Jeg er helt enig med de som sier at det ikke burde ha noe å si..
Men folk er ikke tolerante, de er fordomsfulle, og det er mange situasjoner man er avhengig av at andre liker deg selv om man ikke liker de tilbake. Man må rett og slett late som.
Jeg kjenner en som har som mål å alltid være 100% ærlig, på godt og vondt. Han lever et veldig spesielt liv, og hans livsstil kunne det vært laget tv-serie om. Han jobber noen dager eller uker i året og kjøper enveisbillett til et billig land og bor der for pengene han tjente. Han kan gjøre akkurat som han vil, trenger ikke å søke om ferie, kan kle seg slik som han vil og er ikke avhengig av noen andre, han er helt fri, uten gjeld og uten materielle behov. Han har et skift med klær omtrent og et par sandaler, vasker det og henger til tørk i solen mens han soler seg på en strand. Noe særlig mer eier han ikke, han gjorde det en gang men han solgte alt.
Men folk flest er ikke som han, folk flest er avhengige av andre mennesker og da er det viktig å gjøre et godt inntrykk. Hva som er et godt inntrykk kommer annpå øyet som ser, men ofte kommer man langt med å være stelt og ikke ha slitte og spesielle klær.
Andre ganger kan det være motsatt, at man kan komme lenger ved å ha en spesiell stil. En jeg kjenner går med høyhelte sko og flosshatt, bruker neglelakk. Ikke normalt for en gutt, men han jobber i en resepsjon i et høyt profilert selskap som er en ettertraktet jobb for resepsjonister. Om han fikk jobben på grunn av den uvanlige stilen, eller på tross av den, vet jeg ikke, men han er flink og utstråler selvtillit.
Poenget mitt er at ting ikke er så svart/hvitt som enkelte her vil det skal være. Det kommer annpå noe.. Det blir som å si det er galt å drepe, noe det ikke alltid er.
