Jeg hadde en veldig.. merkelig drøm i natt i Ålesund, mens jeg var hos veninna mi.
Jeg drømte at jeg var i Ålesund og gikk en tur, ganske langt unna sentrum. Sola skinte, himmelen var blå og vinden var frisk, ganske herlig. Jeg gikk ut til et fyrtårn som stod der og satte meg på rekkverket og tenkte. Jeg har ikke hatt det så.. bra i det siste, og jeg pleier ofte og gå ut og tenke over livet, da. x3 Men uansett.
Himmelen ble gradvis blodrød, og mørke, tunge skyer som aske begynte og dekke for solen. Jeg husker ikke så mye, men vannet ble tjukt og svart som olje som etterhvert begynte og koke. Jeg ble veldig forskrekket, og snudde meg raskt for å gå hjemover til leiligheta til veninna mi.
.. lettere sagt enn gjort, "brygga" som leda ut til fyrtårnet smuldra opp og falt i oljehavet, så jeg var fanget. På andre siden ser jeg en mann stå, ganske ung alder. Type, 20-årene. Jeg vinker over til ham, men han bare står og ser på meg. Som om han nyter det. Håret hans var mellonlangt og blondt, litt skjegg og passe høy. Virker som han visste hvem jeg var, og at det var han som gjorde dette. Med vilje. Jeg har aldri sett fyren før, men..
Han gliser, og snur seg og går. Mens han er på vei bak to bygninger, transformerer han om til en rødrev og løper vekk. Han forsvinner, og jeg er alene. Igjen.
Jeg blir panisk, og trekker opp mobilen og ringer veninna mi, men deknina er død. Jeg snur meg mot veien jeg kom fra, og der står mannen igjen. Akkurat som han nekter meg å dra noen steder. Munnen hans beveger seg mens han ser på meg, og et vindkast sterkt som en storm blåser meg halveis overende slik at jeg nesten faller uti oljehavet som bobler under meg. Sliten og redd, prøver jeg og klatre opp igjen, men nå står mannen rett over meg. Type, Scar og Mufasa-scenario. Øynene hans lyser gult, og det blonde håret blåser i vinden mens han bare står over meg og gliser. Han hvisker igjen, noe på engelsk som jeg ikke husker, men noe om at jeg ikke burde leve eller noe. Så forsvinner han i vinden, mens "armer" fra det kokende oljehavet prøver å dra meg under. Jeg klarer på en eller annen magisk måte og kave meg opp igjen, med gripende brennmerker på bena. Jeg satte meg intill fyrtårnet, redd som jeg var, og knakk sammen i tårer. Nå dukker nok engang denne mannen opp. Han virker rasende denne gangen og sparker meg i magen, slik at jeg faller over på siden. Han snakket noe om hevn for noe jeg har gjort mot ham, også denne gangen på engelsk.
Jeg ser opp på han og skriker hvem han var og hva jeg har gjort. Jeg får intet svar, bare at han gliser igjen og sparker meg igjen, sånn at jeg nesten sitter på kanten av den lille delen av brygga som var igjen. Eneste jeg husker videre, er at jeg fikk høre "You ruined everything" og at han igjen sparket meg, og at jeg falt nedover mot oljehavet som slukte meg. Alt ble svart, og jeg våknet med tårer i øynene.
.. fortsatt gir denne drømmen ingen mening, men en ting var den. Forferdelig. >_<