"stønner" Ok Ikke les om du ikke tåler sterke sener serriøst, jeg mener det
Ok wall of text, men for de av dere som er interesert
Drømm natt til 14 mai
Jeg står på taet av et parkeringshus i byen jeg bor i.
Det er natt, månen lyser halvt skjult bak skyer på nattehimmelen.
Jeg går litt tilfeldig rundt undersøker området det står et par
biler parkert rundt omkring. Nedenfor kan jeg se folk som går
rundt omkring, jeg legger merke til musikk som spilles fra en
nattklubb ikke langt i fra. Noen folk raver fulle rundt med
noen flasker i handene, de virker glade.
Men hva gjør jeg helt her oppe egentlig?
I det øyeblikket går det opp for meg, luften virker tykkere
..anderledes. "Hva vis" Jeg setter det ene benet i luften og trår
i fra. Jeg står plutselig en halvmeter oppe i luften.
Dette er en drøm?. Jeg løfter hånda mot ansiktet, konsentrerer meg
om den. En flamme blusser opp i håndflata mi. Ah nå er jeg overbevist
tenker jeg, mens jeg drar en røyk opp av lomma og tenner den på,
deretter rister jeg bort flammen, mens jeg lar meg falle ned på beina
ighenn. Vent, hvis jeg kan gjøre dette hva hvis?
Nei dete er bare tåplig, Men alikevell lukker jeg øynene.
Jeg føler noe bevege seg inne i kroppen min, Det knekker og knaser
og gjør faktisk litt vondt, i det knokkler knekker og omplaserer seg.
Tilslutt føler jeg noe trenge seg gjennom huden som tusen nåler som
stikker meg. Jeg faller til kne i smerte, men heldigvis gir det seg
fort. Jeg kan høre lyder mye klarere, Jeg hører noen prate lengere
nede i gaten, jeg lukter lukten av eksos og duften av blomster fra
trærne ikke langt unna. Jeg åpner øyene forskiktig, jeg løfter potene
opp og kikker på de, "Ikke faen!" Jeg løper bort til en tilfeldig
bilo og kikker meg i speilet, "Ikke faen!" er alt jeg klarer å yttre
i det jeg ser et pelsete ulveansikt ikledd klærne jeg hadde på meg
som kikker tilbake på meg. Jeg smiler til meg selv, stikker en klo
i kjeften og undersøker de spisse tennene mine.
Jeg løfter opp halen min og kjenner på den og nermest beføler meg selv.
OK, ganske kul drømm så langt heh, vell det varer ikke.
En ruusten ripete stemme skraper i ørene "du er patetisk"
Noe reiser seg fra skyggene, svart røyk eller tåke ser ut til
å oose ut fra et sort intet. To blodsprengte øyne stirrer på meg.
Den er omtrent tre meter stor, jeg kan så vidt skimte en hodeskalle
av et slags dyr så vidt dekket med noe kjøtt, og pelsflekker her og
der. Hele vesenet ser ut til å være dekt av en slags sort olje og
røyk som oser over det. Det reiser seg og går imot meg.
Jeg hører noe pipe. I den ene kloen har den et lite dyr, jeg ser ikke
helt hva det er. Den løvter den opp mot annsiktet mens den piper og
vrir seg. Så synker det tennene i det og river den i to mens blod og
involler spruter utover. Normalt når jeg er bevist i drømmer så kan
jeg bare be hva enn det er å forsivinne. Så jeg forsøker.
Jeg får restene av hva enn dyr det nettopp tyggde på kastet midt i
ansiktet. "Hva faen er du!?" skriker jeg til den. Vesenet tar et
skritt mot meg, "Vet du ikke det, din naive lille dust"
Den bøyer seg ned mot meg kjøttet på hodeskallen omformer seg og,
former noe som ser ut som en for rottnet forvittret versjon av...
mitt eget annsikt. "Jeg er alt du ikke er, ikke tør å være, du er
bare en patetisk kopi" "Nei!" skriker jeg tilbake i halvt retsel og
raseri i det jeg slenger ut en knyttneve. En massiv klo grip er tak
i den. Jeg kjenner noe massivt slå i mot mellomgulvet, kjenner noe
knekke inni meg i det jeg hoster opp blod. Jeg blir slengt bakover
Og kræsjer inn i en murvegg og synker litt i den i det den nermest
knuse. Den står det og ser på meg mens den slikker blod fra en klo.
"Tåpe! du vil prøve å besire deg selv?" Jeg ligger der og vrir meg i
smerte, alt føles så virkelig. Mellom mine egene hulk hører jeg noe
gråte ikke langt unna. Jeg tar meg sammen, og tørker blodet fra
øynene. I en bil ikke langt unna ser jeg et barn som sitter og
gråter. Vesenet knuser vinduet med neven sin og klorer etter det,
mens det hylskriker. Jeg tar meg sammen reiser meg opp, griper en
lyktestolpe og river den løs fra bakken, Jeg løper i mot vesenet
og slår alt jeg klarer. Den snubbler over ende og faller.
"Du lar den ungen være! skriker mens jeg forsøker å støtte meg til
lyktestolpen. Vesenet er på bena før jeg vet ord av det, den river
løs en bildør som om det skulle vært papp og kaster den mot meg.
Jeg klarer så vidt å dukke i det den fyker i veggen og knuser resten
av den. Jeg får et spark hunder haka og faller bakover, faller og faller, til jeg bråvokner og gisper etter luft, "Nei, ikke igjenn"
Det er fortsatt natt så jeg går ut å kjøkkenet åpner vinduet og tar en røyk mens jeg står der og småskjelver.