Sarah: Tull deg inn i et teppe med noe varmt drikke og se på en film.
Tenkte jeg skule gjøre en liten update om noen skulle gidde å lese det.
Det er nå en måned og to uker siden jeg mista både hjem og make og bor i en mørk kjeller hos mine foreldre, som konstant krangler. Jeg har nettopp tilbragt 3 uker innlagt på psykriatrisk avdeling i etterkant av en svært omfattende selvskadinsepisode. For tiden er jeg oppe på Evjeklinikken oppe på Evjemoen og driver med livsstilsendring. Jeg er for å si det brutalt ærlig, overasket at jeg fortsatt er i live, men har ingen intensjoner om selvmord, siden jeg har en søn å ta vare på. Jeg kommer tilbake til Buskerud om en uke og er tilgjengelig for hva enn. Jeg forsøker å holde det gående men sliter voldsomt med angst og deppresjon. Jeg driver å trener og øver på og forbreder meg til den dagen da jeg skal få meg egen leilighet og overleve på egenhånd. Jeg må ærlig indrømme at jeg er en smule paranoid. Med tanke på at jeg hele tiden trener på selvforsvar, sammler på overlevelseeffekter og vurderer å starte et matlager, som vil holde i årevis. Jeg er ikke bare kjip og depressiv da, er ofte innom venner og har nesten ikke ro i ræva. Jeg sitter ofte oppe om nettene på Skype om noen har lyst til å holde meg med selvskap.
Kortversjonen: Jeg lever enda.