det en diagnose gjør. er å gi folk et redskap for å letere forstå ent menskes adferd og tenke måte. men alle mensker er indevider å må derfor tilpase den enkelte
et typik trk for apergre er at di er a sosiale. trives i minsdre grupper og jene med forl di skener å ote føler seg usikre blant andre. og at du har svekt enpati. (enen til å poke opp andre menskers soriale sinaler og følser) og en del andre tin.
men dette er foseligie fra person til person. men det er en tin ern tin som kan sefinere dene gruppen.
å for en uten forståne, kan slike felstrek gi en penke pin på hva en grupe kan vere flinke til å hva di ikke kan. men det bør ikke vere en begrnslig. sil komuner otte jør det til. "Du ah Asbergers. da er vi ikke intriset i deg. ta trygden din å hol set" slik er ikke ritig. men desver er sanfunet slik.
men det kan hjelpe folk å leter å forstå voirdan man bør gå fram.
(ikke lener sikker på vor jeg ville med dete. men hopper det gir menin)
-
må si meg ening i det du skriver fenris
for meg så føler eg den er ganske svak, eg må som regel kjenne ein person ganske godt for å ha noke epati / sympati
merker det spessielt di gangene eg har sett på litt meir såpefilmer med andre og alle har reaksjoner og eg har ikkje noke føleser annet en at det er bortastet tid / del av filmen
for ca 4 år siden så fekk faren min hjerte infart og da tenkte og lurte eg på koffor eg ikkje har noke føleser for at han var i fare for å dø hadde samme følese etter at sykebilen hadde henta han som eg hadde før det sjedde
det høres kansje veldig gale / stykt ut men det er no på den måten eg altid har vert
var det samme for ca 1 år siden nor min bestemor døde da hadde eg veldig lite reaksjon og tanker om det selv om vi var ganske ner
med det du skriver avark om han som ikkje vil jobbe så er eg enig at det er ganske feil om det er bare for at han ikkje vil men alle kan slite serlig om du ikkje finner ditt miljø
eg har nettop kommet i ny jobb utenfor ålesund og vi er 4 personer på min avdelig og det er ganske digg med så få personer men samtidig så sliter eg etter jobb for eg har ikkje flytta enda så bor i bofelleskap og eg får ikkje slappet av og det skyldes aspergers med det resultatet at det har vert fleire ganger eg har kjørt til ein tom parkerings plass for tegna / sove i bilen for å få fred og vere for meg sjøl
-
et typik trk for apergre er at di er a sosiale. trives i minsdre grupper og jene med forl di skener å ote føler seg usikre blant andre. og at du har svekt enpati. (enen til å poke opp andre menskers soriale sinaler og følser) og en del andre tin.
Isåfall må jeg ha slått meg på hodet siden jeg hater å være alene :P
Jeg har en tendens til å bli deprimert om jeg blir det. Eller gjorde det da jeg var på en plass der jeg var lærling i 2 år.
-
et typik trk for apergre er at di er a sosiale. trives i minsdre grupper og jene med forl di skener å ote føler seg usikre blant andre. og at du har svekt enpati. (enen til å poke opp andre menskers soriale sinaler og følser) og en del andre tin.
Isåfall må jeg ha slått meg på hodet siden jeg hater å være alene :P
Jeg har en tendens til å bli deprimert om jeg blir det. Eller gjorde det da jeg var på en plass der jeg var lærling i 2 år.
blir stresset, får hjertebank osv om eg er på plasser med masse fok og etter at eg har vert på ein fest eller sosial plass så har eg 2-3 dager der eg er deprimert og må vere for meg selv :P liker best å vere heilt aleine
-
et typik trk for apergre er at di er a sosiale. trives i minsdre grupper og jene med forl di skener å ote føler seg usikre blant andre. og at du har svekt enpati. (enen til å poke opp andre menskers soriale sinaler og følser) og en del andre tin.
Isåfall må jeg ha slått meg på hodet siden jeg hater å være alene :P
Jeg har en tendens til å bli deprimert om jeg blir det. Eller gjorde det da jeg var på en plass der jeg var lærling i 2 år.
blir stresset, får hjertebank osv om eg er på plasser med masse fok og etter at eg har vert på ein fest eller sosial plass så har eg 2-3 dager der eg er deprimert og må vere for meg selv :P liker best å vere heilt aleine
Men det viktigste er å gjøre noe som du føles komfortabel med, om det er å finne tid for seg selv så ser jeg den, men man har alltids gode venner uansett ^^
-
har fått ein fin venne gjeng etter at eg kom inn i furry miljøet men før det så hadde eg 2 som eg kalte venn og før 8 klasse så hadde eg 1 :P men har altid vert ein som står på sidelinjen og det har vert ganske greit
-
Noen som kan noe om empatiproblemer rundt aspergers?
Tror det spørs på folk. Isåfall vil det være mest ikke fordi de misliker folk men bare å ha rettvendte meninger. Liksom man må være uhøffelig om man kaller noen stygg og slikt, men det å ha meninger som folk ikke liker er annerledes enn null empati. Og om noen bare har "Gir blaffen" holdning så er det ikke det samme som å ikke ha følelser men det at de synes opplegget kan være tullete.
Men så kjenner jeg en som går på trygd, ikke vil arbeide osv og utnytter rollen sin som sier hun har det. Men jeg tror uansett at diagnosen asperger i seg selv er tull og at noen folk er greie og noen er det ikke. ADHD, dysleksi, whatever. Folk er folk ikke mindre annerledes enn folk som ikke har den diagnosen. Forskjellsbehandling er vel noe jeg aldri har vært fan av, og det at noen er unike og greie har noe med personen å gjøre, diagnose er bare tull og hater at folk blander det i hvordan en person er. Men også at folk bruker den diagnosen som unnskyldning for det de gjør. Folk selv er ansvarlige og er ikke ute av kontroll og på lik linje som andre.
Iallfall slik jeg føler rundt det.
må si meg dypt uenig i den påstanden.
men er rett i at man står ansvarlig selv enten man har en dignose eller ikke.
Det en diagnose gjør. er å gi folk et redskap for å letere forstå ent menskes adferd og tenke måte. men alle mensker er indevider å må derfor tilpase den enkelte
et typik trk for apergre er at di er a sosiale. trives i minsdre grupper og jene med forl di skener å ote føler seg usikre blant andre. og at du har svekt enpati. (enen til å poke opp andre menskers soriale sinaler og følser) og en del andre tin.
men dette er foseligie fra person til person. men det er en tin ern tin som kan sefinere dene gruppen.
å for en uten forståne, kan slike felstrek gi en penke pin på hva en grupe kan vere flinke til å hva di ikke kan. men det bør ikke vere en begrnslig. sil komuner otte jør det til. "Du ah Asbergers. da er vi ikke intriset i deg. ta trygden din å hol set" slik er ikke ritig. men desver er sanfunet slik.
men det kan hjelpe folk å leter å forstå voirdan man bør gå fram.
(ikke lener sikker på vor jeg ville med dete. men hopper det gir menin)
Det er rett og slett bare rude at kommunen holder på slik. Aldri vært fulldiagnosert med noe annet enn panikk angst, men still, dra alle under en kam er rude. Står å jobber hver dag, så er dem som kan tie. Klart meg bedre uten de.
-
Noen som kan noe om empatiproblemer rundt aspergers?
Tror det spørs på folk. Isåfall vil det være mest ikke fordi de misliker folk men bare å ha rettvendte meninger. Liksom man må være uhøffelig om man kaller noen stygg og slikt, men det å ha meninger som folk ikke liker er annerledes enn null empati. Og om noen bare har "Gir blaffen" holdning så er det ikke det samme som å ikke ha følelser men det at de synes opplegget kan være tullete.
Men så kjenner jeg en som går på trygd, ikke vil arbeide osv og utnytter rollen sin som sier hun har det. Men jeg tror uansett at diagnosen asperger i seg selv er tull og at noen folk er greie og noen er det ikke. ADHD, dysleksi, whatever. Folk er folk ikke mindre annerledes enn folk som ikke har den diagnosen. Forskjellsbehandling er vel noe jeg aldri har vært fan av, og det at noen er unike og greie har noe med personen å gjøre, diagnose er bare tull og hater at folk blander det i hvordan en person er. Men også at folk bruker den diagnosen som unnskyldning for det de gjør. Folk selv er ansvarlige og er ikke ute av kontroll og på lik linje som andre.
Iallfall slik jeg føler rundt det.
må si meg dypt uenig i den påstanden.
men er rett i at man står ansvarlig selv enten man har en dignose eller ikke.
Det en diagnose gjør. er å gi folk et redskap for å letere forstå ent menskes adferd og tenke måte. men alle mensker er indevider å må derfor tilpase den enkelte
et typik trk for apergre er at di er a sosiale. trives i minsdre grupper og jene med forl di skener å ote føler seg usikre blant andre. og at du har svekt enpati. (enen til å poke opp andre menskers soriale sinaler og følser) og en del andre tin.
men dette er foseligie fra person til person. men det er en tin ern tin som kan sefinere dene gruppen.
å for en uten forståne, kan slike felstrek gi en penke pin på hva en grupe kan vere flinke til å hva di ikke kan. men det bør ikke vere en begrnslig. sil komuner otte jør det til. "Du ah Asbergers. da er vi ikke intriset i deg. ta trygden din å hol set" slik er ikke ritig. men desver er sanfunet slik.
men det kan hjelpe folk å leter å forstå voirdan man bør gå fram.
(ikke lener sikker på vor jeg ville med dete. men hopper det gir menin)
Det er rett og slett bare rude at kommunen holder på slik. Aldri vært fulldiagnosert med noe annet enn panikk angst, men still, dra alle under en kam er rude. Står å jobber hver dag, så er dem som kan tie. Klart meg bedre uten de.
Yeah... foreldre og slikt som tror de hjelper ved å spesialbehandle folk oppmuntrer dem mer til å tro at de ikke kan gjøre en ting uten å ha noe handikapp middel. Alltid hatet slikt fra da jeg var mindre, istedet for å behandle folk som normale folk siden det er tull å presse frem slikt på folk.
-
Noen som kan noe om empatiproblemer rundt aspergers?
Ofte liker jeg å forklare det slik:
Aspberger er på en måte det motsatte av psykopati. En psykopat kan forstå hva andre føler, og tar ofte underliggende kommunikasjon, hva som blir kommunisert mellom linjene, slik som andre gjør. Derimot bryr de seg ikke, de driter i hva andre tenker og føler.
En med Aspberger gjør det motsatte, det er ofte vanskeligere å se kommunikasjon som skjer mellom linjene, så en kan si en mangler den delen av empati. Men! Og dette er et stort men! Når en personer med aspberger skjønner hvordan den andre føler og tenker klarer en fortsatt å ha medfølelse, å empatisere med personen, som jeg vil klassifisere som den viktigste delen av empati.
Håper det gjorde det litt enklere å skjønne ^^
-
Noen som kan noe om empatiproblemer rundt aspergers?
Ofte liker jeg å forklare det slik:
Aspberger er på en måte det motsatte av psykopati. En psykopat kan forstå hva andre føler, og tar ofte underliggende kommunikasjon, hva som blir kommunisert mellom linjene, slik som andre gjør. Derimot bryr de seg ikke, de driter i hva andre tenker og føler.
En med Aspberger gjør det motsatte, det er ofte vanskeligere å se kommunikasjon som skjer mellom linjene, så en kan si en mangler den delen av empati. Men! Og dette er et stort men! Når en personer med aspberger skjønner hvordan den andre føler og tenker klarer en fortsatt å ha medfølelse, å empatisere med personen, som jeg vil klassifisere som den viktigste delen av empati.
Håper det gjorde det litt enklere å skjønne ^^
Takker <3
-
snakket med ein annen som har asperger om ka som er det største problmene og ka som hjelper for oss
og kom inn på ein ting som altid har virket logisk for meg men rart for andre :P
for at eg skall konsentrere meg så må eg har veldig høg musikk som rave eller edm noke som ikkje har meining
og det skyldes mest av at alt av lyder fjerner min konsentrasjon for eg må finne ut ka det er og dermed så har har eg så høg musikk at eg ikkje hører noke annet en den
så til alle sin fortvilese på jobben så sitter eg som regel i min egen lille boble og skall di ha kontakt med meg så må di pirke i meg eller kaste noke på meg
noken andre som har det på samme måte ? :P
-
Det er et meet for aspergere i Oslo.
https://www.facebook.com/events/691483237682518/
-
Dysleksi og dårlig minne [laugh]
-
Har ADHD jeg 8)
-
Kan nevne att tidligere apsperger diagnose som jeg hadde, har blitt fjernet og omdøpt til:
Gjennnomgripende utviklingsforstyrrelse (uspesifisert)
Forsatt Autismespekter, men men.
-
Mulig funnet en antidepressiva jeg ikke flipper ut av,aner ikke,første uka..
Får avslag overalt på seriøs hjelp og kun tilbud om alt som kan og vil gjøre det værre for meg ><
Byttet lege og da fikk jeg lov å prøve noe.
Har kronisk depresjon og panikk angst.
-
Som en oppdatering på min situasjon, så har jeg blitt plasert på venteliste til nevrolog. Skal snakke med nevrolog om jeg har asberger....
men må muligens vente 6 måneder. HURRA.
-
kan jo ta ein oppdatering eg og :P
har nylig blitt arbeids ledig etter 1 år med jobbing i ålesund og fekk ikkje fast jobb pga deprisjon.
no har eg egentlig gjitt opp på å finne ein 100% stilling for det funker ikkje for meg vertfall ikkje om eg må jobbe med andre folk, og har nylig starta det store styret med å søke om AAP og ung uføre
ellers så er det ikkje så masse som er på gang annet en eg skall flytte til østlandet så fort eg får muligheten
-
Åh, jeg har ikke skrevet i denne enda tror jeg.
Jeg ble diagnosert med aspergers når jeg var rundt 5-6 år. Sleit veldig mye på grunn av det i oppveksten, men gjennom mye trening og fokusering så har jeg lært meg å komme meg rundt alle humpene. Eneste jeg sliter med nå er småting som kommer opp kun når jeg blir stressa eller usikker.
Nå nylig fikk også søsteren min diagnosen, sånn 20 år etter meg. Det er interessant å snakke om ting du opplever med det og få høre at folk deler de, uansett hvor spesifikt det er.