Hva ville du gjort?

[Ziggy Wolf]

Jeg vet dette ikke akkorat er noe furry relatert tema, men
det er noe som virkelig har plaget meg helt siden forgje
store furmeet. Og vell jeg bare trenger å få det ut av systemet rett og slett.
Det skjedde når jeg sto på togperongen på
vei hjem fra hva jeg annser som et av mitt livs største
opplevelse.  I det jeg står der hører jeg noen hulkende gråt bak meg.
Ut kommer en gruppe folk fra bygget, Den ene av den knekker
fulstendig sammen på kne og bryter ut i gråt som jeg
alderig trudde var mulig at et menneske kunne utrykke.
De som gikk ved siden av han forsøkte å hjelpe han opp, men
gav fort opp og gikk videre. I over 20 minutter holdt han
på og hulket, hammret i bakken og ble liggende en stund på
benken ikke langt fra meg i fosterstilling.
Jeg tenkte jeg skulle gå bort til han og høre om han
trengte noen å snakke med, men... så feiga jeg ut.
Det kom heller ingen annen, folk gikk bare rett forbi,
eller ble stående å måpe. Jeg fatter ikke hvorfor ikke jeg
turde å gå bort til han når jeg so at han tydeligvis
trengte hjelp. Neste skoledag skjedde det et lignende insident.
Det var to narkomane en man og en kvinne like utenfor skolen min,
han drev og bannent til henne og fyket til henne.
Og jeg gikk rett forbi, for hva?. For å levere en forbannet skoleopgave?!
Forgje gang jeg opplevde at noen svake ble plaget var det en gutt jeg kjente
som forøvrig var psykisk utvikklingshemmet som ble mobbet. Jeg tokk mobberen
og løftet han opp i kraven stirret han inn i øynene, og sa rolig
"Løp, før jeg gjør noe jeg vil angre på" ,så kastet jeg han fra meg.
Jeg er ikke normalt typen som tyr til vold, vell ikke etter en del hendelser
ved min egen mobbing, det kunne gått riktig ille, så jeg har lært å bekerske meg.
Hva har skjedd? Har jeg blitt veik? Eller har alle årene med å se
mennesker lide gjort meg kald og kynisk? Fremdeles, plager det meg voldsomt,
burde jeg ha gjort noe, kunne jeg ha gjort noe?
Hva ville du gjort?

[Atrox]

Det samme. Men det er nok fordi jeg er så smertelig innadvendt.

[Dax Cyro]

Burde du gjort noe? I en ideel verden burde alle på stasjonen ha hjulpet til. Realistisk er det for mange variabler til at man kan gi noe godt svar.
Husk også det var klokken 12 på kvelden etter en lang og aktiv kveld, gg som du selv nevnte da hadde du sovet litt den siste perioden.
Ingen kan være superhelt 24 timer i døgnet.

Angående situasjonen utenfor skolen. Du kunne ha gjort den bedre, du kunne ha gjort den verre.
Nok en gang alt for mange variabler, og det er enda vanskeligere si siden jeg ikke var der.

Du kan gjerne låne min filosofi. Den er at så lenge man har hjulpet minst en person en gang så er man i null. Alt annet er bonuser.
Er selv født med alturisme i blodet, så er avhengig av filosofien for å ikke henge meg opp i de gangene jeg ikke kan hjelpe.
Alternativet er dessverre at man bruker opp så mye ressurser, energi og tid at man blir utbrent, og i lengden får hjulpet færre.
Uansett så tviler jeg sterkt på at du har blitt "veik". Pratene på tbane til og fra Kal/Tellos gav meg et helt annet inntrykk.


Men får veie opp med en liten hyggelig historie ifra høst/vinter 2009.
Den handler om hvordan uflaks gjorde at jeg kunne hjelpe noe, og den skjedde samme dag den første snøen falt.
Pga. sterkte varierende temperatur, falt snøen og ble til speilholke. Som resultat førte det til at all offentlig transport stoppet i hjembyen.
Så jeg hadde to valg. En 40 minutters gåtur med mye opp/nedoverbakker til jobben, eller vente i håp om at bussene begynte å gå igjen.
Siden så og si alt av biler og busser sleit med holken gjettet jeg til at første busse ville være minst 2 timer forsinket. Jeg valgte derfor stahet og gikk, for på jobb skulle jeg.
Heldigvis kan jeg gå på autopilot, så jeg slår av den interne klokken og funderer på problemer/filosofier til jeg når der jeg skal.
Mens jeg gikk traff jeg derimot på en mor med vogn. I motsetning til meg hadde hun fortsatt sommersko på, og slett med nedoverbakkene.
Siden hele byen kom til å være forsinket på jobb i dag, valgte jeg derfor å hjelpe henne. Forsinket kom jeg til å være uansett hva jeg gjorde, og hun trengte noen til å støtte seg.
For meg var den turen veldig spesielt. Hadde jeg valgt å vente på bussen (kom etter 3 timers forsinkelse) eller tatt noen andre veier ville hun aldri fått hjelpen hun fikk. Jeg er sikker på det, siden vi traff på ingen andre mens vi gikk bortover glattholka.

[Wolftale]

Angående ting som ikke er furry relatert, kan man vel  si at 70% av forumet er ikke-furry relatert.

Hendelser som det er ekle.. Dog har i hvertfall jeg fått den følelsen av å blande seg inn nødvendigvis ikke gjør saken no lettere.. Om mennesker er kyniske? Kanskje, men tror også det ligger i at vi er usikre på hva som vil skje hvis vi hjelper.
 Det har vært flere saker i media hvor folk har stått å sett på at folk blir banket opp, men ingen bryr seg, hvorfor? "Noen andre kan ta seg av det" "Vil de banke meg opp også?" "Det er ikke min sak/ansvar"
Tror kanskje de tankene er de som sverver i hodet på folk.. men veit ikke. Veit i hvertfall at jeg skygger unna med en gang jeg får følelsen av noe slikt er i ferden med å skje - Feigt eller smart? Dunno.

 Den første saken er litt merkelig, normalt sett ville folk som kjenner en holde seg i nærheten.. Så, hva kunne du gjort? Hvis han ikke snakker med folk han kom med, ville han da snakket med deg? Dog, kanskje prøvd å få tak i en taxi eller lignende til fyren kunne vært en ide.

Når det kommer til narkomane er jeg alltid ekstremt skeptisk og holder meg minst 5 meter i diameter unna (opplært til at slik folk er skumle ). Men man kunne snakket rolig med dem, eventuelt ring til politet (dog dette kan kanskje sees på som ekstremt).

Uansett, i de to første sakene ville jeg aldri gjort noe alene.

Det du gjorde mot mobberen av den psykisk utviklingshemmende er IMO, noe av det beste man kan gjør i en slik situasjon. Ikke fordi du nødvendigvis er en fighter, men fordi at folk som mobber svakere folk ofte ikke er så tøffe som folk tror at de er.
 
Det er også, når jeg ser i meg selv, lettere å vite hva man skulle gjort i etter tid. Ting som kanskje kunne vært utrolig smart å gjøre, men som blir holdt tilbake fordi en er så usikker på situasjon. Kan innrømme at jeg hadde gjort det samme som deg på de to første tilfellene, bare lat vær å gjøre noe og lukket ørene.. Den tredje hadde jeg nok grepet inn i, i hvertfall prøvd men kanskje ikke akkurat på samme måte som deg.

[Corona]

For å være ærlig, hadde jeg nok holdt meg unna. Klart, jeg vil jo hjelpe og sånn, men spørs helt ann på situasjonen om jeg hadde turt.
Om det var en utenlandsgjeng, narkomane, psykiske ustabile, eller fulle folk ville jeg nok holdt meg unna. En del utlendinger i Oslo som samles i grupper, som har et helt annet livssyn på kvinner enn det vi har, f.eks. Jeg har personlig opplevd både å bli stirra på og prøvd å bli tatt på av slike folk, helt randomt i Oslo, og det er ikke .. behagelig. x3 Klart, en goood stund siden, men.. Ja. Så av den grunn, holder jeg meg unna. Kanskje er jeg feig, men.. Ja.

Samtidig, om offeret var en man kjente eller var i godt bekjentskap med, ville jeg nok reagert uansett. Jeg er en person som alltid stiller opp for de som står meg nær, sånn.. uansett hvilken situasjon de er i, så prøver jeg så godt jeg kan for å hjelpe. :3

[Alyxx]

Jeg hadde prøvd å snakke med fyren, spurt hva som hadde skjedd. Det skal ikke så mye til å bare vise medfølelse.

[Kinjara]

Ta alltid trøst og råd fra de sunne kjerneverdier og dyder; utvis respekt, ansvar og mot. 

[Awite]

fra erfaring vet jeg at å  blande seg inn i forskjellige situasjoner som oftest medfører en enorm risk for deg selv, jeg sier ikke at dette kunne ha skjedd i disse tilfellene, men det skal svært lite til før ting kan eskalere til uante høyder til skade for deg selv, dog det er bra at man bryr seg, kanskje hjelper, bryter inn hvis noen blir mobbet, hva enn det skulle være, men vit det at det er ingen skam i å holde avstand, man vet aldri konsekvensene av å blande seg inn.

[Karisma]

Jeg hadde vært litt forsiktig med det. Men hadde nok sett and sitvasjonen kansje spurt hva som hadde hent.