Jeg vil starte med å si at dette ikke er en tråd hvor jeg vil kritisere noen spillere eller aspekter av diverse spill jeg kommer til å nevne, jeg vil bare lufte noen tanker om mine oppleveleser med MMOer og andre multiplayer spill med persistent world eller character, og vil gjerne høre fra andre om de har andre erfaringer eller tanker som de vil dele.
Nå begynner det jo også å bli en god stund siden jeg i det hele tatt har spilt et slikt multiplayer spill, har jo hatt litt lyst innimellom, men er oftest noen opplevelser som går igjen i slike spill, som fører til at interessen etterhvert rett og slett faller bort, noe som har vært tilfellet siden mitt første MMO som var MapleStory, et F2P koreansk grindehelvete som bare belønnet dem som var dedikerte nok til å kaste bort mesteparten av fritiden sin på det, jeg startet å spille på den Globale serveren, som nå til dags i praksis bare er tilgjengelig for Australia, Canada og USA for dem som ikke har en account som er ifra tiden da spillet var tilgjengelig for hele verden.
I starten var det meg, broren min, og noen venner, det var gøy i begynnelsen, spesielt siden konseptet var nytt, og du konstant fant noe nytt å se i spillet, men etter hvert som level gapet mellom oss steg falt liksom interessen også, i begynnelsen endte broren min opp som den sterkeste av oss, men på grunn av at spillet var lagt opp slik at man ikke fikk noe stort utav spillets kjedelige quester, og spillet hadde svært repetetiv combat, pluss det at du måtte spille i evigheter for lite framgang, endte han fort med en total burnout for det meste av MMO spill, og sverget at han aldri skulle røre en MMO igjen, noe som han for det meste har holdt til nå.
Etterhvert datt jeg og resten av kompisene av lasset også, følte det var ikke noe å hente i spillet, alle kompisene utenom en av oss, som fortsatte å spille lenge etter alle andre hadde sluttet, og opp gjennom årene så har det vært ganske mye av å på med dette spillet, både med meg og han sistnevnte som jeg av og til for inntrykk av kan grinde i uendeligheter uten å gå så lei av det at han gir opp, han fortsatte med sin gamle stil, mens jeg ble dreven på merchanting på spillet, kjøp og salg av diverse graps, det er også på dette tidspunktet jeg var innom diverse guilds, drev min egen guild i en periode, og hadde guild med kompisen min også. Men har aldri klart å oppnå det med guilds det som jeg brydde meg mest om, å lage en commuity, eneste guildene har vært gode for er å samle folk i en plass for å grinde, av og til kunne det være underholdende vrøvl slengt mellom spillere, men for det meste var kompisen min såpass serious business at det var ikke så veldig mye rom for det, til den grad at jeg har blitt kjeftet på fordi jeg ikke tar ting seriøst nok, levels og gear er visstnok ikke noe man spøker om.
Bossraids var det også, men her var det store problemer med å få folk organisert, det var noen classer som var ganske essensielle for å kunne lyktes så det var allerede et krav der, folk hadde også problemer med å få inn i pappen at det var det var en læringfase med disse raidsene, så ofte om du fikk folk med, så stakk de så fort det ble klart at det ikke kom til å gå så knirkefritt, hjalp ikke noe særlig heller at kompisen min var litt av en hissigpropp når det kom til slike ting, mens jeg prøvde å være den som oppmuntret folk til å prøve, selv om det aldri så ut til å hjelpe noe særlig, for enkelte virket det som en tung ting å svelge at 30-60min kunne fort gå i dass om ikke ting gikk på skinner.
Så for det meste fortsatte alt å handle om grindingen, og veien til level 200, noe som i begynnelsen ville i teorien tatt nesten et par år i spilletid, men nå til dags er helt oppnåelig for noen som har en del peiling og spiller noenlunde jevnt over et noen måneder, mindre om du virkelig klarer å exploite diverse eventer og buff bonuser, og kan avse noen hundrelapper for Cash Items.
Etter hvert som det har blitt lettere å oppnå høye levels har også det at folk holdt seg sammen for å kunne levle fortere falt vekk også, så etterhvert har alt begynt å handle om å kunne gjøre alt på egenhånd, noe som har ødelagt det lille av grunnlaget folk hadde for å holde sammen, og alt er nå til dags e-peen måling om hvem som klarer å deale mest damage, som er mest avhengig hvor flink du er å merchante om du ikke bruker noe særlig penger på Cash Shop, og for dem som bruker penger handler alt om å spille noe som kan minne om en enarmet banditt når det kommer til equipment enchanting, der personen som er villig til å høvle kredittkortet flest ganger, sannsynligvis vinner konkurransen.
Innimellom har jeg jo spilt andre MMO og multiplayer spill også, med Starport og Minecraft som de mest nevneverdige, og diverse andre spill som har mer eller mindre de samme problemene som det førstnevnte spillet i varierende grad.
Starport er vel det mest interessante av disse andre spillene, mest fordi andre spillere påvirket din situasjon såpass mye, og dermed hadde allianser og muligheten å få tak i hjelp i en vanskelig situasjon veldig mye å si, i spillet spilte du en romskip, og det meste handlet om å skaffe ressurser, ved å drive rombaser i forskjellige planeter, bygge forsvar på disse og samle opp reputation poeng som ble talt opp i slutten av runden, rundene varte vanligvis i 2-4 uker om jeg ikke husker feil. Uansett på grunn av at du kunne når som helst miste alt du hadde bygget opp dukket interessante situasjoner opp mye oftere, spillet sitt største problem var at om du ikke var pålogget var det alt for lett for en motstander å stjele alt du hadde ved å jukse med en disconnection bug eller noe slikt, som jeg mener å kunne huske folk brukte til å gjøre seg selv udødelige lenge nok til at de lett kunne stjele baser fra folk, har vært ganske mye av og på, opp gjennom årene, men spillet blir så sjeldent oppdatert, og interessen pleier å daue ut etterhvert når du spiller over lengre perioder.
Minecraft er et av de rarere tilfellene jeg har vært borti, det er det eneste spillet som jeg har spilt i lokalt med kompiser, der alle til slutt er for seg selv og holder på med å bygge sitt eget sandslott, så du ender nesten alltid opp med at alle er for seg selv, og det eneste tidspunktet du ser "naboen" din er når han trenger å låne en kopp med sukker for å si det på den måten, og opplevelsene mine med å hoste en server har vært noenlunde det samme. Synes ikke at det er nødvendigvis noe galt med det egentlig, men det føltes ofte ganske singleplayer ut selv når du spiller med folk du faktisk kjenner godt. Kunne kanskje tenkt å hoste en server en eller annen gang, men føler ingen lyst til å spille selv egentlig, om jeg ikke klarer å finne en måte å få til noe naturlig samhandling mellom folk, noe som virker umulig sånn som vanilla Minecraft er satt opp, og har ikke funnet mods som løser dette heller.
Andre spill som jeg har spilt en del:
Path of Exile: Ganske gøy når du faktisk spiller med noen.
Diablo 2: Litt det samme som PoE
Diablo 3: Har ikke spilt siden patchen som disablet trading, på slutten var trading det eneste jeg gadd å holde på med, spesielt siden det var et digert power gap mellom meg og mine kompiser som fortsatt spilte, og etter noen måneder så klarte jeg ikke lenger å spille sammenhengende i flere timer som enkelte i kretsen min klarer.
Hellgate: Litt som et Diablo 2 FPS
Ghost Online: MapleStory i en annen innpakning, har PvP som fungerer noenlunde.
Det jeg vil konkludere med er vel egentlig at online spillingen aldri helt har klart å bli like underholdende som å sitte på spille co-op eller vs. på sofaen med venner, og når aspektet med å gjøre din karakter sterkere etterhvert har blitt en andreprioritet, og å prøve å få noen interessante opplevelser fra spillene har blitt førsteprioritet, har gnisten med hele greia forsvunnet, du logger på, ser litt rundt logger av igjen, når andre er totalt fokusert på rotteracet, og du prøver å se etter noe annet, så har det blitt enda mindre interaksjon mellom deg og andre, og jeg har tenkt litt på om det er andre måter å gjøre disse spillene mer interessante, eller om noen andre har vært borti noe nevneverdig, for mitt tilfelle har det blitt slik om jeg ikke spiller co-op der og da, i et online spill så gidder jeg heller ikke å spille i det hele tatt, å power levele for å spille med andre er noe jeg er helt ferdig med for min del, om et spill ikke holder mål som en enspiller opplevelse i seg selv, eller om jeg ikke har noen andre å gjøre turen mer interessant med, så har jeg null motivasjon å spille videre, det er ikke gøy å fiske etter den beste hjelmen i spillet i dagevis ved å repetere den samme oppgaven tusen ganger, slik at du endelig kan spille sammen med andre, og det virker heller ikke som om det er mulig å lage en MMO uten karakterprogresjon, uten et system som vil gjøre spillet uspillelig for de fleste.
Lang post, har kanskje litt MMO kløe, men virker ikke som om jeg kommer til å klare å finne et spill som tilfredsstiller de skyhøye kravene mine, I guess, sorry for tekstveggen, jeg hadde lyst å rante, men har liksom ingen plass å dumpe teksten. :/
Emne: MMOer og det sosiale. (Lest 4476 ganger)
