Identifiserer meg litt med noen av de som skrev før her.
Jeg er veldig glad i klassisk rock. Brucern, AC/DC (blodfan), Deep Purple, disse kara. Det går så uendelig langt utover derfra, med smakfulle røtter til f.eks indierocken - hvor vi jo
har hadde Oasis som ett av de definerende elementene for de som ikke var der fra begynnelsen av (som meg).
AC/DC er ganske enkelt fantastisk. Jeg er særlig ihuga fan av Bon Scott, for hans AC/DC er så satanivoldsk, og jeg liker i grunnen bare vokalen.

Bruce har jeg aldri hørt mye på, men hver gang er han, ja... knall. Jævlig god, bare, med tekster som er hinsides. Dylan også (og faen for et backingband E Street er). Det er fint med disse artistene hvor tekstene er opp til kanten med mening, med henvisninger og alt lyrisk der er godt at smake paa. Veldig definerende for meg selv, hva tidlig, god rock gjelder.
Seff, det er jo Led Zep og Mötorhead og disse, men rent tekstmessig inspirerer de meg ikke så mye.

Nuvel, det var mine smaksløker.