Jeg er litt enig med Kal. Og skeptisk. Har ikke lest noe av Blikk, så jeg vet ikke hva man kan forvente. Uansett er det omtrent like mange grunner til å være furry som det er furries. Skal man lage en repotasjone bør man ta med et bredt utvalg. Det kan være vanskelig å finne, for de som har sterke "life style" følelser rundt det å være furry kan også være de som er minst villige til å bli interjuet.
Furry er ikke "en ting", og å skrive en artikkel om det er dermed nesten umulig. Furry er ikke en fetish, furry er ikke en livsstil (det er en gruppering av en rekke, til dels svært forskjellige livstiler).
Jeg er også redd for at ting kan bli enda mer sexifisert, det trenger vi ikke akuratt nå.
Jeg likte repotasjen som ble laget om Confurence#8. Den rapporten fra hun journalisten som dro på et furry con for å dekke alt det horrible sex-fikserte som skjedde der, og kom tilbake og skrev en artikkel om fantastisk postetiv opplevelse, er gjerne noe man kan lese over før man skriver om furries. Personen kjent som "the furry tourist", har også skrevet litt om hvordan hun opplevde furry. Historien hennes var at et yngre familiemedlem ønsket å dra til et furry con. The Furry Tourist ble helt forskrekket, furry var jo bare sex og fetish greier, og bestemte seg for å dra på Con for å finne ut mer. Det endte med at hun neste gang tok med seg sitt familiemedlem på con, fordi furry var jo IKKE noe av det media hadde beskrevet det som.
Da er egentlig spørsmålet mitt; hvilket intrykk sitter folk igjen med etter å ha lest Blikk. Vil foreldre, etter å ha lest en slik artikkel, gjøre alt de kan for å holde barna sine unna dette?
Jeg og Swandog er noen av de få som faktisk har barn og også er furries, for oss betyr det en god del hvordan folk oppfatter dette.
Du kan gjerne ta kontakt.
Emne: Intervju? (Lest 11722 ganger)
