I mitt tilfelle så er det vel en liten blanding av begge to tenker jeg, og dette er jo ikke unormalt spesielt for Therians som jobber innenfor forskning og slik. Men det hele startet for meg da jeg var fem.
Da jeg var fem bodde jeg veldig nære skogsgrensen oppe i Nord Trøndelag, vi flyttet veldig ofte og derfor klarte ikke jeg å skaffe meg noen ordentlige venner, så jeg brukte mye tid ute i skogen alene. På den tiden så var "Ulv" det samme som "Hund" for meg og da jeg støtte på en liten gruppe så ante jeg ingenting om hvor farlig de kunne være... men de kom til meg som jeg kom til dem og for å gjøre en lang historie kort så ble disse "Hundene" de jeg besøkte hver dag, noen ganger tok med mat også, som som regel var brødskive med servelat men jeg tror ikke de hadde noe imot det.
Det var ikke før jeg flyttet at jeg la merke til at jeg virkelig, virkelig savnet dem - det var et slags bånd som hadde kommet for å bli og det var der jeg startet å oppføre meg litt annerledes sier de som kjente meg på den tiden, men det var ikke så ille at man trodde jeg var syk.
Jeg har alltid trodd at det var noe større en oss der ute, ikke nødvendigvis en gud, så jeg satte meg litt in i Spiritualisme og Shamanisme og fant ut at dette var noe jeg kunne forholde meg til.
Sånn sett er det den spirituelle delen av min Theriantropi. Så er det den logiske delen, fordi i senere tid måtte jeg ha svar... hvorfor følte jeg meg slik, hvorfor var jeg så tiltrukket (på en ikke erotisk vei) til ulvene all den tid tilbake? Det kunne ha vært en av de traumatiske hendelsene i livet.. at jeg var syk på en type måte som schizophrenia.. kanskje det er genetikk? Personalitetsforstyrrelse?
Til slutt kom jeg bare fram til kompleksiteten av den mennesklige hjerne, og vi er i stand til å gjøre store ting i visse sammenhenger og situasjoner.
Det var nylig at jeg fant ut at jeg ikke akkurat var en -standard- therian som vi kaller det, fordi jeg gikk nemmelig bort fra ulvene og til noe nytt - og dette var en ganske big deal for meg fordi jeg følte meg virkelig vondt, at jeg ikke klarte helt å relatere lengre og dette var noe jeg aldri hadde erfart før. Etter jeg fant et annet dyr å relatere til, kenguruen så kom ulvene tilbake også, der jeg hadde funnet en slags balanse igjen men jeg viste ikke at det var noe som het -Polytherian- før litt senere som gjorde meg litt visere, og etter den instansen har mesteparten av tiden min gått til å gå dypere in på dette ved å finne likesinnede mennesker, slik som otherkin og therian forumene som ligger rundt omkring.
Helt fysisk og psykisk sett føler jeg meg som mange dyr i én kropp og det er litt forskjellig hvilket som har influens på meg der og da, men jeg opplever verden som et menneske, noe som jeg føler
http://www.youtube.com/watch?v=jyDqkW9dcM0 - IlrakKorax forklarer veldig bra.
Så det var meg iallefall.
For de som er litt nyskjerrige har jeg en side som jeg fant:
http://therian-guide.com/?page=Home som har en del filosofiske og en god del konkrete svar og beskrivelser. Det kan jo være litt småinteressant for noen å titte in i, om de har gitt litt opp i å finne ut mer av denne delen av seg selv, som mange fort gjør i min erfaring.
Vis innlegg
