Jeg har følt et slags følelsesmessig bånd til ulv i mange år og antagelig fra friluftslivinteressa mi starta midtveis i tenåra, det var nok da de slags bånda til ulv dukka opp. Noe som våkna i meg på en måte. Å kunne suse gjennom skauen og over vidder som en ulv hadde vært noe det!
Men i praksis så blir det på et følelsesmessig plan og noen mer eller mindre gode paralleller. Som sånn slags forfølgelse fra folk i form av mobbing gjennom hele skolegangen, negative kommentarer fra folk, naboer feks. Dog ingen som har førsøkt å drepe meg da, en mer eller mindre klar drapstrussel unntatt da.
Som ulv er jeg tilbakeholden overfor folk irl (som ungdommen sier..), bruker lang tid på å bli komfortabel med folk. Foretrekker å ligge vekke fra folk når jeg er på tur, liker meg godt i bortgjemte søkk men også på topper med god oversikt. Som i ulvens liv er naturen en stor del av mitt liv.
Er en Lone Wolf, men som i ulveverdenen ikke en egentlig ensom ulv (ulv søker alltid å danne eller komme inn i en flokk, og er kun en Lone Wolf når den er på søk), men bare faller utenom i sosiale grupperinger. Ergo ønsket om å være sosial er der, men energien ikke tilstrekkelig.
Som en ulv passer jeg på flokken min, et angrep på den er et angrep på meg og da glefser jeg. Og jeg glefser mot dem som vil rasere naturen.
Jeg har nok nevnt noen av disse parallellene med ulv andre steder, men på ingen måte så utfyllende som her! Det er kanskje såpass private tanker og følelser, og en kan ikke forvente at folk vil forstå og respektere at slik føler jeg. Kanskje pga uvitenhet, kanskje pga at mange folk ikke tenker og føler slik. Jeg veit om mange jeg for alt i verden ikke ville ha delt disse tankene med! Og slik kan det kanskje være for flere her enn bare for meg.
Emne: Introduksjon for Otherkin og Therians (Lest 18609 ganger)
