Hei alle sammen:)
Så godt å se at der er en godt representert gjeng av norske furries også der ute, jeg har lurt på om dere finnes!
Jeg er Susanne, 25 år fra vestlandet, men jeg er også Vaskebjørn som er litt mer han enn hun. Det vil si, jeg har ikke blitt helt kjent med Vaskebjørn enda for han er ganske ny for meg. Vaskebjørn og jeg har snust på hverandre i et par måneder og jeg er veldig spent på hvem han utvikler seg til å bli.
Jeg har tidligere vært Ulv og Donkey i kortere perioder, men kun med ører og ikke med en egen persona i den forstand. Eller fursona som dere sier:) Det var et googlesøk som gjorde at jeg høsten 2009 snublet over fenomenet 'Furries' (det norske ordet 'Rufser' er helt konge!) og følte en umiddelbar connection i videoene av fursuitere. Særlig dem som er ute i bybildet og hilser på folk. Ingenting er som å bli klødd bak ørene av et vennligsinnet fremmed menneske

At det er noe som heter Furries er altså ganske nytt for meg, og det er litt derfor jeg er her på dette forumet. Jeg ble skikkelig inspirert av at det finnes en hel verden av mennesker som tar haler og pels på alvor! Derfor er Vaskebjørn mitt første eksperiment med en form for heldrakt, eller kanskje mer hel-pyjamas;) Ikke så mye pels, men mer every-day-use-fleece-suit med ører og øyne på hetta siden den på vestlandet må tåle litt vind og noen regndråper.. ;/

.
Jeg er veldig nysgjerrig og har lyst å høre historier fra fursuitere. Særlig om der er noen som er i ferd med å finne sin fursona, eller som har lyst til å dele tanker om hvordan de på et tidspunkt fant sin. Vaskebjørns beste og verste trekk er en umettelig trang til å vite mer!
