Skrevet av Emne: Eventyr  (Lest 1874 ganger)

Olly "Naali" TF

  • Aktiv Fur
  • **
  • Innlegg: 150
  • Fjellrev, om du lurte.
    • Vis profil
Eventyr
« på: 12. mai, 2010, 11:48 »
Vell, noen ganger når jeg ser gjennom gamle og nye notarer,
finner jeg iblant eventyr som jeg selv har skrevet, og gleder meg over.

Tenkte kanskje jeg kunne dele noen av dem, så andre kanskje kan
kose seg med dem  [smile]

Gjerne del dine egne om du vil  [laugh]

men her er det:

Mjauu~~

Det var engang tre små pusekatter som vil vise mamman sin at de var blitt stor,
så de gikk til henne og spurte hvordan de kunne vise det til henne.
 
- "oh, så dere tror dere er blitt stor?
Vell, om dere kan finne god mat helt på egen hånd,
da kan vi si at dere har blitt stor", sa mammaen.

Den første pusen gikk, og kom senere tilbake med bare en liten brød skalk.
     Mammaen var ikke imponert.

Den andre pusen gikk, og kom senere tilbake med bare en liten ert.
     Mammaen var ikke imponert nå heller.

Til slutt gikk den tredje pusen, og kom tilbake senere med både fisk og fløte.
     Mammaen var veldig imponert.

- "Hvordan klarte du det?" spurte hun.

Da svarte pusen smilende;
- "Jo, du vet hun gamle konen ned i gaten?
Vell jeg besøkte henne, og så på henne og spurte pent med et mjau.
også kom hun med både fisk og fløte til meg"

Lykkelig spiste pusen på fisken sin, vel vitende at om han noen gang ble sulten igjen,
bodde den gamle konen rett ned i gaten.

~Slutt  



http://creativecommons.org/licenses/by-nc-sa/3.0/no/
« Siste redigering: 12. mai, 2010, 12:09 av Olly tF »
Jeg er nok mer sjeldent her en jeg er som fjellrev xD

Tellos

  • Administrator
  • Senior Fur
  • ****
  • Innlegg: 993
  • Rev.. as if anyone was wondering..
    • Vis profil
    • Tellos.us (under construction)
Sv: Eventyr
« Svar #1 på: 12. mai, 2010, 12:02 »
Aaaaaaw! Denne historien var skillelig "moralsk riktig", barnefortelling. Litt uvant å lese skriverier som ikke inneholder sex, vold eller andre spesielle elementer her i fandomen så et godt avbrekk. Del flere!

Six

  • Über Fur
  • ****
  • Innlegg: 4673
  • Purrr :3
    • Vis profil
Sv: Eventyr
« Svar #2 på: 12. mai, 2010, 21:34 »
Aww :'3

awesome!

YlvaWolfie

  • Gjest
Sv: Eventyr
« Svar #3 på: 12. mai, 2010, 21:46 »
Ohmigawd! Cute <3

Alliha

  • Senior Fur
  • ****
  • Innlegg: 613
    • Vis profil
Sv: Eventyr
« Svar #4 på: 15. jun, 2010, 01:00 »
Skriv litt historiar i notatbøkene mine i ny og ne, men først nå har eg klart å laga ein full historie :P
Ikkje akkurat lika søt som Olly sin, dog x3 Og ein ting til: den er på engelsk, og ta forbehold om enkelte skrivefeil...


The hedonous man that was sitting in his majestic chair by his magnificent table, slurping and belching, was repulsive to Lypto.
How could anyone live like this? Sending men to their death by actually doing nothing, just sit there and stuff.

"What are you looking at?" the king said with a half-eaten chikken-wing in his hand, the other half in his mouth. Lypto tried to look respectful, but it was truly hard, before he slowly bowed his head.
"Lemme tell you something," Lypto lifted his head slightly. "People in this kingdom should learn more about respect and honor"

Lypto felt his hand form into a fist ready for battle as his mind sharpened. How dare he?! He rarely ever sees the faces of the men he sends to the eternal hollows, and he treats everyone as simple dirt under his feet!

"Yesterday, when I was out for a walk, there was a peasant who wouldn't kneel before me. "I will not kneel to a man of evil and madness" he said! Needless to say, I had his head for it". The grossly obese man broke into a laugh, spraying spit and small pieces of chicken.

Nothing could stop Lypto now. He was enraged.
Silently he disappeared into the dark corners of the hall they were in. Quick as a mouse he emerged from the shadows behind the -for now- laughing king. "What are you do-"

The kings throath had been slit open.
"What do you know about respect and honor? The men outside this castle are the most honorable men alive! They work from sunrise till sunset to feed their family. But they barely make it. You take all their earnings for your own desires! You stuff yourself with expensive food and drinks while your workers STARVE!" Lypto nearly spat at the king.

Lypto didn't care if the kind understood or not. He just thought of how he would make his way out.
With every action comes a reaction.

To be continued?