44
« på: 30. des, 2012, 15:50 »
Nå er det på tide å si farvel til deg, min beste venn
Selv når livsgnisten for lengst er borte fra de skinnende øynene dine
Glitrende juveler erstattet, matte og slitne, allikevel fine
Jeg vil så gjerne la deg leve
Men jeg vil ikke lenger se deg streve
Du, som behandlet meg som en greve
Og det virker som bare en dag siden du kom til verden
Til det er på tide å ende ferden
Jeg holder min beste venn i mine armer
Som jeg gjorde ved vårt første møte
Uvitende øyne ser opp og varmer
Og hendene begraves i din bløte pels for siste gang
Du fikk ikke en gang oppleve ett siste sprang
Aldri igjen skal du få hoppe, springe eller gå
Alt skal ende nå
Og idet nålen treffer huden
Forsvinner sakte varmen
Øyne som ikke lenger ser
Et hjerte
Som endelig er fritt for smerte
Men som ikke slår
En ensom tåre
Over rosenrøde kinn
Noe døde inni meg
Det forsvant med deg
Nå har du lagt deg i en evig blund
Men du skal vite
Du var ikke bare en hund
Min beste venn
Ugh, lite klisjedikt om avliving av hund. Har en del andre dikt på engelsk, men er litt mere 'teite emodikt' ifølge venner C: Så jah.
De to siste linjene var ganske inspirert av noe jeg leste en gang, men resten er mitt C:
Hysj, jeg liker å blande masse former for diktoppbygning c: