Kan ikke noen bare lyve til meg og si, alt kommer til å gå bra. Du kommer inn på skole, og slipper å komme deg ut i jobb med det første når det du ønsker er kun å studere, studere og studere. Etter det vil du kanskje være klar for å komme deg ut i jobb og tenke på det sosiale. Jeg er vettskremt, nervøs og har følelser til nærmest nervesammenbrudd, for at alt kan slå ut feil, og foreldrene mine er bare noen tufser som ikke kan støtte meg, men heller presser meg ned. Alt jeg hører av de for tiden er klaging over meg " jeg skulle ønske jeg kunne byttet henne ut" Er det virkelig noe koselig å høre?
Jeg vil vekk herfra, langt vekk, inn på skole, få opp karakterene mine og omringe meg med støttende, oppmuntrende og positive personer rundt meg. Ikke får jeg tak i psykolog, eller lege som det sies at man må igjennom for å skaffe det.
om jeg overhode ikke kommer inn , er det en mulighet for å få tak i skolebøker og bøker om psykologi på nettet, eller et bibliotek?
.... burde få vekk tankene for en stund og fokusere på noe, spam meg gjerne med sanger, jeg vil gjøre alt jeg kan atm for å unngå å være deprimert!
