Så på landstedet vårt nede i Amerika, som kalles for Norway Ranch, ett sted hvor mange nordmenn kjøper opp tomter og bygger hus, fikk jeg og familien min besøk av en kattefamilie dette året når vi kom ned der. Det var en hunnkatt og hannkatt, begge to ganske husvante så det ut til, og begge to sterk undernært. Det var tydelig at de hadde blitt etterlatt på ranchen av noen andre, for, spesielt hunnkatten, var ekstremt tam og vant til å være rundt mennesker.
Moren min ville ikke ha noe med dem å gjøre, hun fortsatte å jage dem vekk hvis hun så dem rundt huset, men storesøsteren min som er katteeier selv kunne ikke la dem lide slik som de gjorde. Så etter å ha gitt dem litt mat og slikt gikk det noen dager før vi så dem igjen, og en dag fant vi ut at hunnkatten hadde vært gravid, og at hun hadde fødet ungene sine under ene huset vårt.
Desverre så hadde også naturen tatt en turn for the worst, og vi antok at hannkatten hadde mest sannsynlig spist ungene, siden vi ikke hadde hørt masse mjauing. Så to uker til gikk, søsteren min fortsatte å gi litt mat her og der til hunnkatten, og hannkatten så vi ikke mere til. En dag kommer vi ut av huset og finner hunnkatten med en veldig liten, nesten nyfødt kattunge liggende på dørmatten. Søsteren min freaket ut med en gang og fant fram håndklær, mat og drikke for dem å ha, og etter å ha diskutert det med foreldrene våre kom vi fram til at vi burde levere kattene til ett hjem for forlatte dyr.
Så neste dag la vi kattene, mor og unge, i en kurv med håndklær, og jeg og søsteren min bela oss ut på turen for å finne ett anlegg med ledig plass. Første byen vi prøvde, Mountain View, hadde ikke ledig plass, så vi måtte kjøre lengre ut og vekk. Etter å ha tatt en titt på et anlegg som så veldig uprofosjonelt ut fant vi ut at det var ett til i en by omtrent en times kjøretur unna, Clinton, så vi kjørte dit og kom i kontakt med dem som drev og eide det lokale dyreshelteret.
Først informerte de oss om at de ikke kunne ta inn dyr som kom fra en annen "county", som det kalles for her nede. Så gjennom en liten hvit løgn om at vi skulle reise hjem om bare fire dager, pluss det faktum at vi var turister ifra Norge som bare hadde funnet denne katten, vi var ikke eierne hennes eller noe, gikk de til slutt med på å ta henne og ungen hennes inn. Vi fikk se dem legge henne inn i ett fint bur, hun fikk masse mat og ungen så ut til å ha det fint også.
Så slik endte turen vår, og vi var begge fornøyd og takknemlige for at vi hadde funnet ett hjem for henne, for hvis vi hadde forlatt henne der nede hadde hun mest sannsynlig vært dø neste gang vi kom ned, for ikke å snakke om at hannkatten kanskje hadde gått etter den siste ungen hennes i tillegg. Nå har hun stor sjangse til å bli adoptert av en forhåpentligvis snillere familie enn den forrige hun var med, som sikkert bare hadde kjørt forbi ranchen vår og tenkt: "Hehe, la de teite nordmenne ha henne, de er sikkert bløt nok til å bry seg." Rednecks altså...Jaja, håper dere liker denne lille historien, og at det viser dere at vi må bry oss om dyrevenne våre, selv om de ikke er våre egne
Emne: Good deed of the day (Lest 2250 ganger)
