Skrevet av Emne: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.  (Lest 85880 ganger)

vinde

  • Overaktiv Fur
  • ***
  • Innlegg: 386
  • kinda hard to learn how to drwa :P
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #50 på: 28. jun, 2015, 11:02 »
Eg har selv dysleksi og har slete med insomnia i over 10 år men merkeli nokk så venner man
seg til å ikkje sove,   eg har perioder der eg sover kansje 5-10 timer i uken.
eg sliter og veldig med å vere sosial og møte nye folk og liker meg best aleine men det blir fort ensomt og eg blir veldig fort stresset vist eg er på ein plass med masse folk men eg har ikkje noke diagnose på dette

Wolfheart

  • Overaktiv Fur
  • ***
  • Innlegg: 254
  • AaooOOoooOOoooååh!
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #51 på: 28. jun, 2015, 11:52 »
@Vinde: Det du nevner om det sosiale kan jo minne om Asperger, det trenger ikke nødvendigvis være det altså - vanskelig å drive fjerndiagnostisering. Og det kan være store variasjoner innenfor diagnosa. Om du har en psykolog kan du jo lufte litt for han/hun om det kanskje er aktuelt å tenke på utredning (?), om det kan være til hjelp. Isåfall ift evt behov for tilrettelegginger på skole eller jobb. Det kan være viktig å få utredet ting tidligst mulig slik at en kan få hjelp tidligst mulig også, noe som kan gjøre livet litt enklere.
Mange med AS blir utredet i voksen alder, som meg feks, og har slitt hele livet uten å ha visst om problemet. Tidligere hjelp kunme kanskje ha hjulpet før en kanskje har brent seg ut på mye. For meg falt mange brikker på plass, det hjalp kanskje ikke så mye ift å fungere noenlunde innenfor vanlige rammer (skole, jobb) - men en har iallefall fått en forklaring på hvorfor en sliter med ting.

Jeg veit ikke så mye om insomnia, men kan det også påvirke ditt sosiale overskudd? Eller mangel av det?
"Hvis en skapning ikke kan leve i pakt med sin sanne natur, så dør den - det samme gjør mennesket" - Henry David Thoreau

vinde

  • Overaktiv Fur
  • ***
  • Innlegg: 386
  • kinda hard to learn how to drwa :P
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #52 på: 28. jun, 2015, 12:04 »
Er usikker på kor masse insomniaen påvirker mitt sosiale liv for insomnia går mest i bølgedaler men er det perioder eg sliter veldig med søvn så er det ikkje mulighet til å få kontakt med meg.
eg har prøvd noke  AS tester på nett og etter som eg forsto det så har eg litt høg score men ikkje diagnosen,     er kansje mulig at eg har noken deler av den  er ikkje heilt sikker på kordan det er

vinde

  • Overaktiv Fur
  • ***
  • Innlegg: 386
  • kinda hard to learn how to drwa :P
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #53 på: 28. jun, 2015, 12:38 »
Eg sitter på toget til bergen så eg har alverdens tid;p
søkte opp på det og tok ein ganske lang test fra autist forbundet,
eg fekk 31 på ein skala til 50    etter den testen så har eg mumig mild form for AS
og det er ganske vanlig at folk med as har insomnia
kansje eg skall ta meg ein tur og ta ein sjikkelig test angående AS

Wolfheart

  • Overaktiv Fur
  • ***
  • Innlegg: 254
  • AaooOOoooOOoooååh!
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #54 på: 28. jun, 2015, 12:42 »
De testene på nettet er ikke så nøyaktige, de kan i beste fall gi en indikasjon men bedre å ta en utredning hos psyk. Det er stor variasjon innenfor diagnosa så en trenger ikke å ha alle symptomene for evt å bli diagnostisert. Mye av det som står på nettet om AS er ofte om barn, som om diagnosa forsvinner så fort en blir 18år. Bokstavelighet feks er noe som går igjen i de beskrivelsene av diagnosa, men etterhvert som man modnes så minsker bokstavligheten. Ironi er det heller ingen selvfølge at en med AS ikke forstår, men det kan være vanskeligere for barn å ta ironi enn hva som er normalt feks. Mange med autismediagnoser kan slite med søvnen også, uten at dette trenger å ha noe med din insomni å gjøre altså, bare for å nevne det.

Tok en nett-test før jeg ble utredet skikkelig, var i grenseland til AS-diagnose da, mitt største, problem har vært å bli tatt på alvor (av leger, div veiledere/villedere) fordi jeg har ikke alle trekkene utad som dårlig blikkontakt feks, eller bokstavelighet. Men også fordi jeg ikke framstår så "diagnostisk" utad, men merker jeg blir utbrent av å sosiale situasjoner. Nå er det ikke slik at AS' ere ikke ønsker å være sosiale, mange ønsker det men blir veldig slitne av det. "Morsom" ambivalens...
"Hvis en skapning ikke kan leve i pakt med sin sanne natur, så dør den - det samme gjør mennesket" - Henry David Thoreau

Soda.

  • Overaktiv Fur
  • ***
  • Innlegg: 316
  • Fluffiest Dragoness
    • Vis profil
    • FurAffinity
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #55 på: 04. jul, 2015, 11:30 »
Diagnosert med asperger i en alder av 19 år :) Har gått til kognitiv behandlig og trenger ikke videre hjelp for øyeblikket, så jeg trives veldig godt akkurat slik jeg er.

vinde

  • Overaktiv Fur
  • ***
  • Innlegg: 386
  • kinda hard to learn how to drwa :P
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #56 på: 04. jul, 2015, 12:12 »
kjekt å høre at du har det bra :P   
eg har nettop skaffet meg henvisning til psykolog og skall ta tester for å finne ut om eg har aspergers eller soial angs

Soda.

  • Overaktiv Fur
  • ***
  • Innlegg: 316
  • Fluffiest Dragoness
    • Vis profil
    • FurAffinity
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #57 på: 04. jul, 2015, 12:24 »
kjekt å høre at du har det bra :P   
eg har nettop skaffet meg henvisning til psykolog og skall ta tester for å finne ut om eg har aspergers eller soial angs

Lykke til med det! Håper du får en grei psykolog, har hatt gode erfaringer selv så tror det skal ordne seg fint for deg :)

vinde

  • Overaktiv Fur
  • ***
  • Innlegg: 386
  • kinda hard to learn how to drwa :P
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #58 på: 04. jul, 2015, 12:59 »
takker :P

Ulvi Yuitza

  • Aktiv Fur
  • **
  • Innlegg: 133
    • Vis profil
    • FurAffinity
Furries som har daglige vanskeligheter pga sykdom eller annet.
« Svar #59 på: 18. apr, 2016, 11:55 »
Jeg ønsker og komme opp med et tema der jeg føler passer rett inn. Folk kan kommentere litt om det vis man selv ønsker det. Så, jeg kommer til og bli helt åpent med det. Har tenkt lenge på det om jeg burde poste det eller la være. Men det kan selvsagt sette litt mer lyst på det.

Som jeg selv, så føler jeg litt vanskeligheter med og bli kjent med andre, pga Autismen som jeg har. Jeg er ikke en pratsom, og har aldri vært noe særlig stor med det heller, men villig til og bli meg. Pga hørselen siden fødsel (Jeg er ikke døv, bare halv døv på begge ørene, som en 80 åring), så har jeg vanskeligheter med å få med meg alt som skjer. Lite kunnskap med andre ting som politikk, data programmering, osv. Mens jeg prøver mitt beste til å finne gode folk som kan vise interesser og snakke med, og ende opp med vennskap. Og ja, jeg har problemer med og skrive  [yawn] Og jeg har sakte godtatt at det er autsime og hørselen som plager meg.

Og det føles som at det kan komme litt mellom meg og sosiale biten. Prøver og vise interesser for andre, men faller rett tilbake i starten og forblir i den posisjonen. Så jeg ender opp og bli litt avhengig av å være sammen med noen som jeg kjenner vis jeg skal på et furmeet (Med mindre jeg vet veien rundt området vis jeg skule dra hjem). Jeg kan være ganske sjenert, eller alt for stille. For jeg mister fokuser på et tema som plutselig skifter. Noen har lagt merke til det, men ikke alle vet at det er noe jeg plages med. Som kanskje vises litt her, siden jeg ikke poster så mye, men holder ting for meg selv.

Pga mine psykiske problemer, så har jeg gjennom NAV. Og jeg vet godt hva folk tenker om de som NAVer... Tro meg, penger kan ikke kjøpes for lykke! Barndommen var ikke noe gode opplevelser at jeg stenger meg for det meste ute. Men går for det meste ute for å få tankene bort, og holde meg unna ting som kan minne meg om det fæle barndommen. Å ha flere kosebamser av dyr (mesteparten rever) rundt huset ser ut til å være en skjold for å beskytte meg selv (høres rart ut eh?). Se på det som komfort. Får det var nesten aldri noe sånt for meg når jeg var mindre. Og selvsagt, video spill (Duh... obviously!) Siden jeg er for det meste for meg selv. Men jeg elsker og reise med buss og komme meg litt ut av huset.

Jeg har prøvd og vært sosial med mange, men faller lett tilbake til den samme punktet. Mens jeg spør meg selv "Du har iallefall prøvd". Jeg sier ikke at jeg har ikke har noen venner. Har bare noen få furries som er i den Norske samfunnet, og andre folk som har tatt imot meg for den jeg er, og der er noe av de beste medisinene som kan hjelpe meg gjennom dagene. Selv om jeg legger meg litt distanse noen ganger, er vell litt at jeg enda er vandt med å være litt for meg selv (høres trist og skummelt ut, I know!). Men det er pga at jeg blir fort sliten. Ved å være hørselshemmet, så bruker jeg mye energi til og forstå andre og alt annet som er rundt meg.

Men det våkner litt opp for meg, at det er andre furries i vår Noske samfunn som har også plager. Som Diabetes, ADHD, Hørselshemmet/Døv, Snakker dårlig Norsk, og masse annet. Og noen av dem har suksse med og være sammen med andre furries. Det har nok litt og si hvor man er også. Som Oslo eller Trondheim, der har man muligheter til og treffes hver dag. Mens det er noen andre som bor langt unna fra storbyene, og blir sett ganske lite til.

Men jeg har noen ting som holder humøret opp, men det er kanskje litt. Så... hvordan lever dere med hverdagen? Hvordan løser dere med deres daglige problemer? Sosiale biten er der enda?

Dette er nok for de frivillige som ønsker og si sine daglige problemer, og for de som kjenner seg igjen med situasjonen. Vis dette innlegget ikke passer inn, så må jeg beklage :c
« Siste redigering: 18. apr, 2016, 11:58 av Ulvi Yuitza »
Life is too short. Enjoy it to the fullest. Keep doing what makes you happy~

Regandor

  • Senior Fur
  • ****
  • Innlegg: 884
  • Kittyfox =3
    • Vis profil
Det som plager meg hver dag hele året er min Psoriasis.
Men jobber med saken, finner nye ting å prøve og håper å klare å holde det i sjakk en dag. :) Men jeg blir aldri naken rundt folk om ikke jeg tror de er ok med hvordan huden ser ut XP

Ulvi Yuitza

  • Aktiv Fur
  • **
  • Innlegg: 133
    • Vis profil
    • FurAffinity
Det som plager meg hver dag hele året er min Psoriasis.
Men jobber med saken, finner nye ting å prøve og håper å klare å holde det i sjakk en dag. :) Men jeg blir aldri naken rundt folk om ikke jeg tror de er ok med hvordan huden ser ut XP

Huff da D: ikke lett det nei :c
Life is too short. Enjoy it to the fullest. Keep doing what makes you happy~

Ulvi Yuitza

  • Aktiv Fur
  • **
  • Innlegg: 133
    • Vis profil
    • FurAffinity
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #62 på: 18. apr, 2016, 13:23 »
Jeg har Asbergersyndrom (ikke den pratsome typen, som kan være sosial angst også...), ADHD (Men ser ut til å ha andrett seg siden jeg ble eldre), og hørselshemmet. Gjennomgår med psykolog i nesten 4 måneder. Er ikke like lett, men gjennomfører en del prøver, og ser gjennom ung-utføre. Pga store vanskeligheter. Og senere håper på og arbeide i en antikk butikk ved bare noen få timer, kanskje 2-3 danger on dagen. Siden jeg har en stor interesse for det. Å leve med det har ikke vært noe lettere pga barndommen.
Life is too short. Enjoy it to the fullest. Keep doing what makes you happy~

Six

  • Über Fur
  • ****
  • Innlegg: 4673
  • Purrr :3
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #63 på: 18. apr, 2016, 14:11 »
Jeg har Asbergersyndrom (ikke den pratsome typen, som kan være sosial angst også...), ADHD (Men ser ut til å ha andrett seg siden jeg ble eldre), og hørselshemmet. Gjennomgår med psykolog i nesten 4 måneder. Er ikke like lett, men gjennomfører en del prøver, og ser gjennom ung-utføre. Pga store vanskeligheter. Og senere håper på og arbeide i en antikk butikk ved bare noen få timer, kanskje 2-3 danger on dagen. Siden jeg har en stor interesse for det. Å leve med det har ikke vært noe lettere pga barndommen.

Når jeg flytter så bor jeg enda et godt stykke unna deg, men om du tilfeldigvis er i Oslo eller Hamar (spesielt hvis du er i Hamar) så kan vi henge sammen. Jeg er vandt med en pappa som ikke hører så godt, så er vandt med å for eksempel repetere eller snakke litt høyere for han. Da jeg gikk på barneskolen var jeg ofte venner med folk som hadde ADHD eller andre ting som gjør at de sliter litt med for eksempel å få venner, følge med og konsentrere seg, eller andre ting, så er sånn halvveis vandt med det og :3 Jeg kan bli frustrert, men det tar 5 minutter så er jeg ikke frustrert lengre, og jeg lar det ikke gå utover andre (før ble det ofte slik, men jeg innser nå at jeg heller vil at folk skal være trygge på meg, enn redd for meg, haha).

-----

Jeg snakket tidligere om konsentrasjonsproblemer og skrivevansker, kan jo oppdatere litt på det for min del. Da jeg begynte på elektro så har vi fått bruke for det meste laptop til å gjøre oppgaver, og fint lite papir og blyant til noe annet enn matte (vi bruker PC der og, men for det meste penn og papir). Det er mye lettere å få ned store mengder tekst når jeg skriver på laptop. I tillegg er elektro veldig interessant for meg, spesielt siden jeg vil jobbe med IKT, dermed er det også lettere å lære, og mer gøy å holde på med selvlæring utenfor skolen (jobbe med oppgaver og lese gjennom ting, og huske det). Ofte syns jeg det er lettere å huske hva jeg leser om, om jeg skriver ned alt i hele kapitlet. Siden jeg skriver veldig fort på maskin (kommer an på tastaturet, da), så kan jeg godt skrive alt uten problemer. Men det som hjelper best er oppgaver og spørsmål jeg får. Ofte lærer jeg mer av prøvene pga oppgavene i prøvene, enn i å jobbe med kapitlet.

Jeg har fortsatt ganske store problemer med å konsentrere meg. Er mange ganger i en samtale hvor jeg rett og slett detter ut og ikke får med meg noen ting av hva noen andre sier. Det er ganske trist, i og med at de alle tror at jeg ikke bryr meg. Som regel repeterer de bare, og ferdig med det. I klassen så er det ofte mye bråk og rabalder, så er vanskelig for meg å jobbe i timene. Jeg får ofte lov å dra hjem å jobbe, fordi læreren stoler på at jeg gjør oppgavene mine, noe jeg gjør, men så er også den store gaming maskinen min og/eller tegnebrettet en stor distraksjon det og. Men det er mye koseligere å jobbe hjemme, da kan jeg ha det så varmt/kaldt jeg vil, høre på musikk uten øre plugger, ta meg et glass saft når som helst, og bruke så mye tid jeg vil på oppgavene. Eneste minus er jo gaming maskinen og tegnebrettet, og det at læreren ikke er der så han kan hjelpe meg når jeg står fast.

For utenom det så har jeg jo diabetes som ganske mange sikkert har fått med seg by now. Det er ofte i veien for meg, og veldig ofte en plage for foreldre, som noen ganger må kjøre til skolen med mat til meg, fordi jeg har vært dum og ikke tatt med penger til lunsj, eller glemt av å spise frokost. Noen ganger har til og med klassekamerater gitt meg maten sin eller pengene sine for at jeg ikke skal gå rett i koma, noe som er veldig veldig snilt men også ganske awkward... betaler instantly tilbake dagen etter. Eneste som er en faktisk plage er når blodsukkeret går lavt, for da får hjernen min mindre og mindre energi, og sånn som jeg har følt det, så er det som at deler av hjernen bare setter seg på dvalemodus helt frem til at jeg får i meg noe sukkerholdig. Altså, om det går riktig galt, så klarer jeg ikke snakke eller forstå norsk/engelsk, jeg slutter å føle i armene og beina, ofte mister jeg track av hvor kroppsdeler er "in space", muskler svikter, synet svikter, luktesans og smakssans svikter, og jeg klarer absolutt ikke tenke klart, og motorikken forsvinner helt. I tillegg så hallusinerer jeg. Og det er ganske... teit, og slitsomt. Men som oftest klarer jeg jo å ta vare på meg selv uten at andre skal måtte hoppe inn. Jeg handler kriselager med druesukker eller noe annen sukkerholdig mat, og jeg tar med diabetes utstyret mitt over alt i veska. En annen gøy perk med diabetes er at jeg har et veldig dårlig immunforsvar, og i tillegg om jeg har feber så ligger blodsukkeret alltid høyt som gjør meg mer ukomfortabel (akkurat som at feber ikke er ukomfortabelt enough..) En av grunnene til alt mitt fravær fra skolen for eksempel, er jo at jeg er så ofte syk.

I tillegg har jeg tatt en god del mentale tester, for eksempel BDI testen og en del andre mer spesifikt på angst og traume. Har blitt diagnostisert med ganske heftig depresjon, traume, angst, sosial angst, somatiske smerter og lidelser, tvangstanker/ocd, og alt var høyt på skjemaet jeg fikk tilbakesendt fra psykologen etter alle testene var gjennomført. Det vil si at jeg sleit med dissosiasjon, armer og bein ble nummen, hodepiner og migrener, sterk smerte i brystet, selvmordstanker og mye gråting, i tillegg fikk jeg sår, blåmerker, ryggsmerter, leddsmerter og såre øyne uten grunn. Og jeg sov alltid. Jeg var bare trøtt. Jeg hadde heller ikke noe stor interesse for noen ting annet en kunst. Jeg kunne sittet å bare tegne i timesvis. Jeg gikk også veldig ned i vekt da jeg var 14, da var jeg altså 45 kilo og 162cm høy på grunn av mye sykdom av formen ketoacidose, og i tillegg en del dårlige ting folk rundt meg gjorde bl.a BUP, sykehuset, foreldre, stemor og stebrødre + klassekamerater som bare var stygg med meg, nesten. Jeg var et vandrende beinrangel. Da jeg slutta å gå på skole som var en stor stressfaktor, så fikk jeg plutselig til å spise igjen. Da spiste jeg også veldig mye, og det ble mye trøstespising, så jeg gikk opp nesten 40 kilo (var rundt 80 kilo på det høyeste). Da jeg begynte å gå til psykolog, begynte jeg også å trene, gå turer og liknende, og nå er vekta mi nede på 65 kg \o/ Etter å ha brukt mye tid på psykolog, depresjons-kurs og mental institusjon i Bardufoss, så har jeg kommet meg veldig langt, og føler jeg enda er på vei til å bli bedre. Og mange depresjons faktorer blir eliminert når jeg først flytter her ifra.

Hadde jeg ikke tatt meg tid til å bekjempe mentale problemer, så hadde jeg fortsatt hatt dem i lik grad. De er jo ikke borte helt, og de blir nok aldri helt borte heller, men iallefall er de begrensa. Jeg kan nå godt dra på for eksempel con uten at min sosiale angst skal stå for mye i veien for meg.

Om noen skulle ha noen spørsmål om meg eller mine lidelser, så er det bare å sende en PM eller noe :p

Ulvi Yuitza

  • Aktiv Fur
  • **
  • Innlegg: 133
    • Vis profil
    • FurAffinity
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #64 på: 18. apr, 2016, 14:52 »
Åh, jeg er ikke plagsomt :P er mer redd for å virke plagsomt. Så jeg snakker ikke så mye. Var hyper før når jeg var liten, men det enndrett seg dramatisk etter jeg kom ut av skapet. Ble en helt annet person. Spesielt etter å ha gjennomgått en lang periode av mobbing fra barnehage til skole. Så jeg setter meg selv mellom hva som er rett og galt. Og hva jeg føler som er rett for andre. Jeg setter meg selv i stor grad over andre folk som har sine problemer og har blitt mer åpent med det. Sånt som Diabetes du nevner, så har jeg stor forståelse for det.

Det har vært en lang periode der jeg føler skyldfølelse og prøver og finne ut selv hva som kan være problemet med den daglige livet, så prøver jeg og gå ut oftere. Se på serier og leve meg selv gjennom det. Spille spill med andre, siden de fleste som jeg kjenner da jeg var liten, er på en måte slettet fra minnene mine. Og prøver å holde meg unna ting som minner meg litt om barndommen. Og når jeg snakker, så ender jeg opp med og si noe helt annet. Så, det å fullføre en setning kan virke litt rart med den resultatet man får fram... og det kan virke ganske akward at jeg ender opp med å ta meg selv på nakken og tenke "Huff... det hørtes feil ut".

Er for det meste i nærheten av Steinkjer, Namsos og Trondheim (er ikke der ofte, med mindre jeg er invitert til noe som skal foregå der). Har vurdert og reise rundt Oslo, men kjenner ingen nok til å være villig til og reise så langt, med mindre det er andre planer. Prøver og være med på det meste, så lenge jeg føler at folk ønsker at jeg skal være der x3 for jeg vil føle meg ønsket.
« Siste redigering: 18. apr, 2016, 14:55 av Ulvi Yuitza »
Life is too short. Enjoy it to the fullest. Keep doing what makes you happy~

Six

  • Über Fur
  • ****
  • Innlegg: 4673
  • Purrr :3
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #65 på: 18. apr, 2016, 19:18 »
Åh nei! Jeg mener ikke du kan være plagsom! Det er bare en generell disclaimer haha ;U; Jeg har litt problemer med sinne enkelte dager, men det går som regel fort vekk og jeg er ganske self-aware, så klarer å ta tak i meg selv, hihi. Du skal ikke bli redd for at jeg blir sint på deg for noe, og spesielt ikke noe som har med en sykdom eller tilstand! huffamei ;u;

Jeg blir å bo i en liten hybel i Hamar sammen med kjæresten etter sommeren, så om du skulle ønske å dra innom og si hei så får du lov til det! Kan godt hende vi kan ta oss en snartur til Oslo og, og høre om noen andre furs vil være med å finne på noe ;u; Togbilett koster litt da, så du må ha litt reisepenger med deg da eventuelt c: Ellers er det sikkert mange ting vi kan gjøre bare i hamar som er en gåtur unna hybelen vi ser på atm. Vi er ikke så veldig skumle av oss ^^ Hybelen er ikke så kjempestor da... haha ;u;

Ulvi Yuitza

  • Aktiv Fur
  • **
  • Innlegg: 133
    • Vis profil
    • FurAffinity
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #66 på: 18. apr, 2016, 20:53 »
O_O Jeg tror du missforstår litt ^^; Jeg mener, at jeg prøver ikke og være plagsomt ved noen slags grunn. Hehe ^-^;; Det ender opp at folk kan missforstå meg ganske lett. Men ja ;w; vis noen var sint eller av noe jeg sier som kan være missforstått, så kan jeg få skyldfølelse og prøver og fikse det x.x  [laugh]

Ja, en tur til Oslo ville ha vært noe. Har ikke så mye muligheter til og komme meg rundt før jeg får ung-utføretrygden. Har brukt for det meste av tiden til og reise med buss fram og tilbake til psykologen og betalt regninger. Digger og reise ^^ Men kan være litt avhengig av og følge noen. Spesielt de som har oversikt over hvor man skal gå. For eks: Jeg tørr aldri og ta en buss alene vis jeg får informasjonen om hvor jeg skal sti av. Med mindre jeg har vært der flere ganger x3
Life is too short. Enjoy it to the fullest. Keep doing what makes you happy~

vinde

  • Overaktiv Fur
  • ***
  • Innlegg: 386
  • kinda hard to learn how to drwa :P
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #67 på: 19. apr, 2016, 07:19 »
har nylig fått diagnose for sosial angst og asperger etter ein lang prosess med psykolog

har liksom altid slitt med å vere blant folk men har altid prøvd å skule alle negative reaksjoner siden det ikkje er normalt.
er liksom ikkje noke serlig kjekt å bli sjukt stresset bare av å gå på ein liten lokal butikk og skall eg på kjøpesenteret etter noke så blir eg ofte sittende i bilen og tenker over ka eg skall ha og kor det står så eg kan komme meg ut så fort som mulig mens eg prøver å roe nervene.
er og det som jer at eg ikkje liker å vere på byn har liksom aldri hatt noke posetiv opplevelse etter som eg egentlig bare venter på at di andre skall heim

merket at den jobben eg hadde nor eg var lærlig var ganske digg for eg kunne høre på musikk og jobbe aleine på ein bil heile dagen :P det var dager eg ikkje snakket med noken andre selv om det var ca 30 stykker som var ansatt det og vi jobbet ganske tett (var som bilskade reperatør)

ser for meg at nor eg får råd til å kjøpe egent hus så skall eg finne ett på landet som det er 5-10 min kjøring til nermeste nabo

Six

  • Über Fur
  • ****
  • Innlegg: 4673
  • Purrr :3
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #68 på: 19. apr, 2016, 08:14 »
O_O Jeg tror du missforstår litt ^^; Jeg mener, at jeg prøver ikke og være plagsomt ved noen slags grunn. Hehe ^-^;; Det ender opp at folk kan missforstå meg ganske lett. Men ja ;w; vis noen var sint eller av noe jeg sier som kan være missforstått, så kan jeg få skyldfølelse og prøver og fikse det x.x  [laugh]

Ja, en tur til Oslo ville ha vært noe. Har ikke så mye muligheter til og komme meg rundt før jeg får ung-utføretrygden. Har brukt for det meste av tiden til og reise med buss fram og tilbake til psykologen og betalt regninger. Digger og reise ^^ Men kan være litt avhengig av og følge noen. Spesielt de som har oversikt over hvor man skal gå. For eks: Jeg tørr aldri og ta en buss alene vis jeg får informasjonen om hvor jeg skal sti av. Med mindre jeg har vært der flere ganger x3

Jeg missforstår ofte... whoops :C

Du er nok ikke plagsom av deg :3 Om jeg syns noen plager meg rundt meg, så bruker jeg å si ifra på en snill måte så vi kan finne en løsning sammen ^^

Eneste gangene jeg blir sint er hvis jeg sier det et par ganger, og man nekter å høre etter. Hadde en medelev i går som klaska boka si i bordet, og jeg ba henne "kan du slutte". hun sa "okay" og fortsatte. Så sa jeg det igjen, og hun gjorde det igjen. Til slutt snudde jeg meg og sa "Kan du se til å gje helvetta i å gjøre da der?" og hun ble skremt. Da slutta hun.

Men lunta mi er ganske lang, så du skal ikke være redd for meg, hihi c:

Ulvi Yuitza

  • Aktiv Fur
  • **
  • Innlegg: 133
    • Vis profil
    • FurAffinity
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #69 på: 19. apr, 2016, 10:30 »
Jeg selv har tålmodighet med folk. Og blir ikke så lett sint x3 Men jeg vil bestandig forbli en rolig rev. Med mindre jeg ser reveting på butikker @_@
Life is too short. Enjoy it to the fullest. Keep doing what makes you happy~

Ulvi Yuitza

  • Aktiv Fur
  • **
  • Innlegg: 133
    • Vis profil
    • FurAffinity
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #70 på: 12. mai, 2016, 19:42 »
Da har jeg fått resultatet fra psykologen. Og det ser ut til og være asperger syndrom. Ganske trist men da vet jeg iallefall hva som er problemet. Ble både glad og trist samtidig, etter å ha fått svar. Men jeg får gå videre med livet, og godta det som det er.
Life is too short. Enjoy it to the fullest. Keep doing what makes you happy~

TwinDrags

  • Fur
  • *
  • Innlegg: 66
    • Vis profil
    • FurAffinity
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #71 på: 12. mai, 2016, 22:21 »
Joda, velkommen i klubben Ulvi X3 -w-

Wolfheart

  • Overaktiv Fur
  • ***
  • Innlegg: 254
  • AaooOOoooOOoooååh!
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #72 på: 14. mai, 2016, 12:38 »
Trur det er en sunn innstilling å godta en sjøl som den man er, det er ikke bare lett å ha en diagnose - men byrden trur jeg blir langt større om en ikke klarer å forholde seg til den. Man er den man er med og uten diagnose  :)
"Hvis en skapning ikke kan leve i pakt med sin sanne natur, så dør den - det samme gjør mennesket" - Henry David Thoreau

Wolfheart

  • Overaktiv Fur
  • ***
  • Innlegg: 254
  • AaooOOoooOOoooååh!
    • Vis profil
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #73 på: 14. mai, 2016, 12:39 »
Og ja; velkommen i klubben  [w-happy]
"Hvis en skapning ikke kan leve i pakt med sin sanne natur, så dør den - det samme gjør mennesket" - Henry David Thoreau

CaptWulf

  • Fur
  • *
  • Innlegg: 40
  • Boop
    • Vis profil
    • FA
Sv: Asbergersyndrom, ADHD, eller dysleksi.
« Svar #74 på: 14. mai, 2016, 14:23 »
Jeg har Tourettes med ADHD som det heter i diagnosen, altså Tourettes'en er sterkere enn ADHD'en. Også sosial angst da :/