Generelt > Leker
RPG - Vennskap.
Atrox:
Jeg savner RPGing. Denne formen er kanskje uvandt for dere, men lett å sette seg inn i. Siden dette forumet er aktivt lar dette seg muligens gjøre.
REGLER:
1. Du får være en person og den personen skal være deg selv.
2. Beskriv deg selv så godt som mulig hvis du ikke har bilde, da.
3. Når du skriver bruker du komma, punktum, stor forbokstav, avsnitt, hermetegn ved tale, tanketegn ved tanke. Altså, skriv forståelig.
4. Denne som alle andre RPG'er forgår i bold. Og du skriver i fortid. Ellers blir det bare merkelig.
5. Vær aktiv, ikke meld deg inn om du ikke har tenkt å poste.
6. For at jeg vet at du har lest reglene skal du med egne ord forklare hva RPGen går ut på.
7. Jeg kan kaste folk ut av RPG-en.
Din karakter (deg):
Navn:
Kallenavn:
Alder:
Kjønn:
Personlighet: Denne skal så godt som mulig speile din virkelige personlighet.
Utsende:
Klær: Velg klær du pleier å bruke. Nei, ikke en fallskjermdrakt eller en munkekappe.
Gjenstander: Ingen elektroniske redskaper. Du kan ha, men intet varer evig. Det finnes ingen måter å kommunisere med omverdenen på. Og ikke skriv at du har en kniv eller noe lign, det blir for dumt. Det du kan ha er en liten ting som betyr noe spessielt for deg, en kulepenn, et lite bilde, you got the picture.
Annet:
Min karakter (meg):
Navn: Nanna
Kallenavn: Neket
Alder: 21 år
Kjønn: Jente
Personlighet: Innesluttet, sta, ironisk, avsvarsbevist, morsom og optimistisk.
Utsende: http://tinyurl.com/59qcrs Det en ikke ser på bildet er at jeg er 165 høy. Mostly.
Klær: Posete dongeribukse, sort t-skjorte med tekst i alle regnbuens farger på fremsiden. Converse-sko. En strikk rundt håndleddet.
Gjenstander: En stylus fra en DS Lite.
Annet: Elsker dyr, liker sitt eget selskap like godt som andres.
Viften på pcen durte og bråkte. Nanna skrapte vekk litt søvn fra øyet og så på klokken. Det var vel ikke så ille å legge seg snart. Hun gjespet og strekket armene utover, smattet og lente seg tilbake for å stirre tomt på pcskjermen.
Nei, nok er nok. og med det slå hun av pcen, pusset tenner og hoppet i seng.
Noen timer senere våknet hun. Hun fuktet leppene med tungen og klødde seg i håret. Så seg rundt.
"Jesus Kristus!" utbrøt hun da hun oppdaget at hun var kommet til en liten landsby på 1700-tallet. Hun skulle til å sette seg ned ta hun la merke til noe annet. Huden hennes var mørkegrønn, og slettes ikke hud!
Corona:
Aaah, rpg's. <3
Navn: Karianne.
Kallenavn: Puma.
Alder: 17 år.
Kjønn: Jente.
Personlighet: Ganske sjenert ovenfor nye folk, men det går fort over etter hun lærer de å kjenne. Ganske humoristisk person som liker og spre glede til alt og alle rundt seg og er ikke redd for å utrykke det hun mener. Kan være ganske ironisk til tider, og som en stor del av humoren hennes, er hun småpervers. .. og sta.
Utsende: Smålubben, rundt 176cm høy, langt brunt hår med en pannelugg som henger fluffy ned foran det ene øyet. Lange, spisse gaupeører med små, mørkere dusker på og to mørkere flekker på baksiden av øra, som ligner på hjerter.Pelsen er generelt gyllenbrun, med mørkere brune markeringer på hendene, benene, magen og haletippen. Hun har også et svært hjerte på ryggen, tre striper i nakken og på halen. Hun har himmelblå, klare øyne.
Klær: En knall-lilla, baggy t-skjorte med tre grønne dinosaurer på som er delvis blodige. Et par mørkeblå jeans, ei grønn og mørkeblå lue og hvite sko.
Gjenstander: Headset og en konvolutt.
Annet: -
Vekkerklokken som stod på nattbordet stod og tikket for seg selv. Puma snudde og vred seg i sengen mens hun prøvde å finne en behagelig stilling, noe som simpelthen var umulig. Hun bare lå og stirret irritert inn i den hvite soveromsveggen foran henne og gav fra seg et irritabelt sukk. Hun grep tak om puta si og presset den inntil seg for så og skule bort på den irritable klokka som bare nøt det å plage henne. <<Nå får det være nok.>> Puma snudde seg og skulle til å gi klokka si et nådestøt med puta si, til den plutselig forsvant i løse luften. "Hva i..." hun satte seg på sengekanten og stirret tomt ut i lufta, der vekkerklokka egentlig skulle stått. Puta falt ut fra hendene hennes, og falt ned på gulvet. Hun hevet det ene øyenbrynet og reiste seg. Et blendende lys skinte inn fra utsiden, og hun falt plutselig bak på gulvet og slo hodet kraftig. Hun tok seg til hodet og myste med øynene. "Hva.. HVA I". Puma sperret opp øynene og spratt opp av gulvet. Føttene hennes var hårete. Nei, de var ikke hårete, de var full av PELS. Hun så på hendene sine som også var full av den samme, gyldne pelsen som bena hadde. <<Dette må være en drøm.>> Hun rygget bakover mens hun tok seg til hodet. <<Dette kan ikke være sant.>> Hun satte seg på senga og titta ut vinduet. Uttrykket hun hadde fra før av, ble ikke bedre når hun så at utenfor, var det en gammeldags landsby, på langt nær sånn som det var før.
Ziggy Wolf:
Navn: Gabriel Mørk
Kallenavn: Mørkemannen (Men hater å bli kaldt det)
Alder: 20
Kjønn: Mann
Personlighet: Spontan irritabel, rastløs
Utsende: Langt rufsete brunt hår, flippskjegg, og sideburners, Muskuløs , men litt lubben, og lange tynne bein.
Alternativ form, Stor brun varulv (get of fenris inspirert for dere som har spillt werewolf)
Klær: Olabukse, med hull i knæra, mørkegrønn hettegenser,
Gjenstander: En pakke reventyr rullings, en zippoleigther, en lommebok, med ca 400kr, et busskort og førerkort, Og en underlig fyrstikk flippover eske med navnet Kveldulv skrevet på etterfulgt av ni siffere. På fremsiden er det bilde av en rød lanterne med skriften den røde lanterne over. på innsiden er det tegnet en avrundet stjerne med et øye omgitt av en flamme.
Natten kastet sin forhekselse over meg, kalte til meg... lokket meg. Jeg svev gjennom luften, omgitt av skygger som omsvøpet meg som et mørkt beskyttende teppe. Bena traff bakken fra en stor høyde, før jeg viste ord av det var jeg oppe i luften igjenn.
Regnet pisket ned, fra en skyfull himmel. I det lynet slo voldsomt ned mot hustakene, kunne jeg se hver enkel dråpe klart og tydelig som milliarder av små krystaller. Hvorfor løp jeg? Hvorfor slang jeg meg vildt fra hustak til hustak, i vell visshet at et eneste feiltrinn ville bety den sikkre død? Jeg viste ikke, alt jeg viste var at det var noe som drev meg, noe drevet av ren instinkt... noe dyrisk. Jeg fortsette videre i rettnig av månen, passerte over hodene uvitende på forbipasserende, som ikke engang enset meg.
En kvinnes hyl skar igjennom natten. Jeg stoppet. Fra en flaggmast kunne jeg se en kvinne rygge inn i et mørkt smug.
En mann sto ovenfor henne, jeg kunne kun se ryggen hans, i hånden hadde han noe blankt, noe skapt.
Deretter ble alt mørkt og tåkete...
Jeg voknet kald, fuktig og kvalm, I det jeg tvingte øynene opp kunne jeg se jeg at lo jeg på mitt eget baderomsgulv.
Noe stakk meg i magen som en hard knyttneve mot mellomgulvet.
Jeg kastet meg over toalettet og kastet opp i store mengder. Da endelyg synet klarnet kunne jeg se noe rødt som fløt der nede i doskålen. "Hva I helvete?" Jeg klamret meg til veggen og karret meg opp på bena.
Jeg kikket bort mot baderomsspeilet, det var knust. Fra min refleksjon kunne jeg se at jeg so svett og ustellt ut, og nesten uten klær. Jeg gikk bort til speilet drakk litt vann fra springen og ble stående å stirre inn i min egen oppsplittede reflekson"
"Heheh" en latter kom fra et sted Jeg skatt til "Var ikke det gøy Mørkemann" "-Hvem er du?"
-"Hvem er jeg, Hvem er du, hvem er vi, spiller det noen rolle?" "Kom deg ut av hode mitt" Skrek jeg i det jeg slo knyttneven mot speilet" Hånden minn forsvant igjennom det og jeg ble dratt inn, jeg fallt helt til ryggen traff noe jeg antokk var bakken.
I halvsvime kune jeg høre felemusikk og folk som sang. Så svartnett alt...
Ok litt langt innlegg, beklager, Uvant å skrive på norsk og i fortid.
Blir intresant å se hva som skjer
lassenissen:
Navn: Lasse
Kallenavn: Lasi
Alder: 18
Kjønn: Mann
Personlighet: Utadvendt, men til tider sjenert. Så og si alltid glad. Veldig spontan og random av seg, kan ofte finne på helt tilfeldige og plutselige ting å si/gjøre.
Utseende: Vanlig skipskatt. 179 høy. Mørkebrunt, halvlangt, bølgete hår med luggen halvveis foran fjeset. Tynn og slank, men med litt muskelkonturer. Lysebrun på kroppen og ørene, men med et lysere felt fra nesa og nedover brystet og magen. Mørkere felt på beina, hendene, øretippene og haletippen. Knall gule, uttrykksfulle øyne.
Klær: Barbeint. Plain grå joggebukse og langarmet, hvit trøye.
Gjenstander: En helt enkel blodsteinsring, og et lite halskjede med et pentagram på.
Lasi hadde følt seg merkelig hele den formiddagen. Det var litt som om han hadde hatt feber, bare at han ikke hadde følt seg sykt, bare varm. Den første kaffekoppen smakte heller ikke så bra som den alltid pleide. Han bestemte seg for å gå seg en tur, i håp om at han ville friskne til. Det var en varm vårdag så mye klær trengte han ikke. Han slang på seg ei joggebukse og en enkel trøye og gikk ut. Sko gadd han heller ikke ta på seg, han elsket å ha følelsen av bakken under bena når han gikk. Han la Ipod'en i lomma, satte på seg headsettet, og skrudde på den obligatoriske turmusikken.
Langs gata gikk han, i sin egen lille verden i musikken, med en og annen bil farende forbi langs den litt for lite brukte hovedveien. Halvveis i en sang kom han plutselig på at han hadde glemt å låse døra før han gikk. Han stoppet og snudde seg for å gå tilbake, men idet han snudde seg rundt stod han ansikt til ansikt med en enorm, mørk, urskog. Han så seg rundt og oppdaget at han nå hadde dyp skog til alle kanter. <<Javel?>> Tenkte han. Han la plutselig merke til at det hadde blitt merkelig stille. Han tok seg til hodet og hodetelefonene var ikke der. "AU!" Han trakk til seg hånda og brettet det ømme øret bakover. <<vent litt... hva gjorde jeg nå nettop?>> Han løp til en nærliggende sølepytt og så speilbildet sitt. Det som tittet opp på han var ikke helt det han hadde forventet...
Atrox:
Hun klødde seg på hodet og fant med det ut at håret var borte, og erstattet av en tynn strime med noen læraktige tråder. Hun oppdaget også at hun hadde en snute. Det var da hun kom på det. Atrox. En skapning som kun hadde eksistert i hodet hennes og på papiret. Han løftet hendene og følte på hodet. Yes alt var der, slik hun hadde forsestilt seg at det kom til å være. Øreflappene, den skjellete huden, og-
YIKES, om jeg husker rett var Atrox en..
Hun rettet blikket nedover og så et flatt bryst dekket av en sort t-skjorte og en dongeribukse. Hendene beveget seg fra hodet og ned til bukseremmen, hvor de stanset. Hun svelget. Så dro hun ut buksen og kikket. Hun svelget igjen. Hun var visst ikke en hun lengre. I øyekroken skimtet han noe, og et øyeblikk etterpå stirret han en annen merkelig skapning i øynene. Denne så ut som et kattedyr, men med et menneskets form. Den så også ganske forvirret ut, der den så på dragen som stod og kikket ned i buksene sine.
"Ehehehe.." lo Neket nervøst. "Jeg er-" så gikk det opp for henne at han ikke lenger var den hun hadde vært. "Jeg heter Atrox, og jeg er ikke helt sikker på hva jeg er." Han forsøkte å smile, men alle nervene gjorde slik at det ble en merkelig grimase.
Kattedyret er Villdyr, vi har avtalt.
Navigering
[0] Oversikt
[#] Neste side
Skift til full visning